Süleyman'In Özdeyişleri 26
1 Yaz ortasında kar, hasatta yağmur uygun olmadığı gibi, Akılsıza da onur yakışmaz.
Som snø um sumaren og regn i skurden, so høver ikkje æra for ein dåre.
2 Öteye beriye uçuşan serçe Ve kırlangıç gibi, Hak edilmemiş lanet de tutmaz.
Som sporven flaksar burt og svala flyg, so råkar ikkje grunnlaus forbanning.
3 Ata kırbaç, eşeğe gem, Akılsızın sırtına da değnek gerek.
Svipa til hesten, taum til asnet, og ris til ryggen på dårar.
4 Akılsıza ahmaklığına göre karşılık verme, Yoksa sen de onun düzeyine inersin.
Svar ikkje dåren etter hans dårskap, so du ei skal verta lik han, du og!
5 Akılsıza ahmaklığına uygun karşılık ver, Yoksa kendini bilge sanır.
Svara dåren etter hans dårskap, so han ei skal tykkja han sjølv er vis!
6 Akılsızın eliyle haber gönderen, Kendi ayaklarını kesen biri gibi, Kendine zarar verir.
Føterne høgg han av seg, og vald fær han drikka, han som sender bod med ein dåre.
7 Akılsızın ağzında özdeyiş, Kötürümün sarkan bacakları gibidir.
Visne heng vanfør manns føter, so og ordtak i munnen på dårar
8 Akılsızı onurlandırmak, Taşı sapana bağlamak gibidir.
som å binda ein stein i slyngja, soleis er det å gjeva ein dåre æra.
9 Sarhoşun elindeki dikenli dal ne ise, Akılsızın ağzında özdeyiş de odur.
Som klungergrein i handi på drukken mann, so er ordtak i munnen på dårar.
10 Oklarını gelişigüzel fırlatan okçu neyse, Yoldan geçen akılsızı ya da sarhoşu ücretle tutan da öyledir.
Som ein skyttar som sårar alle, so er den som leiger dåren og kvar som fer framum.
11 Ahmaklığını tekrarlayan akılsız, Kusmuğuna dönen köpek gibidir.
Som hund som snur seg til si eigi spya, so er ein dåre som kjem att til narreskapen sin.
12 Kendini bilge gören birini tanıyor musun? Akılsız bile ondan daha umut vericidir.
Ser du ein mann som tykkjer sjølv at han er vis, då er det større von for dåren enn for honom.
13 Tembel, “Yolda aslan var, Sokaklarda aslan dolaşıyor” der.
Letingen segjer: «D’er villdyr på vegen, ei løva i gatorne.»
14 Menteşeleri üzerinde dönen kapı gibi, Tembel de yatağında döner durur.
Døri snur seg på gjengi, og letingen snur seg i sengi.
15 Tembel elini sahana daldırır, Yeniden ağzına götürmeye üşenir.
Stikk den late si hand i fatet, han evast med å ta ho upp til munnen att.
16 Tembel kendini, Akıllıca yanıt veren yedi kişiden daha bilge sanır.
Letingen tykkjest visare vera enn sju som gjev vituge svar.
17 Kendini ilgilendirmeyen bir kavgaya bulaşan kişi, Yoldan geçen köpeği kulaklarından tutana benzer.
Han triv i øyro på framumfarande hund, han som ryk upp i sinne for trætta som ikkje kjem han ved.
18 Ateşli ve öldürücü oklar savuran bir deli neyse, Komşusunu aldatıp, “Şaka yapıyordum” Diyen de öyledir.
Som ein galen som skyt med brennende pilar - drepande skot -
so er ein mann som svik sin næste og segjer: «Eg gjorde det berre på gaman.»
20 Odun bitince ateş söner, Dedikoducu yok olunca kavga diner.
Når veden tryt, so sloknar elden, er baktalar burte, stoggar striden.
21 Kor için kömür, ateş için odun neyse, Çekişmeyi alevlendirmek için kavgacı da öyledir.
Som kol vert til gløder og ved til eld, so kveikjer kranglaren kiv.
22 Dedikodu tatlı lokma gibidir, İnsanın ta içine işler.
Baktalar-ord er som lostemat, dei glid so godt ned i livet.
23 Okşayıcı dudaklarla kötü yürek, Sırlanmış toprak kaba benzer.
Som sylv-glasering på skålbrot er brennande lippor når hjarta er vondt.
24 Yüreği nefret dolu kişi sözleriyle niyetini gizlemeye çalışır, Ama içi hile doludur.
Med lipporne skaper ein uven seg til, men inni seg gøymer han svik.
25 Güzel sözlerine kanma, Çünkü yüreğinde yedi iğrenç şey vardır.
Gjer han seg blidmælt, tru honom ei, for sju slag styggedom bur i hans hjarta.
26 Nefretini hileyle örtse bile, Kötülüğü toplumun önünde ortaya çıkar.
Hatet dyl seg i svik, men lyt syna sin vondskap i folkemugen.
27 Başkasının kuyusunu kazan içine kendi düşer, Taşı yuvarlayan altında kalır.
Den som grev ei grav, skal stupa nedi, den som velter ein stein, skal få han yver seg att.
28 Yalancı dil incittiği kişilerden nefret eder, Yaltaklanan ağızdan yıkım gelir.
Den falske tunga hatar deim som ho hev krasa, og den sleipe munnen fører til fall.
