< Fakahā 5 >
1 Pea ne u mamata ʻi he nima toʻomataʻu ʻo ia naʻe nofo ʻi he nofoʻa fakaʻeiʻeiki ʻae tohi kuo tohi ʻi loto mo tuʻa, pea fakamaʻu ʻaki ʻae meʻa fakamaʻu ʻe fitu.
Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl.
2 Pea ne u mamata ki ha ʻāngelo mālohi, ʻoku kalanga ʻaki ʻae leʻo lahi, “Ko hai ʻoku taau ke toʻo ʻae tohi, mo vete hono ngaahi meʻa fakamaʻu ʻo ia?”
Og jeg så en veldig engel, som ropte med høi røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?
3 Pea naʻe ʻikai ha tokotaha ʻi he langi, pe ʻi māmani, pe ʻi lalo ʻi māmani, ʻoku faʻa fai ke toʻo ʻae tohi, pe ke mamata ki ai.
Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den.
4 Pea ne u tangi lahi, koeʻuhi naʻe ʻikai ke ʻiloʻi ha taha ʻoku taau ke ne toʻo mo lau ʻae tohi, pe ke mamata ki ai.
Da gråt jeg sårt fordi ingen blev funnet verdig til å åpne boken eller se i den.
5 Pea pehē ʻe ha tokotaha ʻoe kau mātuʻa kiate au, “ʻOua ʻe tangi: vakai, ko e Laione ʻoe faʻahinga ʻo Siuta, ko e Aka ʻo Tevita, kuo ne lavaʻi ke ne toʻo ʻae tohi, pea ke vete ʻa hono meʻa fakamaʻu ʻe fitu.”
Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den.
6 Pea ne u mamata, pea vakai, ʻi he haʻohaʻonga ʻoe nofoʻa fakaʻeiʻeiki mo e meʻa moʻui ʻe fā, pea ʻi he haʻohaʻonga ʻoe kau mātuʻa, naʻe tuaʻā e Lami ʻo hangē kuo tāmateʻi, kuo fitu ʻae nifo ʻi hono ʻulu, mo e mata ʻe fitu, ʻaia ko e Laumālie ʻe Fitu ʻoe ʻOtua ʻoku fekau atu ki māmani kotoa pē.
Og jeg så midt imellem tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øine, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden.
7 Pea naʻe haʻu ia, ʻo ne toʻo ʻae tohi mei he nima toʻomataʻu ʻo ia naʻe nofo ʻi he nofoʻa fakaʻeiʻeiki.
Og det kom og tok den av hans høire hånd som satt på tronen.
8 Pea ʻi heʻene toʻo ʻae tohi, naʻe fakafoʻohifo ʻi he ʻao ʻoe Lami ʻae meʻa moʻui ʻe fā mo e kau mātuʻa ʻe toko uofulu ma toko fā, naʻa nau taki taha ʻae haʻape, mo e hina koula kuo pito ʻi he meʻa namu kakala, ʻaia ko e ngaahi lotu ʻoe kakai māʻoniʻoni.
Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner,
9 Pea naʻa nau hiva ʻaki ʻae hiva foʻou, ʻo pehē, “ʻOku taau mo koe ke toʻo ʻae tohi, Pea ke vete hono ngaahi meʻa fakamaʻu ʻo ia: He naʻe tāmateʻi koe, Pea kuo ke huhuʻi ʻae kakai ʻaki ho taʻataʻa ki he ʻOtua, Mei he faʻahinga, mo e lea, mo e kakai, mo e puleʻanga kotoa pē.
og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du blev slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,
10 Pea kuo ke ngaohi ʻakinautolu ko e ngaahi tuʻi mo e kau taulaʻeiki ki homau ʻOtua: Pea te nau pule ʻi he maama.”
og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden!
11 Pea ne u vakai, pea u fanongo ki he leʻo ʻoe kau ʻāngelo tokolahi naʻe tuʻu takatakai ʻi he nofoʻa fakaʻeiʻeiki mo e ngaahi meʻa moʻui mo e kau mātuʻa: pea ko honau lau ko e ngaahi toko mano lauʻi ngaahi mano, mo e ngaahi toko afe lauʻi ngaahi toko afe;
Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen,
12 ʻOku nau pehē, ʻaki ʻae leʻo lahi, “ʻOku taau mo e Lami naʻe tāmateʻi Ke tuku kiate ia ʻae māfimafi, mo e koloa, mo e poto, Mo e mālohi, mo e fakaʻapaʻapa, mo e ongoongolelei, mo e fakafetaʻi.”
og de sa med høi røst: Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!
13 Pea ne u fanongo ki he ngaahi meʻa kotoa pē ʻaia ʻoku ʻi he langi, pea ʻi he māmani, pea ʻi lalo ʻi māmani, pea mo ia ʻoku ʻi he tahi, pea mo kinautolu kotoa pē ʻoku ʻi ai, naʻa nau pehē, “Ke ʻiate ia ʻoku nofo ʻi he nofoʻa fakaʻeiʻeiki, pea ki he Lami, ʻae fakafetaʻi, mo e fakaʻapaʻapa, mo e ongoongolelei, mo e māfimafi, ʻo taʻengata pea taʻengata.” (aiōn )
Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet. (aiōn )
14 Pea naʻe pehē ʻe he meʻa moʻui ʻe fā, “ʻEmeni.” Pea naʻe fakafoʻohifo ʻae mātuʻa ʻe toko uofulu ma toko fā, ʻo hū kiate ia ʻoku moʻui ʻo taʻengata pea taʻengata.
Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilbad.