Sakalaia 12
1 ʻOku pehē ʻe Sihova, ko e tala mamafa, ʻae folofola ʻa Sihova ki ʻIsileli, ko ia ia ʻoku folahi atu ʻae ngaahi langi, mo ne ʻai ʻae tuʻunga ʻo māmani, pea ne ngaohi ʻe ia ʻae laumālie ʻoe tangata ʻi loto ʻiate ia.
Dette utsagn er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre:
2 “Vakai, te u ngaohi ʻa Selūsalema, ko e ipu fakailifia, ki he kakai kotoa pē ʻoku takatakai ʻiate ia, ʻoka nau ka kāpui ʻa Selūsalema, mo Siuta foki.
Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt.
3 Pea ʻi he ʻaho ko ia te u ngaohi ʻa Selūsalema, ko e maka fakamāfasia ki he kakai kotoa pē: ko kinautolu kotoa pē te nau fua ia, te nau makafokafo ai, neongo ha tānaki fakataha ʻae kakai kotoa pē ʻo māmani ke tauʻi ia.”
Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.
4 ʻOku pehē ʻe Sihova, “ʻI he ʻaho ko ia te u tā ʻaki ʻae fakailifia, ʻae hoosi kotoa pē, pea tā ʻaki ʻae faha, ʻaia ʻoku heka ki ai: te u fakaʻā hoku mata ki he fale ʻo Siuta, pea taaʻi ke kui ʻae hoosi kotoa pē ʻae kakai.
På den dag, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd; men over Judas hus vil jeg oplate mine øine, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet.
5 Pea ʻe pehē ʻe he kau pule ʻi Siuta ʻi honau loto, ‘ʻE mālohi ʻae kakai ʻo Selūsalema, koeʻuhi ko Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko honau ʻOtua.’”
Og Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte: Vår styrke er Jerusalems innbyggere ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud.
6 “ʻI he ʻaho ko ia te u ngaohi ʻae kau pule ʻi Siuta, ke tatau mo e ʻaiʻanga afi ʻi he loto fefie, pea hangē ko e tūhulu vela ʻi he ū koane; he tenau fakaʻauha takatakai ʻae kakai ʻi he nima toʻomataʻu, pea mo e toʻohema: pea ʻe toe kakai ʻa Selūsalema ʻi hono potu pe ʻoʻona, ʻio, ʻi Selūsalema.
På den dag vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellem vedtrær og et ildbluss blandt kornbånd, og de skal fortære alle folkene rundt omkring, til høire og til venstre; og Jerusalem-folket skal fremdeles bli på sitt sted, i Jerusalem.
7 ʻE fuofua fakamoʻui ʻe Sihova ʻae ngaahi fale fehikitaki ʻo Siuta, koeʻuhi ke ʻoua naʻa vikiviki mai kia Siuta ʻae nāunau ʻoe fale ʻo Tevita, mo e nāunau ʻoe kakai ʻo Selūsalema.
Og Herren skal frelse Judas telter først, forat ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda.
8 ʻI he ʻaho ko ia ʻe maluʻi ʻe Sihova ʻae kakai ʻo Selūsalema; pea ko ia ʻoku vaivai ʻiate kinautolu ʻi he ʻaho ko ia, ʻe hangē ia ko Tevita; pea hangē ko e ʻOtua ʻae fale ʻo Tevita, ʻo hangē ko e ʻāngelo ʻa Sihova ʻi honau ʻao.
På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere, og den iblandt dem som snubler, skal på den dag være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
9 “Pea ʻe hoko ʻo pehē ʻi he ʻaho ko ia, te u kumi ke fakaʻauha ʻae puleʻanga kotoa pē ʻoku haʻu ke tauʻi ʻa Selūsalema.
Og på den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar mot Jerusalem.
10 Pea te u lilingi ki he fale ʻo Tevita, pea ki he kakai ʻo Selūsalema, ʻae laumālie ʻoe ʻofa, pea mo e faʻa lotu: pea te nau sio kiate au ʻaia kuo nau hokaʻi, pea te nau tangi koeʻuhi ko ia, ʻo hangē ha taha ʻoku tēngihia ʻa hono foha naʻe taha pe, pea te ne mamahi lahi koeʻuhi ko ia, ʻo hangē ko e mamahi koeʻuhi ko e ʻolopoʻou.
Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens ånd, og de skal skue op til mig som de har gjennemstunget; og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte.
11 ʻE ai ʻae tangilāulau lahi ʻi Selūsalema, ʻi he ʻaho ko ia, ʻo hangē ko e tangilāulau ʻa Hatatilimoni ʻi he teleʻa ko Mekitoni.
På den dag skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon i Megiddons dal.
12 Pea ʻe tangi ʻae fonua, pea fai taki taha ʻe he faʻahinga; ko e faʻahinga ʻoe fale ʻo Tevita maʻana, pea mo honau ngaahi uaifi maʻanautolu; ko e faʻahinga ʻoe fale ʻo Natani maʻana, pea mo honau ngaahi uaifi maʻanautolu;
Og landet skal sørge, hver slekt for sig, Davids huses slekt for sig og deres kvinner for sig, Natans huses slekt for sig og deres kvinner for sig,
13 Ko e faʻahinga ʻoe fale ʻo Livai maʻana, pea mo honau ngaahi uaifi maʻanautolu; ko e faʻahinga ʻo Simei maʻana, pea mo honau ngaahi uaifi maʻanautolu;
Levis huses slekt for sig og deres kvinner for sig, sime'ittenes slekt for sig og deres kvinner for sig,
14 Pea mo e ngaahi faʻahinga ʻoku toe, ko e taki taha maʻana ʻi hono faʻahinga, pea mo honau ngaahi uaifi maʻanautolu.
og likeså alle de andre slekter, hver slekt for sig og deres kvinner for sig.
