Süleyman'In Özdeyişleri 13
1 Bilge kişi terbiye edilmeyi sever, Alaycı kişi azarlansa da aldırmaz.
En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 İyi insan ağzından çıkan sözler için ödüllendirilir, Ama hainlerin soluduğu zorbalıktır.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 Dilini tutan canını korur, Ama boşboğazın sonu yıkımdır.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 Tembel canının çektiğini elde edemez, Çalışkanın istekleriyse tümüyle yerine gelir.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 Doğru kişi yalandan nefret eder, Kötünün sözleriyse iğrençtir, yüzkarasıdır.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 Doğruluk dürüst yaşayanı korur, Kötülük günahkârı yıkar.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 Kimi hiçbir şeyi yokken kendini zengin gösterir, Kimi serveti çokken kendini yoksul gösterir.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 Kişinin serveti gün gelir canına fidye olur, Oysa yoksul kişi tehdide aldırmaz.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 Doğruların ışığı parlak yanar, Kötülerin çırası söner.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 Kibirden ancak kavga çıkar, Öğüt dinleyense bilgedir.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 Havadan kazanılan para yok olur, Azar azar biriktirenin serveti çok olur.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 Ertelenen umut hayal kırıklığına uğratır, Yerine gelen dilekse yaşam verir.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
13 Uyarılara kulak asmayan bedelini öder, Buyruklara saygılı olansa ödülünü alır.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
14 Bilgelerin öğrettikleri yaşam kaynağıdır, İnsanı ölüm tuzaklarından uzaklaştırır.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
15 Sağduyulu davranış saygınlık kazandırır, Hainlerin yoluysa yıkıma götürür.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
16 İhtiyatlı kişi işini bilerek yapar, Akılsız kişiyse ahmaklığını sergiler.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
17 Kötü ulak belaya düşer, Güvenilir elçiyse şifa getirir.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
18 Terbiye edilmeye yanaşmayanı Yokluk ve utanç bekliyor, Ama azara kulak veren onurlandırılır.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
19 Yerine getirilen dilek mutluluk verir. Akılsız kötülükten uzak kalamaz.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
20 Bilgelerle oturup kalkan bilge olur, Akılsızlarla dost olansa zarar görür.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
21 Günahkârın peşini felaket bırakmaz, Doğruların ödülüyse gönençtir.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
22 İyi kişi torunlarına miras bırakır, Günahkârın servetiyse doğru kişiye kalır.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
23 Yoksulun tarlası bol ürün verebilir, Ama haksızlık bunu alıp götürür.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
24 Oğlundan değneği esirgeyen, onu sevmiyor demektir. Seven baba özenle terbiye eder.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
25 Doğru kişinin yeterince yiyeceği vardır, Kötünün karnıysa aç kalır.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
