Saame 94
1 ʻE Sihova ko e ʻOtua, ʻoku ʻaʻau ʻae totongi; ʻE ʻOtua, ʻoku ʻaʻau ʻae totongi: ke ke ulo mai.
Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Ke ke hiki hake koe, ʻa koe ko e fakamaau ʻo māmani; ʻange ʻae totongi ki he laukau.
Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 ʻE Sihova, ʻe fēfē hono fuoloa ʻoe fielahi ʻae angahala, ʻe fēfē hono fuoloa ʻoe polepole ʻae angahala?
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 ʻE fēfē hono fuoloa ʻo ʻenau fakahā mo lea ʻaki ʻae ngaahi meʻa faingataʻa? Pea vikiviki ai ʻae kakai kotoa pē ʻoku fai kovi?
De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 ʻE Sihova, ʻoku nau fesiʻi ʻo lailaiki ho kakai, mo fakamamahiʻi ho tofiʻa.
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 ʻOku nau tāmateʻi ʻae muli mo e fefine kuo mate hono husepāniti, pea fakapoongi ʻae tamai mate.
Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 Ka ʻoku nau pehē, “ʻE ʻikai ʻafioʻi ʻe Sihova, ʻe ʻikai tokanga ki ai ʻe he ʻOtua ʻo Sēkope.”
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Mou ʻilo ʻekimoutolu ʻoku anga fakamanu ʻi he kakai: pea ko kimoutolu ʻae kau vale, te mou poto ʻafē?
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 Ko ia naʻa ne ngaohi ʻae telinga, ʻikai te ne fanongo? Ko ia naʻa ne ngaohi ʻae mata, ʻikai te ne ʻafioʻi?
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 Ko ia ʻoku ne tautea ʻae hiteni, ʻikai te ne tautea? Ko ia ʻoku ne akonakiʻi ʻae tangata ke poto, ʻikai te ne ʻiloʻi?
Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 ʻOku ʻiloʻi ʻe Sihova ʻae ngaahi mahalo ʻae tangata, ʻoku nau vaʻinga pē.
Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 ʻE Sihova, ʻoku monūʻia ʻae tangata ʻoku ke tautea, mo ke ako kiate ia ʻaki hoʻo fono;
Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 Koeʻuhi te ke foaki kiate ia ʻae mālōlō mei he ngaahi ʻaho ʻoe mamahi, kaeʻoua ke keli ʻae luo ki he kau angahala.
for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 Koeʻuhi ʻe ʻikai liʻaki ʻe Sihova hono kakai, pea ʻe ʻikai te ne fakatukutukuʻi hono tofiʻa.
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 Ka ʻe foki ʻae fakamaau ki he māʻoniʻoni: pea ʻe angimui ki ai ʻakinautolu kotoa pē ʻoku angatonu ʻi loto.
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Ko hai ʻe tuʻu hake maʻaku ʻo taʻofi ʻae kau fai kovi? Pe ko hai ʻe tuʻu hake maʻaku ʻo taʻofi ʻakinautolu ʻoku ngāue ʻi he angahala?
Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 Ka ne ʻikai tokoni au ʻe Sihova, pehē, kuo vave ʻae nofo ʻa hoku laumālie ʻi he fakalongo pē.
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 ʻI heʻeku pehē, “ʻOku hekea hoku vaʻe;” ko hoʻo ʻaloʻofa, ʻE Sihova, naʻe poupou hake au.
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 ʻI hono lahi ʻo ʻeku ngaahi mahalo ʻiate au, ʻoku fakafiefiaʻi au ʻi hoʻo ngaahi meʻa fakafiemālie.
Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 ʻE feohi koā mo koe ʻae nofoʻa ʻoe angahala, ʻaia ʻoku fakatupu ʻae pauʻu ʻaki ʻae fono?
Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 ʻOku nau fakataha ʻo angatuʻu ki he laumālie ʻoe angatonu, mo fakahalaia ʻae toto tonuhia.
De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 Ka ko hoku ungakiʻi ʻa Sihova pea ko hoku ʻOtua ko e maka ia ʻo hoku hūfanga.
Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 Pea ʻe ʻomi ʻe ia kiate kinautolu ʻa ʻenau hia, pea te ne fakaʻauha ʻakinautolu ʻi heʻenau angahala; ʻio, ko Sihova ko hotau ʻOtua te ne fakaʻauha ʻakinautolu.
Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
