Saame 12

1 Ki he Takimuʻa ʻi he Semini, ko e Saame ʻa Tevita. ‌ʻE Sihova, ke ke fakamoʻui; he kuo ngata ʻae tangata anga fakaʻotua; he ʻoku fakaʻaʻau ʻo tokosiʻi ʻae angatonu ʻi he ngaahi fānau ʻae tangata.

Til songmeisteren, etter Sjeminit; ein salme av David. Frels, Herre! For det er ute med den gudlege, dei trufaste er komne burt frå menneskjeborni.

2 ‌ʻOku nau taki taha lea loi ki hono kaungāʻapi: ʻoku nau lea ʻi he loungutu lapu mo e kākā.

Lygn talar dei kvar med sin næste, med smeikjande lippa, med tvihuga hjarta talar dei.

3 ‌ʻE fakaʻauha ʻe Sihova ʻae ngaahi loungutu lapu kotoa pē, pea mo e ʻelelo ʻoku lea ʻaki ʻae ngaahi meʻa fakafielahi:

Herren rydje ut alle smeikjande lippor, den tunga som talar store ord,

4 ‌ʻAkinautolu naʻe pehē, “Te tau ikuna ʻaki hotau ʻelelo; ʻoku ʻotautolu pe hotau loungutu: ko hai ʻae ʻeiki kiate kitautolu?

deim som segjer: «Ved vår tunga skal me sigra; våre lippor er med oss, kven er herre yver oss?»

5 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “Ko e meʻa ʻi he fakamālohiʻi ʻoe masiva, mo e ngaahi mafulu ʻoe vaivai, te u tuʻu hake; te u fokotuʻu moʻui ia meiate ia ʻaia ʻoku manuki kiate ia.”

«For valdsverket mot dei arme, for sukken for dei fatige vil eg no reisa meg, » segjer Herren; «eg vil hjelpa den til frelsa, som stundar deretter.»

6 Ko e ngaahi folofola ʻa Sihova ko e folofola maʻa ia: ʻo hangē ko e siliva kuo ʻahiʻahi ʻi he kulo ʻumea, kuo tuʻo fitu hono fakamaʻa.

Herrens ord er reine ord, eit sylv som er reinsa i verkstaden på jordi, sju gonger skirt.

7 ‌ʻE Sihova, te ke tauhi ʻakinautolu, te ke fakamoʻui ʻakinautolu mei he toʻutangata ni ʻo taʻengata.

Du, Herre, vil vakta deim, du vil verja dei mot denne ætti for alltid.

8 ‌ʻOku ʻeveʻeva ʻae angakovi ʻi he potu kotoa pē, ʻoka hakeakiʻi ʻae kau tangata ʻoku mātuʻaki kovi.

Rundt um vil dei ugudlege sviva ikring, når nidingskap vert sett høgt hjå menneskjeborni.