< Saame 92 >
1 Ko e Saame pe ko e Hiva ki he ʻaho tapu. ʻOku lelei ke ʻatu ʻae fakafetaʻi kia Sihova, pea ke hiva fakamālō ki ho huafa, ʻE fungani māʻolunga:
Ein salme, ein song til kviledagen. Det er godt å prisa Herren, og å syngja ditt namn lov, du Høgste,
2 Ke fakahā atu hoʻo ʻaloʻofa ʻi he pongipongi, mo hoʻo moʻoni ʻi he pō kotoa pē,
å kunngjera di miskunn um morgonen og din truskap um næterne,
3 ʻAki ʻae meʻa faiva ʻoku hongofulu hono filo, pea mo e saliteli; ʻaki ʻae leʻo mamafa ʻi he haʻape.
med tistrengs-cither og med harpa, med tankefullt spel på cither.
4 He kuo ke fakafiefiaʻi au, ʻE Sihova, ʻi hoʻo ngāue: te u vikiviki ʻi he ngaahi ngāue ʻa ho nima.
For du hev gledt meg, Herre, med ditt verk, og eg vil fegnast yver det dine hender hev gjort.
5 ʻE Sihova, ʻoku mātuʻaki lahi hoʻo ngaahi ngāue! pea ʻoku loloto ʻaupito hoʻo ngaahi fakakaukau.
Kor store dine gjerningar er, Herre! Ovdjupe er dine tankar.
6 ʻOku ʻikai ʻiloʻi ʻe he tangata anga fakamanu; pea ʻoku ʻikai ʻilo eni ʻe he vale.
Ein uvitug mann kjenner ikkje til det, og ein dåre skynar det ikkje.
7 ʻOka tupu ʻae kau angahala ʻo hangē ko e mohuku, pea ʻoka moʻui lelei ʻae kau fai kovi kotoa pē; ko e meʻa ia ke fakaʻauha ai ʻakinautolu ʻo taʻengata:
Når dei ugudlege grønkar som gras, og alle illgjerningsmenner blømer, so er det til deira tyning til æveleg tid.
8 Ka ko koe, ʻE Sihova, ʻoku ke fungani māʻolunga ʻo taʻengata.
Men du, Herre, er høg i all æva.
9 Pea vakai, ko ho ngaahi fili, ʻE Sihova, ko e moʻoni ʻe ʻauha ho ngaahi fili; ʻe fakahēʻi ʻae kau fai kovi kotoa pē.
For sjå dine fiendar, Herre - for sjå, dine fiendar skal forgangast, alle illgjerningsmenner vert spreidde.
10 Ka te ke hiki hake hoku nifo ʻo hangē ko e nifo ʻoe liimi: ʻe tākai ʻaki au ʻae lolo foʻou.
Du lyfter upp mitt horn som hornet til villuksen, frisk olje er rent yver meg.
11 Pea ʻe mamata foki ʻa hoku mata ki hoku ngaahi fili, pea ʻe fanongo ʻa hoku telinga, ki he angahala ʻoku tuʻu hake ʻo angatuʻu kiate au.
Og mitt auga skal sjå med lyst på mine fiendar, og øyro mine høyra um dei vonde som stend upp imot meg.
12 ʻE lau maʻuiʻui ʻae angatonu ʻo hangē ko e ʻakau ko e ponga: ʻe tupu ia ʻo hangē ko e sita ʻi Lepanoni.
Den rettferdige skal renna upp som palmetreet, som ceder på Libanon skal han veksa.
13 Ko kinautolu kuo tō ʻi he fale ʻo Sihova tenau lau maʻuiʻui ʻi he ngaahi lotoʻā ʻo hotau ʻOtua.
Dei er planta i Herrens hus og skal grønka i Guds fyregardar.
14 ʻE kei tupu ʻae fua ʻiate kinautolu ʻi heʻenau motuʻa; tenau sino lelei mo lau maʻuiʻui.
Endå i høg alder skyt dei friske renningar, dei er groande og grønkande
15 Ke fakahā ʻoku angatonu ʻa Sihova: ko hoku maka ia, pea ʻoku ʻikai ha taʻemāʻoniʻoni ʻiate ia.
til å forkynna at Herren er rettvis, han, mitt berg, og at det ingen urett er i honom.