Saame 128

1 Ko e Hiva ʻae ʻalu hake. ‌ʻOku monūʻia ʻakinautolu kotoa pē ʻoku manavahē kia Sihova; ʻaia ʻoku ʻaʻeva ʻi hono ngaahi hala.

Ein song til høgtidsferderne. Sæl er kvar den som ottast Herren, som ferdast på hans vegar!

2 He te ke kai ʻae ngāue ʻa ho nima: te ke monūʻia, pea ʻe hoko ʻae lelei kiate koe.

Det dine hender avlar, skal du njota, sæl er du, og det gjeng deg vel.

3 ‌ʻE tatau ho uaifi mo e vaine ʻoku faʻa fua ʻi ho veʻe fale: ʻe tatau hoʻo fānau mo e ngaahi vaʻa ʻolive ʻoku kāpui hoʻo keinangaʻanga.

Kona di er som eit fruktrikt vintre inne i ditt hus; borni dine er som oljekvister kringum bordet ditt.

4 Vakai, ʻe pehē ʻae monūʻia ʻoe tangata ʻaia ʻoku ne manavahē kia Sihova.

Sjå, soleis vert den mann velsigna, som ottast Herren.

5 ‌ʻE tāpuaki koe ʻe Sihova mei Saione: pea te ke mamata ki hono lelei ʻo Selūsalema ʻi he ngaahi ʻaho kotoa pē ʻo hoʻo moʻui.

Herren signe deg frå Sion! sjå med lyst på Jerusalems lukka alle dine livedagar!

6 ‌ʻIo, te ke mamata ki he fānau ʻa hoʻo fānau pea mo e melino ʻi ʻIsileli.

Og måtte du sjå born av dine born! Fred vere yver Israel!