Saame 91

1 Ko ia ʻoku nofo ʻi he potu lilo ʻi he fungani māʻolunga, ʻe nofomaʻu ia he malumalu ʻoe Māfimafi.

Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,

2 Te u pehē, “Ko Sihova, ko hoku hūfanga ia mo ʻeku kolo: ko hoku ʻOtua te u falala kiate ia.”

han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»

3 Ko e moʻoni te ne fakamoʻui koe mei he hele ʻae tangata tauhele, pea mei he mahaki fakaʻauha.

For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.

4 Te ne ʻōʻōfaki koe ʻaki hono fulufulu, pea te ke falala ki hono lalo kapakau: ko ʻene moʻoni ko ho fakaū mo ho pā ia.

Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.

5 ‌ʻE ʻikai te ke manavahē koeʻuhi ko e meʻa fakailifia ʻi he pō; pe koeʻuhi ko e ngahau ʻoku puna atu ʻi he ʻaho;

Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,

6 Pe koeʻuhi ko e mahaki lahi ʻoku ʻeveʻeva ʻi he poʻuli; pe koeʻuhi ko e fakaʻauha ʻoku fakaʻosiʻosi ʻi he hoʻatā.

for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.

7 ‌ʻE tō ʻae toko afe ʻi ho tafaʻaki, pea ko e toko mano ʻi ho nima toʻomataʻu ka ʻe ʻikai hoko ia ʻo ofi kiate koe.

Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.

8 Ka te ke vakai ʻo mamata ʻaki ho mata ki he totongi ʻoe angahala.

Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.

9 Koeʻuhi kuo ke fili ʻa Sihova ʻaia ko hoku hūfanga, ʻio, ko e fungani māʻolunga ko ho nofoʻanga:

«For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.

10 ‌ʻE ʻikai tō ha kovi kiate koe, pea ʻe ʻikai hoko ha mamahi fakaʻauha ke ofi ki ho nofoʻanga.

Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.

11 He te ne fekau ʻene kau ʻāngelo kenau vakai koe, ke tauhi koe ʻi ho ngaahi hala kotoa pē.

For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.

12 Tenau hapai hake koe ʻi he nima, telia naʻa tūkia ho vaʻe ki ha maka.

Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.

13 Te ke molomoloki ʻae laione mo e ngata: ko e laione mui mo e talākoni te ke malaki hifo ia.

På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.

14 “Koeʻuhi kuo ne tuku ʻene ʻofa kiate au, ko ia te u fakamoʻui ia: te u fokotuʻu ia ke māʻolunga, koeʻuhi kuo ne ʻiloʻi hoku huafa.

«Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.

15 Te ne ui kiate au, pea te u talia ia: te u ʻiate ia ʻi he mamahi; te u fakamoʻui ia, pea hakeakiʻi ia.

Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.

16 Te u fakafiemālieʻi ʻaki ia ʻae moʻui fuoloa, pea fakahā kiate ia ʻeku fakamoʻui.”

Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»