Lea Fakatātā 27
1 ʻOua naʻa ke polepole ki he ʻapongipongi; he ʻoku ʻikai siʻi te ke faʻa ʻilo ʻae meʻa ʻe hoko ʻi ha ʻaho.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Tuku ke fakamālō kiate koe ʻe ha tangata kehe, ka ʻe ʻikai ʻi ho ngutu ʻoʻou pe; ko e taha kehe, ka ʻe ʻikai ʻi ho loungutu ʻoʻou.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 ʻOku mamafa ʻae maka, pea ko e meʻa mamafa mo e ʻoneʻone, ka ko e ʻita ʻae vale ʻoku mamafa hake ia ʻi ai.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 ʻOku fakamālohi ʻae houhau, pea ko e meʻa fakalili ʻae ʻita; ka ko hai ʻoku faʻa kātakiʻi ʻae fuaʻa?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 ʻOku lelei hake ʻae valoki ʻoku fai fakahā, ʻi he ʻofa ʻoku fakalilolilo.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Ko e lavea mei he kāinga ko e angatonu ia; ka ko e ngaahi ʻuma mei ha fili ko e kākā ia.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 ʻOku fehiʻa ʻaia ʻoku mākona ki he ngeʻesi ʻoe honi; ka ʻoku huʻamelie ʻae meʻa konā kotoa pē kiate ia ʻoku fiekaia.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 ʻOku tatau mo e manupuna kuo hē mei hono pununga, ʻae tangata ko ia kuo hē mei hono nofoʻanga.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 ʻOku fakafiefiaʻi ʻae loto ʻaki ʻae lolo tākai mo e meʻa namu kakala: ʻoku pehē ʻae lelei ʻoe kāinga ki ha tangata, ko e meʻa ʻi he akonakiʻi ʻoku fai mei he loto.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 ʻOua naʻa ke siʻaki ho kāinga ʻoʻou, pe ko e kāinga ʻo hoʻo tamai; pea ʻoua naʻa ke ʻalu ki he fale ʻo ho tokoua ʻi he ʻaho ʻo hoʻo mamahi: he ʻoku lelei hake ho kaungāʻapi pe ʻoku ofi, ʻi ho tokoua ka ʻoku ne mamaʻo.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 ʻE hoku foha, ke ke poto koe, pea ke fakafiefiaʻi hoku loto, koeʻuhi ke u faʻa tali ia ʻaia ʻoku manuki kiate au.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 ʻOku sio mamaʻo atu ʻae tangata fakapotopoto ki he kovi, ʻo ne fufū ia mei ai: ka ʻoku mole atu pe ʻae vale, pea tautea ia.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Ke toʻo pe ʻae kofu ʻoʻona ʻoku tongia ha taha ʻoku ʻikai ʻiloʻi, pea ke maʻu mei ai ʻae tuku paʻanga ko e langomakiʻi ʻoe fefine muli.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 Ko ia ʻoku fakamālō leʻo lahi ki hono kāinga ʻi heʻene tuʻu hake kei hengihengi, ʻe lau ia ko e fakamalaʻia kiate ia.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 Ko e tō maʻu pe ʻae ʻuha ʻi he ʻaho ʻoe ʻuha lahi, ʻoku na tatau mo e fefine ʻoku faʻa kē.
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Ko ia ʻoku ne fakafufū ia ʻoku tatau mo ʻene fakafufū ʻae matangi, pē ko e meʻa nanamu ʻi hono nima toʻomataʻu ʻaia ʻoku fakahā ia.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 ʻOku fakamāsila ʻe he ukamea ʻae ukamea; ʻoku pehē ʻae fakalelei ʻe he tangata ʻae mata ʻo hono kāinga.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 Ko ia ʻoku faʻa tauhi ki he ʻakau ko e fiki te ne kai ʻe ia hono fua: pea pehē foki, ko ia ʻoku tauhi ki heʻene ʻeiki ʻe hakeakiʻi ia.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 Hangē ko e sioʻata ʻae mata ki he mata ʻi he vai, ʻoku pehē ʻae loto ʻoe tangata ki he tangata.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 ʻOku ʻikai ke pito ʻa hētesi mo e fakaʻauha; pea pehē, ʻoku ʻikai ʻaupito ke fiemālie ʻae mata ʻoe tangata. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 Hangē ko e kulo fakamaʻa ki he siliva mo e afi kakaha ki he koula; ʻoku pehē, ʻoku ʻiloʻi ʻae tangata mei hono ongoongo.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 Naʻa mo hoʻo fakavolu ha vale ʻi he momosiʻanga fakataha mo e uite ʻaki ʻae meʻa momosi, ʻe ʻikai mahuʻi ʻene vale meiate ia.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Ke ke tokanga lahi ke ʻiloʻi pe ʻoku fēfē hoʻo fanga sipi, pea vakai lahi ki hoʻo fanga manu kehekehe.
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 He ʻoku ʻikai tolonga maʻuaipē ʻae koloa: pea ʻoku tolonga koā ʻae tatā[fakatuʻi ]ki he toʻutangata kotoa pē?
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 ʻOku hā mai ʻae mohuku mōmoa, mo e musie toki tupu ʻoku hā mai ia, pea ʻoku tānaki ʻae ʻakau iiki ʻoe ngaahi moʻunga.
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 ʻOku ai ʻae fanga lami koeʻuhi ke ke maʻu ho kofu, pea mo e fanga kosi ko e totongi ia ʻo hoʻo ngoue.
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 Pea ʻe lahi ʻae huʻa kosi ki hoʻo kai, mo e kai ʻa hoʻo kau nofoʻanga, pea ke moʻui ai ʻa hoʻo kau kaunanga.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
