Saame 147
1 Mou fakamālō kia Sihova: he ʻoku lelei ke hiva fakamālō ki hotau ʻOtua; he ʻoku mālie ia; pea ʻoku ngali ʻae fakamālō.
Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 ʻOku langa hake ʻe Sihova ʻa Selūsalema: ʻoku ne tānaki fakataha ʻae kau ʻIsileli naʻe fakahēʻi
Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 ʻOku ne fakamoʻui ʻakinautolu ʻoku loto mafesi, ʻo ne nonoʻo honau ngaahi lavea.
Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 ʻOku ne tala hono lau ʻoe ngaahi fetuʻu; ʻoku ne ui ʻakinautolu kotoa pē ʻi honau ngaahi hingoa.
Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 Ko hotau ʻEiki ʻoku lahi ia, pea lahi hono mālohi: ko ʻene ʻilo ʻoku taʻengata.
Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 ʻOku hiki hake ʻe Sihova ʻae angamalū: ʻoku lī ʻe ia ʻae angahala ki he kelekele.
Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 Hiva kia Sihova ʻaki ʻae fakafetaʻi; hiva fakamālō ʻi he haʻape ki hotau ʻOtua:
Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 ʻAia ʻoku ne ʻufiʻufi ʻaki ʻae langi ʻae ngaahi ʻao, ʻoku ne teuteu ʻae ʻuha ki he kelekele, mo ne fakatupu ʻae mohuku ʻi he ngaahi moʻunga.
ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 ʻOku ne foaki ki he manu ʻene meʻakai, pea ki he fanga leveni iiki ʻaia ʻoku tangi.
Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 ʻOku ʻikai fiefia ia ʻi he mālohi ʻoe hoosi: ʻoku ʻikai fiefia ia ʻi he kau vaʻe ʻoe tangata.
Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 ʻOku fiefia ʻa Sihova ʻiate kinautolu ʻoku nau manavahē kiate ia, ʻiate kinautolu ʻoku nau ʻamanaki ki heʻene ʻaloʻofa.
Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12 Fakamālō kia Sihova, ʻE Selūsalema; fakamālō ki ho ʻOtua, ʻE Saione.
Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13 He kuo ne fakamālohi ʻae ngaahi songo ʻo ho ngaahi matapā; kuo ne tāpuakiʻi hoʻo fānau ʻi loto ʻiate koe.
For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14 ʻOku fakatupu ʻe ia ʻae melino ʻi ho ngaahi potu, pea ʻoku ne fakamahu ʻaki koe ʻae uite ʻoku fungani lelei.
Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15 ʻOku ne tuku atu ʻene fekau ki māmani: ʻoku vave ʻaupito ʻae lele atu ʻo ʻene folofola,
Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16 ʻOku ne foaki ʻae ʻuha hinehina ʻo hangē ko e fulufuluʻi sipi: ʻoku ne tūtuuʻi ʻae hahau kuo fefeka ʻo hangē ko e efuefu.
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17 ʻOku ne laku atu ʻae ʻuha maka ʻo hangē ko e ngaahi momoʻi meʻa siʻi: ko hai ʻe faʻa kātaki hono momoko?
Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18 ʻOku ne fekau atu ʻene folofola, pea ʻoku vai ai ia: ʻoku ne pule ke angi ʻene matangi, pea ʻoku tafe atu ʻae ngaahi vai.
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19 ʻOku ne fakahā ʻene folofola kia Sēkope, ʻa ʻene ngaahi tuʻutuʻuni mo ʻene ngaahi fakamaau ki ʻIsileli.
Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20 Naʻe ʻikai te ne fai pehē ki ha puleʻanga ʻe taha: pea ko ʻene ngaahi fakamaau, naʻe ʻikai tenau ʻilo ki ai. Mou fakamālō kia Sihova.
så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!
