Sakalaia 3
1 Pea naʻa ne fakahā kiate au ʻa Siosiua, ko e taulaʻeiki lahi, ʻoku tuʻu ʻi he ʻao ʻoe ʻāngelo ʻa Sihova; pea tuʻu ʻa hono fili ko Sētane ʻi hono potu toʻomataʻu, ko hono tukuakiʻi.
So let han meg sjå Josva, øvstepresten. Han stod framfor Herrens engel, og ved høgre sida hans stod Satan og vilde klaga honom.
2 Pea naʻe pehē ʻa Sihova kia Sētane, “ʻE Sētane ke valokiʻi koe ʻe Sihova, ʻio, ʻa Sihova ʻaia kuo ne fili ʻa Selūsalema, ke ne valokiʻi koe! ʻIkai ko e potupotuʻi afi eni, kuo hamusi mai mei he afi?”
Men Herren sagde til Satan: «Herren skal skjella deg ut, Satan! Herren skal skjella deg ut, han som hev valt ut Jerusalem! Er ikkje denne ein brand som er berga ut or elden?»
3 Ka ko eni, naʻe kofuʻaki ʻa Siosiua ʻae ngaahi kofu fakalielia, ʻi heʻene tuʻu ʻi he ʻao ʻoe ʻāngelo.
Men Josva var klædd i skitne klæde der han stod framfor engelen.
4 Pea naʻe lea ia kiate kinautolu naʻe tutuʻu ʻi hono ʻao, ʻo pehē, “Vete meiate ia ʻae ngaahi kofu fakalielia;” pea naʻa ne pehē kiate ia, “Vakai, kuo u pule ke mole atu meiate koe ʻa hoʻo ngaahi hia, pea te u totongi mo fakakofuʻaki koe ʻae kofu foʻou.”
Då tok engelen til ords og sagde til deim som stod framfor honom: «Tak av honom dei skitne klædi!» Og til honom sjølv sagde han: «Sjå, eg hev teke burt syndeskuldi di, og no skal du klædast i høgtidsbunad.»
5 Pea ne u pehē, “Tuku ke nau ʻai ki hono ʻulu ʻae pale fakasanisani; pea ko ia naʻa nau ʻai ha pale fakasanisani ki hono ʻulu, pea naʻe ʻai mo e ngaahi kofu kiate ia. Pea naʻe tuʻu ofi ai ʻae ʻāngelo ʻa Sihova.
Då sagde eg: «Å, set ei rein huva på hovudet hans!» Og dei sette den reine huva på hovudet hans og hadde på honom klædi, medan Herrens engel stod der.
6 Pea naʻe fakapapau mai ʻe he ʻāngelo ʻa Sihova kia Siosiua, ʻo pehē,
Og Herrens engel vitna for Josva og sagde:
7 ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau; “Kapau te ke ʻeveʻeva ʻi hoku ngaahi hala, pea kapau te ke fai ki heʻeku fekau, pehē, te ke toki fakamaau foki ʻi hoku fale, pea te ke tauhi foki ʻa hoku ngaahi lotoʻā, pea te u vaheʻi ha ngaahi potu ke ke ʻeveʻeva fakataha ai mo kinautolu ʻoku tau tutuʻu ai ni.
«So segjer Herren, allhers drott: Dersom du gjeng på mine vegar og held mine fyresegner, so skal du både få styra mitt hus og vakta mine fyregardar, og eg skal gjeva deg lov til å ferdast millom desse som her stend.
8 Fanongo eni, ʻE Siosiua ko e taulaʻeiki lahi, ʻaa koe, mo hoʻo kaunga ngāue ʻoku nofo ʻi ho ʻao: he ko e kau tangata ʻoku fai ki ai ʻae ofo; he vakai, te u fakahā ʻeau ʻa ʻeku tamaioʻeiki ko e VAA.
Høyr no, Josva, du øvsteprest! Du og dine felager som sit her framfyre deg, skal vera teikn og fyrebod; for sjå, eg vil lata tenaren min, Renning koma.
9 Koeʻuhi, vakai ki he maka ʻaia kuo u ʻai ʻi he ʻao ʻo Siosiua; ʻe ʻi he maka ʻe taha ʻae mata ʻe fitu; vakai te u tongi ʻeau ʻae tongi ʻe fai ki ai, ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, ‘pea te u ʻave ʻae angahala ʻae fonua ko ia ʻi he ʻaho pe taha.’
For sjå, den steinen som eg hev lagt framfor Josva - på denne eine steinen vaker sju augo - på denne steinen ritar eg innskrifti som høyrer til, segjer Herren, allhers drott, og eg taka burt syndeskuldi åt dette landet på ein einaste dag.
10 ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, ‘ko e ʻaho ko ia ʻe feuiʻaki ʻae tangata taki taha ki hono kaungāʻapi ʻi he lolo vaine mo e lolo fiki.’”
På den dagen, segjer Herren, allhers drott, skal kvar og ein av dykk kunna beda venen sin til gjestebod under vintreet og fiketreet.»
