Saame 53

1 Ki he Takimuʻa ʻi he Mahalati, ko e Saame akonaki ʻa Tevita. Kuo pehē ʻe he vale ʻi hono loto, “ʻOku ʻikai ha ʻOtua.” Kuo kovi ʻakinautolu, pea kuo nau fai ʻae kovi fakalielia: ʻoku ʻikai ha tokotaha ʻoku fai lelei.

Til sangmesteren; efter Mahalat; en læresalme av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt.

2 Naʻe ʻafio hifo ʻae ʻOtua mei he langi ki he fānau ʻae tangata, ke vakai pe ʻoku ai ha niʻihi ʻoku ʻilo, mo kumi ki he ʻOtua.

Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 Kuo foki kotoa pē kimui ʻakinautolu: kuo nau hoko ʻo fakalielia kotoa pē: ʻoku ʻikai ha tokotaha ʻoku fai lelei, ʻoku ʻikai ʻaupito ha taha.

De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én.

4 “ʻOku ʻikai ha ʻilo ʻiate kinautolu ʻoku fai kovi? ʻAkinautolu ʻoku kai ʻo ʻosi hoku kakai ʻo hangē ko ʻenau kai mā: naʻe ʻikai te nau ui ki he ʻOtua.”

Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke.

5 Pea naʻe manavahē lahi ai ʻakinautolu, ka naʻe ʻikai ha meʻa ke manavahē ai: he kuo laku kehekehe ʻe he ʻOtua ʻae ngaahi hui ʻo ia naʻa ne tauʻi koe: Kuo ke fakamaaʻi ʻakinautolu, he kuo fehiʻa ʻae ʻOtua kiate kinautolu.

Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

6 Ko hai te ne foaki mei Saione ʻae fakamoʻui ki ʻIsileli? ʻOka toe ʻomi ʻe he ʻOtua hono kakai kuo pōpula, ʻe fiefia ai ʻa Sēkope, pea nekeneka ʻa ʻIsileli.

Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.