Eyüp 41

1 “Livyatan'ı çengelle çekebilir misin, Dilini halatla bağlayabilir misin?

Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?

2 Burnuna sazdan ip takabilir misin, Kancayla çenesini delebilir misin?

Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

3 Yalvarıp yakarır mı sana, Tatlı tatlı konuşur mu?

Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

4 Seninle antlaşma yapar mı, Onu ömür boyu köle edesin diye?

Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

5 Kuşla oynar gibi onunla oynayabilir misin, Hizmetçilerin eğlensin diye ona tasma takabilir misin?

Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

6 Balıkçılar onun üzerine pazarlık eder mi? Tüccarlar aralarında onu böler mi?

Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

7 Derisini zıpkınlarla, Başını mızraklarla doldurabilir misin?

Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

8 Elini üzerine koy da, çıkacak çıngarı gör, Bir daha yapmayacaksın bunu.

Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

9 Onu yakalamak için umutlanma, Görünüşü bile insanın ödünü patlatır.

Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.

10 Onu uyandıracak kadar yürekli adam yoktur. Öyleyse benim karşımda kim durabilir?

Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?

11 Kim benden hesap vermemi isteyebilir? Göklerin altında ne varsa bana aittir.

Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.

12 “Onun kolları, bacakları, Zorlu gücü, güzel yapısı hakkında Konuşmadan edemeyeceğim.

Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.

13 Onun giysisinin önünü kim açabilir? Kim onun iki katlı zırhını delebilir?

Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?

14 Ağzının kapılarını açmaya kim yeltenebilir, Dehşet verici dişleri karşısında?

Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.

15 Sımsıkı kenetlenmiştir Sırtındaki sıra sıra pullar,

Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.

16 Öyle yakındır ki birbirine Aralarından hava bile geçmez.

De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.

17 Birbirlerine geçmişler, Yapışmış, ayrılmazlar.

Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.

18 Aksırması ışık saçar, Gözleri şafak gibi parıldar.

Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.

19 Ağzından alevler fışkırır, Kıvılcımlar saçılır.

Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.

20 Kaynayan kazandan, Yanan sazdan çıkan duman gibi Burnundan duman tüter.

Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.

21 Soluğu kömürleri tutuşturur, Alev çıkar ağzından.

Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.

22 Boynu güçlüdür, Dehşet önü sıra gider.

På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.

23 Etinin katmerleri birbirine yapışmış, Sertleşmiş üzerinde, kımıldamazlar.

Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.

24 Göğsü taş gibi serttir, Değirmenin alt taşı gibi sert.

Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.

25 Ayağa kalktı mı güçlüler dehşete düşer, Çıkardığı gürültüden ödleri patlar.

Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

26 Üzerine gidildi mi ne kılıç işler, Ne mızrak, ne cirit, ne de kargı.

Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.

27 Demir saman gibi gelir ona, Tunç çürük odun gibi.

Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.

28 Oklar onu kaçırmaz, Anız gibi gelir ona sapan taşları.

Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.

29 Anız sayılır onun için topuzlar, Vınlayan palaya güler.

Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.

30 Keskin çömlek parçaları gibidir karnının altı, Düven gibi uzanır çamura.

På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.

31 Derin suları kaynayan kazan gibi fokurdatır, Denizi merhem çömleği gibi karıştırır.

Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.

32 Ardında parlak bir iz bırakır, İnsan enginin saçları ağarmış sanır.

Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.

33 Yeryüzünde bir eşi daha yoktur, Korkusuz bir yaratıktır.

Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.

34 Kendini büyük gören her varlığı aşağılar, Gururlu her varlığın kralı odur.”

Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.