< Saame 65 >
1 Ki he Takimuʻa, ko e Saame mo e Hiva ʻa Tevita. ʻE ʻOtua, ʻoku tatali ʻae fakamālō kiate koe ʻi Saione: pea ʻe fai kiate koe ʻae fuakava.
Til songmeisteren; ein salme av David, ein song. Gud, dei er stille for deg og prisar deg på Sion, og dei gjev deg det dei hev lova.
2 ʻA koe ʻoku ke ongoʻi ʻae lotu, ʻe aʻu atu kiate koe ʻae kakai kotoa pē.
Du som høyrer bøner, til deg kjem alt kjøt.
3 ʻOku mālohi kiate au ʻae ngaahi hia: pea ko ʻemau ngaahi talangataʻa te ke fakamaʻa ia ke ʻosi.
Når misgjerningar hev vorte for sterke for meg, so forlet du våre forbrot.
4 ʻOku monūʻia ia ʻaia ʻoku ke fili, mo ke fakaofi ia kiate koe, koeʻuhi ke ne nofo ʻi ho lotoʻā: temau fiemālie ʻi he lelei ʻo ho fale, ʻio, ʻo ho faletapu māʻoniʻoni.
Sæl er den som du vel ut og let koma nær, so han bur i dine fyregardar; me vil metta oss med det gode i ditt hus, ditt heilage tempel.
5 ʻE ʻOtua ko homau fakamoʻui, te ke talia ʻakimautolu ʻi he ngaahi meʻa fakamanavahē ʻi he māʻoniʻoni; ʻa koe ko e ʻamanaki leleiʻanga ʻoe ngaahi ngataʻanga kotoa pē ʻo māmani, pea mo kinautolu ʻoku mamaʻo atu ʻi he tahi:
Med skræmelege gjerningar bønhøyrer du oss i rettferd, du, vår Frelse-Gud, ei livd for alle heimsens endar og havet langt burte.
6 ʻAia ʻoku ne fokotuʻumaʻu ʻae ngaahi moʻunga ʻi hono mālohi; kuo nonoʻo ʻaki ʻae māfimafi:
Han gjer fjelli faste med si kraft, gyrd med velde.
7 ʻAia ʻoku ne lolomi ʻae longoaʻa ʻoe ngaahi tahi, ko e longoaʻa ʻoe ngaahi peau, mo e maveuveu ʻoe kakai.
Han døyver havsens dur, bylgjeduren og bråket av folkeslagi.
8 Pea ʻoku manavahē ʻi ho ngaahi fakaʻilonga ʻakinautolu ʻoku nofo ʻi he ngaahi potu mamaʻo: ʻoku ke fakafiefiaʻi ʻae ngaahi ʻaluʻanga ʻoe pongipongi mo e efiafi.
Og dei som bur ved endarne av jordi, ræddast for dine teikn, heimen for morgon og kveld fyller du med lovsong.
9 ʻOku ke ʻaʻahi ki he fonua, ʻo fakaviviku ia: ʻoku ke fakakoloa lahi ʻaki ia ʻae vaitafe ʻoe ʻOtua, ʻaia ʻoku pito ʻi he vai: ʻoku ke teuʻi ʻenau meʻakai, hili hoʻo tokonaki pehē ki ai.
Du hev gjesta jordi og gjeve henne ovnøgd, du hev gjort henne ovleg rik, Guds bekk er full av vatn. Du hev laga til korn for folk, for soleis laga du jordi til.
10 ʻOku ke fakaviviku lahi hono tafungofunga ʻo ia: ʻoku ke pule ke tō ʻae ʻuha ki hono ngaahi keli: ʻoku ke fakamolū ʻaki ia ʻae ʻuha tuʻu mo tō: ʻoku ke tāpuaki hono tupu ʻo ia.
Du vatna hennar plogforer, jamna dei med upp-pløgde åkrar, du bløytte henne med regnskurer, velsigna hennar grøda.
11 ʻOku ke tatā ʻaki ʻae taʻu ʻa hoʻo angalelei; pea ʻoku ngangana mei ho ngaahi hala ʻae momona.
Du hev krynt ditt gode år, og dine fotspor dryp av feitt.
12 ʻOku ngangana ia ki he ngaahi potu mohuku ʻoe toafa: pea fiefia ʻae ngaahi tafungofunga ʻi he potu kotoa pē.
Beiti i øydemarki dryp, og haugarne gyrdar seg med lovsong.
13 Kuo fakakofuʻaki ʻae fanga sipi ʻae ngaahi potu mohuku; pea kuo ʻufiʻufi foki ʻae ngaahi luo ʻaki ʻae uite; ʻoku nau kalanga ʻi he fiefia, ʻoku nau hiva foki.
Engjarne er klædde med sauer, og dalarne er fyllte med korn; folk fegnast og syng.