Hiva ʻa Solomone 1
1 Ko e fungani ʻoe hiva ʻa Solomone.
Høisangen av Salomo.
2 Tuku ke ne ʻumaʻaki kiate au ʻae ngaahi ʻuma ʻa hono ngutu: he ʻoku lelei hake hoʻo ʻofa ʻi he uaine.
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 ʻOku tatau ho huafa mo e lilingi atu ʻae lolo kakala, koeʻuhi ko e namu lelei ʻo hoʻo ngaahi meʻa tākai, pea ko ia ʻoku ʻofa ai ʻae kau tāupoʻou kiate koe.
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
4 Toho au, pea te mau lele atu kiate koe: kuo ʻomi au ʻe he tuʻi ki hono ngaahi potu fale: te mau fiefia mo nekeneka ʻiate koe, pea te mau tokanga lahi hake kiate koe ʻi he uaine: ʻoku ʻofa kiate koe ʻae angatonu.
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
5 ʻE ngaahi ʻofefine ʻo Selūsalema, ʻoku ou ʻuliʻuli ʻo hangē ko e ngaahi fale fehikitaki ʻo Keta, kae matamatalelei ʻo hangē ko e ngaahi puipui ʻi he fale ʻo Solomone.
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
6 ʻOua naʻa sio mai kiate au koeʻuhi ʻoku ou ʻuliʻuli, koeʻuhi kuo sio hifo ʻae laʻā kiate au: naʻe ʻita kiate au ʻae fānau ʻa ʻeku faʻē; naʻa nau ngaohi au ko e tauhi ki he ngaahi ngoue vaine; ka ko ʻeku ngoue vaine ʻaʻaku kuo ʻikai te u tauhi ia.
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 ʻA koe, ʻoku ʻofa ki ai hoku laumālie, fakahā mai kiate au ʻae potu ʻoku ke fafanga ai, ʻae potu ʻoku ke pule ke malolō ai ʻa hoʻo fanga manu ʻi he hoʻatāmālie: he ko e hā te u hoko ai ke u tatau mo ha taha ʻoku afe ki he fanga manu ʻa ho kaungāʻapi?
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 Kapau ʻoku ʻikai te ke ʻilo, ʻa koe ʻoku hoihoifua lahi ʻi he kau fefine kotoa pē, ʻalu pe ʻi ho hala, ʻi he ʻalunga ʻoe fanga manu, pea ke fafanga hoʻo ngaahi ʻuhikiʻi kosi ʻi he fale fehikitaki ʻoe kau tauhimanu.
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 ʻA hoku ʻofaʻanga, kuo u fakatatau koe ki he fanga hoosi ʻi he ngaahi saliote ʻo Felo.
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
10 Kuo fakamatamatalelei ho kouʻahe ʻaki ʻae tuinga [mataʻitofe], mo ho kia ʻaki ʻae ngaahi kahoa [koula].
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
11 Te mau ngaohi ʻaki ʻae koula ho ngaahi kapaʻi kofu, mo puleʻi ʻaki ia ʻae siliva.
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 Lolotonga ʻae nofo ʻae tuʻi ʻi hono keinangaʻanga ʻoku namu kakala atu ʻeku naatosi.
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 ʻOku hangē ko e ʻu kakala ʻa hoku ʻofaʻanga kiate au, pea ʻe tokoto ia ki hoku fatafata ʻi he pō ʻo ʻaho.
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
14 ʻOku tatau kiate au ʻa hoku ʻofaʻanga mo e fuhi saipalesi ʻi he ngaahi ngoue vaine ʻi Eniketi.
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
15 Vakai, ʻoku ke hoihoifua ʻa koe ʻoku ou ʻofa ai; vakai, ʻoku ke hoihoifua ʻoku ke maʻu ʻae mata ʻoe lupe.
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
16 Vakai, ʻoku ke toulekeleka, ʻE hoku ʻofaʻanga, ʻio, mo fakaʻofoʻofa; pea ʻoku laumaʻuiʻui foki hota tokotoʻanga.
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
17 Ko e ngaahi ʻalanga ʻo hota fale ko e sita, pea ʻoku ʻato ʻaki ʻae saipalesi.
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
