Ağitlar 5
1 Anımsa, ya RAB, başımıza geleni, Bak da utancımızı gör.
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Mülkümüz yabancılara geçti, Evlerimiz ellere.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 Öksüz kaldık, babasız, Annelerimiz dul kadınlara döndü.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 Suyumuzu parayla içtik, Odunumuzu parayla almak zorunda kaldık.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 Bizi kovalayanlar ensemizde, Yorgun düştük, rahatımız yok.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 Ekmek için Mısır'a, Asur'a el açtık.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Atalarımız günah işledi, Ama artık onlar yok; Suçlarının cezasını biz yüklendik.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Köleler üstümüzde saltanat sürüyor, Bizi ellerinden kurtaracak kimse yok.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 Çöldeki kılıçlı haydutlar yüzünden Ekmeğimizi canımız pahasına kazanıyoruz.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Kıtlığın yakıcı sıcağından Derimiz fırın gibi kızardı.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 Siyon'da kadınların, Yahuda kentlerinde erden kızların ırzına geçtiler.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 Önderler ellerinden asıldı, Yaşlılar saygı görmedi.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 Değirmen taşını gençler çevirdi, Çocuklar odun yükü altında tökezledi.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 Yaşlılar kent kapısında oturmaz oldu, Gençler saz çalmaz oldu.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 Yüreğimizin sevinci durdu, Oyunumuz yasa döndü.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 Taç düştü başımızdan, Vay başımıza! Çünkü günah işledik.
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 Bu yüzden yüreğimiz baygın, Bunlardan ötürü gözlerimiz karardı.
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 Viran olan Siyon Dağı'nın üstünde Çakallar geziyor!
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 Ama sen, sonsuza dek tahtında oturursun, ya RAB, Egemenliğin kuşaklar boyu sürer.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Niçin bizi hep unutuyorsun, Neden bizi uzun süre terk ediyorsun?
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Bizi kendine döndür, ya RAB, döneriz, Eski günlerimizi geri ver.
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 Bizi büsbütün attıysan, Bize çok öfkelenmiş olmalısın.
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
