Süleyman'In Özdeyişleri 28
1 Kötü kişi kendisini kovalayan olmasa bile kaçar, Doğrularsa genç aslan gibi yüreklidir.
Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.
2 Ayaklanan ülke çok başlı olur, Ama akıllı, bilgili kişi düzeni sağlar.
Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.
3 Yoksulu ezen yoksul, Ürünü harap eden sağanak yağmur gibidir.
Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.
4 Yasayı terk eden kötüyü över, Yerine getirense kötüye karşı çıkar.
Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.
5 Kötüler adaletten anlamaz, RAB'be yönelenlerse her yönüyle anlar.
Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.
6 Dürüst bir yoksul olmak, Yolsuzlukla zengin olmaktan yeğdir.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.
7 Kutsal Yasa'yı yerine getiren çocuk akıllıdır, Oburlarla arkadaşlık edense babasını utandırır.
Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.
8 Faiz ve tefecilikle malına mal katan kişi, Bunu yoksullara acıyan için biriktirir.
Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.
9 Yasaya kulağını tıkayanın Duası da iğrençtir.
Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.
10 Dürüst kişileri kötü yola saptıran Kendi kazdığı çukura düşer. İyiliği, özü sözü bir olanlar miras alacak.
Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.
11 Zengin kendini bilge sanır, Ama akıllı yoksul onun içini okur.
Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.
12 Doğruların zaferi coşkuyla kutlanır, Ama kötüler egemen olunca insan kaçacak yer arar.
Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.
13 Günahlarını gizleyen başarılı olmaz, İtiraf edip bırakansa merhamet bulur.
Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.
14 Günahtan çekinen ne mutludur! İnatçılık edense belaya düşer.
Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.
15 Yoksul halkı yöneten kötü kişi Kükreyen aslan, saldırgan ayı gibidir.
Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.
16 Gaddar önderin aklı kıttır; Haksız kazançtan nefret edense uzun ömürlü olur.
Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.
17 Adam öldürmekten vicdan azabı çeken, mezara dek kaçacaktır; Kimse ona yardım etmesin.
Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.
18 Alnı ak yaşayan kurtulur, Yolsuzluk yapan ansızın yıkıma uğrar.
Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.
19 Toprağını işleyenin ekmeği bol olur, Hayal peşinde koşansa yoksulluğa doyar.
Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.
20 Güvenilir kişi bolluğa erer, Zengin olmaya can atansa beladan kurtulamaz.
Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.
21 Hatır gözetmek iyi değildir, Çünkü insan bir lokma ekmek için bile suç işler.
Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.
22 Cimri servet peşinde koşar, Yoksulluğa uğrayacağını düşünmez.
I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.
23 Başkasını azarlayan sonunda Pohpohlayandan daha çok beğeni kazanır.
Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.
24 Annesini ya da babasını soymayı günah saymayan, Haydutla birdir.
Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.
25 Açgözlü kavga çıkarır, RAB'be güvenense bolluk içinde yaşar.
Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.
26 Kendine güvenen akılsızdır, Bilgece davranan güvenlikte olur.
Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.
27 Yoksula verenin eksiği olmaz, Yoksulu görmezden gelense bir sürü lanete uğrar.
Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.
28 Kötüler egemen olunca insan kaçacak yer arar, Ama kötüler yok olunca doğrular çoğalır.
Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.
