< Saame 135 >
1 Mou fakamālō kia Sihova. Mou fakamālō ki he huafa ʻo Sihova; fakamālō kiate ia, ʻakimoutolu ko e kau tamaioʻeiki ʻa Sihova.
Halleluja! Pris Herrens navn, pris det, I HERRENs Tjenere,
2 ʻAkimoutolu ʻoku tuʻu ʻi he fale ʻo Sihova, ʻi he ngaahi lotoʻā ʻoe fale ʻo hotau ʻOtua,
som står i HERRENs Hus, i vor Guds Huses Forgårde!
3 Fakamālō kia Sihova; he ʻoku angalelei ʻa Sihova: hiva fakamālō ki hono huafa; he ʻoku mālie ia.
Pris HERREN, thi god er HERREN, lovsyng hans Navn, thi lifligt er det.
4 He kuo fili ʻe Sihova ʻa Sēkope maʻana, mo ʻIsileli ko hono tofiʻa ʻoʻona.
Thi HERREN udvalgte Jakob, Israel til sin Ejendom.
5 He ʻoku ou ʻilo ʻoku lahi ʻa Sihova, pea ʻoku māʻolunga hake hotau ʻEiki ʻi he ngaahi ʻotua kotoa pē.
Ja, jeg ved, at HERREN er stor, vor Herre er større end alle Guder.
6 Ko e meʻa kotoa pē naʻe finangalo ki ai ʻa Sihova, ko ia naʻa ne fai ʻi he langi, mo māmani, ʻi he ngaahi tahi, mo e ngaahi potu loloto kotoa pē.
HERREN gør alt, hvad han vil, i Himlene og på Jorden, i Have og alle Verdensdyb.
7 ʻOku pule ʻe ia ke ʻalu hake ʻae kakapu mei he ngaahi ngataʻanga ʻo māmani, ʻoku ne ngaohi ʻae ngaahi ʻuhila mo e ʻuha ʻoku ʻomi, ʻe ia ʻae matangi mei hono ngaahi feleoko.
Han lader Skyer stige op fra Jordens Ende, får Lynene til at give Regn, sender Stormen ud fra sine Forrådskamre;
8 Ko ia ia naʻe taaʻi ʻae ʻuluaki fānau ʻo ʻIsipite, ʻae tangata mo e manu.
han, som slog Ægyptens førstefødte, både Mennesker og Kvæg,
9 Mo ne fekau atu ʻae ngaahi fakaʻilonga, mo e ngaahi meʻa fakaofo ʻi he lotolotonga ʻoʻou, ʻE ʻIsipite, kia Felo, pea mo ʻene kau tamaioʻeiki kotoa pē.
og sendte Tegn og Undere i din Midte, Ægypten, mod Farao og alle hans Folk;
10 Ko ia naʻe taaʻi ʻae ngaahi puleʻanga lahi, mo tāmateʻi ʻae ngaahi tuʻi mālohi;
han, som fældede store Folk og veg så mægtige Konger,
11 Ko Sihoni ko e tuʻi ʻoe kau ʻAmoli, mo Oki ko e tuʻi ʻo Pesani, mo e ngaahi puleʻanga kotoa pē ʻo Kēnani:
Amoriternes konge Sion og Basans Konge Og, og alle Kana'ans Riger
12 Pea naʻe foaki honau fonua ko e tofiʻa, ko e tofiʻa ki ʻIsileli ko hono kakai.
og gav deres Land i Eje, i Eje til Israel, hans Folk.
13 ʻE Sihova, ʻoku tolonga ʻo taʻengata ho huafa; mo ho fakamanatu, ʻE Sihova, ki he ngaahi toʻutangata kotoa pē.
HERRE, dit Navn er evigt, din Ihukommelse, HERRE, fra Slægt til Slægt,
14 Koeʻuhi ʻe fakamaau ʻe Sihova hono kakai, pea ʻe lolou ia koeʻuhi ko ʻene kau tamaioʻeiki.
thi Ret skaffer HERREN sit Folk og ynkes over sine Tjenere.
15 Ko e ngaahi tamapua ʻoe hiteni ko e siliva mo e koula, ko e ngāue ʻae nima ʻoe tangata.
Folkenes Billeder er Sølv og Guld, Værk af Menneskehænder;
16 ʻOku ai honau ngutu, ka ʻoku ʻikai tenau lea; ʻoku nau maʻu ʻae mata, ka ʻoku ʻikai tenau mamata;
de har Mund, men taler ikke, Øjne, men ser dog ej;
17 ʻOku nau maʻu ʻae telinga, ka ʻoku ʻikai tenau fanongo; pea ʻoku ʻikai ha mānava ʻi honau ngutu.
de har Ører, men hører ikke, ej heller er der Ånde i deres Mund.
18 Ko kinautolu ʻoku ngaohi ʻakinautolu ʻoku nau tatau mo kinautolu: pea ʻoku pehē pe ʻakinautolu ʻoku falala ki ai.
Som dem skal de, der laved dem, blive enhver, som stoler på dem.
19 ʻE fale ʻo ʻIsileli, ke ke fakafetaʻi kia Sihova: ʻE fale ʻo ʻElone, ke ke fakafetaʻi kia Sihova:
Lov HERREN, Israels Hus, lov HERREN, Arons Hus,
20 ʻE fale ʻo Livai, ke ke fakafetaʻi kia Sihova: ʻakimoutolu ʻoku manavahē kia Sihova, mou fakafetaʻi kia Sihova.
lov HERREN, Levis Hus, lov HERREN, I, som frygter HERREN!
21 Mou fakafetaʻi kia Sihova mei Saione, ʻaia ʻoku ʻafio ʻi Selūsalema. Mou fakamālō kia Sihova.
Fra Zion være HERREN lovet, han, som bor i Jerusalem!