< Saame 114 >
1 ʻI he ʻalu atu ʻa ʻIsileli mei ʻIsipite, ko e fale ʻo Sēkope mei he kakai ʻoe lea kehe;
Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,
2 Ko hono faletapu ʻa Siuta, mo hono puleʻanga ʻa ʻIsileli.
da blev Juda hans helligdom, Israel hans rike.
3 Naʻe mamata ki ai ʻae tahi, pea hola ai: naʻe tekeʻi atu ʻo fakaholomui ʻa Sioatani.
Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.
4 Naʻe hopohopo ʻae ngaahi moʻunga ʻo hangē ko e fanga sipitangata, mo e ngaahi foʻi moʻunga ʻo hangē ko e fanga lami.
Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.
5 Ko e hā naʻe hoko kiate koe, ʻa koe ko e tahi, koeʻuhi naʻa ke hola ai? ʻA koe Sioatani, koeʻuhi ke tekeʻi atu ʻo fakaholomui koe?
Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,
6 ʻAe ngaahi moʻunga, koeʻuhi naʻa mou hopohopo ai ʻo hangē ko e fanga sipitangata; mo kimoutolu ʻae ngaahi foʻi moʻunga, ʻo hangē ko e fanga lami?
I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?
7 ʻA koe ko māmani, ke ke tetetete ʻi he ʻao ʻoe ʻEiki, ʻi he ʻao ʻoe ʻOtua ʻo Sēkope;
For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,
8 ʻAia naʻa ne liliu ʻae maka ko e anovai, mo e maka afi ko e matavai.
han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!