Lea Fakatātā 5
1 ʻE hoku foha, tokanga ki heʻeku poto, pea ke fakaongo ho telinga ki heʻeku ʻilo:
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 Koeʻuhi ke ke tokangaʻi ʻae fakapotopoto, pea ke maʻu pe ʻi ho loungutu ʻae ʻilo.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 He ʻoku toʻi ʻae loungutu ʻoe fefine muli ʻo hangē ko e ngeʻesi ʻoe honi, pea ʻoku molemole lahi hake ʻi he lolo ʻa hono ngutu:
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 Ka ʻoku tatau mo e kona ʻīʻī ʻa hono ikuʻanga, ʻo māsila ʻo hangē ha heletā fakatoumata.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Pea telia naʻa ke fakakaukau ki he hala ʻoe moʻui, ʻoku fakafihi ʻe ia hono ngaahi ʻaluʻanga, ke ʻoua naʻa ke ʻiloʻi ia.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Ko ia ʻae fānau, ke mou fanongo kiate au, pea ʻoua naʻa mou hē mei he ngaahi lea ʻa hoku ngutu.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Ke fakamamaʻo ʻaupito ho hala meiate ia, pea ʻoua naʻa ke ofi ki he matapā ʻo hono fale:
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Telia naʻa ke foaki ho ongolelei ki ha kakai kehe, pea moho ngaahi taʻu ki he kakai loto fakafasifasi:
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 Telia naʻa pito ʻae kau muli ʻi ho mālohi; pea ʻe ʻi he fale ʻoe muli hoʻo ngaahi ngāue;
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 Pea ke tangi mamahi ʻamui, ʻoka kai ʻo ʻosi ho kakano mo ho sino,
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 ʻo ke pehē ai, “ʻOiauē, naʻe lahi ʻeku fehiʻa ki he akonaki, pea naʻe manukiʻi ʻe hoku loto ʻae valoki;
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 Pea naʻe ʻikai teu talangofua ki he leʻo ʻo hoku kau akonaki, pe fakatokangaʻi hoku telinga kiate kinautolu naʻa nau ako kiate au!
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Naʻaku meimei kau ʻi he kovi kotoa pē, ʻi he lotolotonga ʻoe haʻohaʻonga mo e fakatahaʻanga.”
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Inu ʻae vai mei ho lepa pe ʻoʻou, mo e vaitafe mei he vai keli pe ʻoʻou.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Ke tafe atu ho ngaahi mangamangaʻi vai, mo e vaitafe ʻoe ngaahi vai ki he ngaahi hala.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Ke tuku ia ko hoʻo meʻa ʻaʻau pe, pea ʻoua naʻa kau ai mo koe ha muli.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Ke monūʻia ho matavai: pea ke fiefia koe ʻi ho uaifi [ʻaia naʻa ke maʻu ]ʻi hoʻo kei talavou.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 Ke tatau pe ia mo e hainite ʻofa mo e kāseli fakaʻofoʻofa; pea ke fiemālie maʻuaipē koe ʻi hono fatafata; pea ke fakafiefiaʻi koe ʻi he ʻaho kotoa pē ʻi heʻene ʻofa.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 ʻE hoku foha, ko e hā ka ke ka hē ai ʻi he fefine muli, pea fāʻufua ki he fatafata ʻoe muli?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 He ʻoku tokaimaʻananga ʻi he ʻao ʻo Sihova ʻae ngaahi hala ʻoe tangata, pea ʻoku vakai ʻe ia ʻa hono ngaahi ʻaluʻanga.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 ʻE moʻua ʻae angahala ʻi heʻene ngaahi hia ʻaʻana, pea ʻe haʻisia ʻaki ia ʻae afo ʻo ʻene angahala.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 ʻE mate taʻeakonekina ia; pea ʻe hē ia ko e meʻa ʻi he lahi ʻo ʻene vale.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
