Saame 4
1 Ki he Takimuʻa ʻi he Nekina, ko e Saame ʻa Tevita. ʻO kau ka kole, fanongo mai kiate au, ʻE ʻOtua ʻo ʻeku māʻoniʻoni: naʻa ke halahalaʻi au mei he mamahi; ke ke ʻaloʻofa mai kiate au, pea fanongo ki heʻeku lotu.
Til songmeisteren, med strengleik; ein salme av David. Når eg ropar, so svara meg, du Gud som er rettferd! I trengsla hev du gjeve meg rom; ver meg nådig og høyr mi bøn!
2 ʻAe ngaahi foha ʻoe tangata, ʻe ngata ʻafē hoʻomou liliu hoku nāunau ko e meʻa fakamā? ʻe ngata ʻafē hoʻomou ʻofa ki he meʻa vaʻinga pe, ʻo kumi ki he loi? (Sila)
De velduge menner Kor lenge skal mi æra vera til skam? Kor lenge vil de elska fåfengd, fara etter lygn? (Sela)
3 Ka mou ʻilo kuo vaheʻi ʻe Sihova maʻana ʻaia ʻoku angalelei: ʻe fanongo ʻe Sihova ʻo kau ka kole kiate ia.
Vit då, at Herren fer underleg med den som er etter hans ynde! Herren høyrer, når eg ropar til honom.
4 Mou manavahē, pea ʻoua naʻa fai angahala: fakakaukau mo homou loto ʻi homou mohenga, pea mou fakalongo pe. (Sila)
Harmast, men synda ikkje! Tenk etter i dykkar hjarta på dykkar lægje, og ver stille! (Sela)
5 Feilaulau ʻaki ʻae ngaahi feilaulau māʻoniʻoni, pea mou falala kia Sihova.
Ber fram rettferds offer, og set dykkar lit til Herren!
6 ʻOku pehē ʻe he tokolahi, “Ko hai te ne fakahā ha lelei kiate kitautolu?” ʻE Sihova, ke ke hiki hake kiate kimautolu ʻae maama ʻo ho fofonga.
Mange segjer: «Kven vil syna oss noko godt?» Lyft du yver oss ljoset frå di åsyn, Herre!
7 Kuo ke ʻai ki hoku loto ʻae fiefia lahi hake ʻi he fiefia ʻi he kuonga naʻe tupu ʻo lahi ai ʻenau uite mo e uaine.
Du hev gjeve meg større gleda i mitt hjarta enn dei hev når deira korn og vin fell rikeleg.
8 Te u tokoto hifo ʻi he fiemālie, ʻo mohe: he ko koe pē, ʻE Sihova, ʻoku ke pule ke u nofo lelei.
I fred vil eg både leggja meg og sovna; for du, Herre, let meg einsaman bu i trygd.
