< Süleyman'In Özdeyişleri 19 >
1 Dürüst yaşayan bir yoksul olmak, Yalancı bir akılsız olmaktan yeğdir.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 Bilgisiz heves işe yaramaz, Acelecilik insanı yanılgıya düşürür.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 İnsanın ahmaklığı yaşamını yıkar, Yine de içinden RAB'be öfkelenir.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Zenginlik dost üstüne dost kazandırır. Oysa yoksulun dostu onu yüzüstü bırakır.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 Yalancı tanık cezasız kalmaz, Yalan soluyan kurtulamaz.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Birçokları önemli kişinin gözüne girmek Ve eli açık olanın dostu olmak ister.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 Yoksulun akrabaları bile onu sevmezse, Dostlarının ondan uzak duracağı daha da kesindir. Ne kadar yalvarsa ona yaklaşmazlar.
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 Sağduyulu olan canını sever, Aklı izleyen bolluğa kavuşur.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 Yalancı tanık cezasız kalmaz, Yalan soluyan yok olur.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Akılsızın gösterişli bir yaşam sürmesi uygun değilse, Kölelerin önderlere egemen olması Hiç uygun değildir.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 Sağduyulu kişi sabırlıdır, Kusurları hoş görmesi ona onur kazandırır.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 Kralın öfkesi genç aslanın kükreyişine benzer, Lütfuysa otların üzerine düşen çiy gibidir.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 Akılsız çocuk babasının başına beladır, Dırdır eden kadın sürekli damlayan su gibidir.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 Ev ve servet babadan mirastır, Ama sağduyulu kadın RAB'bin armağanıdır.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Tembellik insanı uyuşukluğa iter, Haylaz kişi de aç kalır.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 Tanrı buyruğuna uyan canını korur, Gitmesi gereken yolları umursamayan ölür.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 Yoksula acıyan kişi RAB'be ödünç vermiş olur, Yaptığı iyilik için RAB onu ödüllendirir.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Henüz umut varken çocuğunu eğit, Onun yıkımına neden olma.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 Huysuz insan cezasını çekmelidir. Onu bir kere kurtarsan da, hep aynı şeyi yapman gerekir.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Öğüde kulak ver, terbiyeyi kabul et ki, Ömrünün kalan kısmı boyunca bilge olasın.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 İnsan yüreğinde çok şey tasarlar, Ama gerçekleşen, RAB'bin amacıdır.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 İnsandan istenen vefadır, Yoksul olmak yalancı olmaktan yeğdir.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 RAB korkusu Doygun ve dertsiz bir yaşama kavuşturur.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 Tembel sahana daldırdığı elini Ağzına geri götürmek bile istemez.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 Alaycıyı döversen bön kişi ibret alır, Akıllı kişiyi azarlarsan bilgisine bilgi katar.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 Babasına saldıran, annesini kovan çocuk, Ailesinin utancı ve yüzkarasıdır.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Oğlum, uyarılara kulağını tıkarsan, Bilgi kaynağı sözlerden saparsın.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 Niyeti bozuk tanık adaletle eğlenir, Kötülerin ağzı fesatla beslenir.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Alaycılar için ceza, Akılsızların sırtı için kötek hazırdır.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.