Fakahā 16
1 Pea ne u fanongo ki he leʻo lahi mei he fale tapu, naʻe pehē ki he ʻāngelo ʻe toko fitu, “Mou ʻalu atu, ʻo lilingi ʻae ngaahi hina ʻoe houhau ʻoe ʻOtua ki he fonua.”
Jeg hørte en kraftig stemme fra Det aller helligste i templet si til de sju englene:”Gå og tøm de sju skålene med Guds sinne ut over jorden.”
2 Pea naʻe ʻalu ʻae ʻuluaki, ʻo ne lilingi ʻene hina ki he fonua; pea tō ai ʻae pala kovi mo fakamamahi ki he kakai naʻa nau maʻu ʻae fakaʻilonga ʻoe manu fekai, mo kinautolu naʻa nau hū ki hono fakatātā.
Da gikk den første engelen bort og tømte skålen sin over jorden. Fryktelige og plagsomme byller slo ut på dem som bar udyrets merke og tilba bildet av udyret.
3 Pea naʻe lilingi ʻe hono ua ʻoe ʻāngelo ʻa ʻene hina ki he tahi; pea naʻe liliu ai ia ke hangē ko e toto ʻo ha taha kuo mate: pea naʻe mate ai ʻae meʻa moʻui kotoa pē naʻe ʻi he tahi.
Den andre engelen tømte skålen sin over havet. Vannet ble som blodet fra et dødt menneske, og alt som levde i sjøen, døde.
4 Pea naʻe lilingi ʻe hono tolu ʻoe ʻāngelo ʻa ʻene hina ki he ngaahi vaitafe mo e ngaahi matavai ʻoe ngaahi vai; pea naʻe liliu ai ia ko e toto.
Den tredje engelen tømte skålen sin over elvene og vannkildene. De ble også forandret til blod.
5 Pea ne u ongoʻi ʻae ʻāngelo ʻoe ngaahi vai, naʻe pehē ʻe ia, “ʻOku ke angatonu mo māʻoniʻoni, ʻe ʻEiki, ʻOku ke ʻi ai ni, pea naʻa ke ʻi ai, Koeʻuhi kuo ke fakamaau ʻo pehē ni.
Så hørte jeg at engelen som hadde makten over vannet sa:”Rettferdig er du som er til og alltid har vært, du Hellige som har felt denne dommen.
6 He kuo nau lilingi ʻae toto ʻoe kakai māʻoniʻoni mo e kau palōfita, Pea kuo ke ʻatu kiate kinautolu ʻae toto ke inu; He ʻoku taau mo kinautolu.
Innbyggerne på jorden har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de menneskene som tilhører deg. De har latt blodet deres renne på jorden. Derfor har du gitt dem blod å drikke. Dette er straffen de har fortjent.”
7 Pea ne u fanongo ki he tokotaha, naʻe pehē mai mei he ʻesifeilaulau, “Ko e moʻoni, ʻe ʻEiki, ko e ʻOtua Māfimafi, ʻoku angatonu mo māʻoniʻoni ʻa hoʻo ngaahi fakamaau.”
Jeg hørte en stemme fra alteret i templet si:”Ja, Herre Gud, du som har all makt, dine dommer er sanne og rettferdige.”
8 Pea naʻe lilingi ʻe hono fā ʻoe ʻāngelo ʻa ʻene hina ki he laʻā; pea naʻe tuku kiate ia ke ne fakamangia ʻaki ʻae afi ʻae kakai.
Den fjerde engelen tømte skålen sin over solen. Solen fikk tillatelse til å svi menneskene med sin ild.
9 Pea naʻe mangia ʻo vela lahi ʻae kakai, ʻonau lauʻikovi ʻae huafa ʻoe ʻOtua, ʻaia ʻoku ne puleʻi ʻae ngaahi malaʻia ni: pea naʻe ʻikai te nau fakatomala ke nau fakamālō ai kiate ia.
Da menneskene ble brent av den voldsomme heten fra solen, forbannet de Gud som hadde makt til å sende slike plager. Ingen angret synden sin, vendte om til Gud og ga ham æren.
10 Pea naʻe lilingi ʻe hono nima ʻoe ʻāngelo ʻa ʻene hina ki he nofoʻanga ʻoe manu fekai; pea naʻe pito hono puleʻanga ʻi he fakapoʻuli; pea nau ngūngū honau ʻelelo ʻi he mamahi,
Så tømte den femte engelen skålen sin over udyrets maktsentrum. Da ble hans rike dekket av mørke. Menneskene bet tungene sine i biter av smerte.
11 Mo nau lauʻikovi ʻae ʻOtua ʻoe langi, koeʻuhi ko ʻenau ngaahi mamahi mo honau ngaahi pala, ka naʻe ʻikai te nau fakatomala ʻi heʻenau ngaahi ngāue.
De forbannet Gud i himmelen for sine plager og byller, men de angret ikke sine onde handlinger og vendte om til Gud.
12 Pea naʻe lilingi ʻe hono ono ʻoe ʻāngelo ʻa ʻene hina ki he vaitafe lahi ko ʻIufaletesi; pea naʻe fakamamaha hono vai ʻoʻona, koeʻuhi ke teuteu ʻae hala ʻoe ngaahi tuʻi mei he potu hahake.
Den sjette engelen tømte skålen sin over den store elven Eufrat. Den tørket ut, slik at veien lå åpen for makthaverne fra Østen.
13 Pea ne u mamata ko e laumālie ʻuli ʻe toko tolu, naʻe hangē ko e fanga poto, naʻe haʻu mei he ngutu ʻoe fuʻu ngata, mo e ngutu ʻoe manu fekai, mo e ngutu ʻoe palōfita loi.
Jeg så tre onde ånder som så ut som padder. De kom fram fra draken sin munn, av udyret sin munn og av den falske profeten sin munn.
14 He ko e ngaahi laumālie ʻakinautolu ʻoe kau tēvolo, ʻoku fai ʻae ngaahi mana, ʻoku ʻalu atu ki he ngaahi tuʻi ʻoe fonua pea mo māmani kotoa pē, ke tānaki ʻakinautolu ki he tau ʻoe ʻaho lahi ko ia ʻoe ʻOtua Māfimafi.
Disse demoniske åndene som kan utføre mirakler, gikk ut til alle verdens makthavere og overtalte dem til å samle seg til kamp mot Herren Jesus på den store dagen, da Gud, som har all makt, skal dømme verden.
15 “Vakai, ʻoku ou haʻu ʻo hangē ha kaihaʻa. ʻOku monūʻia ia ʻoku leʻo, pea tauhi hono ngaahi kofu, telia naʻa ʻalu telefua, pea nau mamata ki heʻene mā.”
”Lytt”, sier Jesus:”Jeg kommer uventet som en tyv om natten! Lykkelig er den som holder seg våken og har klærne sine parat, slik at han ikke behøver gå naken og skamfull når de han møter, ser ham.”
16 Pea naʻa ne tānaki ʻakinautolu ki he potu ʻoku ui ʻi he lea fakaHepelū ko Amaketone.
De onde åndene samlet alle verdens makthavere på det stedet som på hebraisk blir kalt Harmageddon.
17 Pea naʻe lilingi ʻe hono fitu ʻoe ʻāngelo ʻa ʻene hina ki he ʻatā; pea naʻe ongo mai ʻae leʻo lahi mei he fale tapu ʻi he langi, mei he nofoʻa fakaʻeiʻeiki, ʻoku pehē mai, “Kuo fai ia.”
Til slutt tømte den sjuende engelen skålen sin over luften. Da hørte jeg en kraftig stemme fra tronen i Det aller helligste i templet, og den sa:”Det er skjedd!”
18 Pea naʻe ai ʻae ngaahi leʻo, mo e mana, mo e ʻuhila; pea naʻe ai ʻae mofuike lahi, naʻe ʻikai hano tatau talu ʻae nofo ʻoe kakai ʻi māmani, ʻae fuʻu mofuike, kuo pehē hono fakamanavahē mo lahi.
Det lynte, drønnet av torden og ble et stort jordskjelv som var så kraftig at ingen noen gang sett noe tilsvarende.
19 Pea naʻe vahe tolu ʻae kolo lahi, pea naʻe hinga ʻae ngaahi kolo ʻoe ngaahi puleʻanga: pea naʻe manatuʻi ʻa Papilone lahi ʻi he ʻao ʻoe ʻOtua, ke ʻatu ki ai ʻae ipu ʻoe uaine kakaha ʻo hono houhau.
Den store byen ble kløvd i tre deler. Mange byer rundt om i verden styrtet sammen. Gud glemte ikke den store byen Babylon og syndene som florerte, og lot byen tømme begeret med hans glødende vredes vin.
20 Pea naʻe puna atu ʻae motu kotoa pē, pea ʻikai ʻiloʻi ʻae ngaahi moʻunga.
Alle øyene forsvant, og fjellene var borte.
21 Pea naʻe tō ʻae ʻuhamaka lahi mei he langi ki he kakai, ʻo taki taha mamafa [ʻae foʻi maka ]ʻo tatau mo e taleniti: pea naʻe lauʻikoviʻi ʻae ʻOtua ʻe he kakai koeʻuhi ko e malaʻia ʻoe ʻuhamaka; he ko e malaʻia ko ia ko e meʻa lahi ʻaupito.
Det falt enorme hagl på omkring 40 kilo fra himmelen ned over jorden. Menneskene forbannet Gud for haglene, etter som katastrofen var en så fryktelig pine.
