Lea Fakatātā 10
1 Ko e ngaahi lea fakatātā ʻa Solomone. ʻOku fakafiefiaʻi ʻae tamai ʻe he foha ʻoku poto: ka ko e tama vale ko e fakaongosia ia ki heʻene faʻē.
Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.
2 ʻOku ʻikai ʻaonga ʻae koloa ʻoe angahala ka ʻoku fakamoʻui mei he mate ʻe he māʻoniʻoni.
Ragn-fegne skattar gagnar inkje, men rettferd frelser frå dauden.
3 ʻE ʻikai tuku ʻe Sihova ke fiekaia ʻae laumālie ʻoe māʻoniʻoni: ka ʻoku liʻaki ʻe ia ʻae koloa ʻae angahala.
Herren let ikkje rettferdig mann hungra, men giren hjå gudlause viser han burt.
4 Ko ia ʻoku fai ʻaki ʻae nima vaivai ʻe fakaʻaʻau ia ke masiva: ka ʻoku fakakoloaʻia ʻe he nima ʻoku faʻa ngāue.
Lat-hand skaper armod, men strevsam hand gjer rik.
5 Ko e foha poto ia ʻaia ʻoku utu mai ʻi he faʻahitaʻu mafana: ka ko ia ʻoku mohe ʻi he lolotonga ʻae ututaʻu ko e foha ia ʻoku [tau ]mā ai.
Ein klok son sankar um sumaren, ein skjemdar-son søv um hausten.
6 ʻOku hilifaki ʻae ngaahi tāpuaki ki he ʻulu ʻoe angatonu: ka ʻoku tāpuni ʻaki ʻae fakamālohi ʻae ngutu ʻoe angakovi.
Velsigningar kjem yver hovudet på den rettferdige, men munnen åt dei gudlause gøymer vald.
7 ʻOku monūʻia ʻae fakamanatu ki he angatonu: ka ʻe popo ʻae hingoa ʻoe angahala.
Minnet um den rettferdige ert til velsigning, men namnet åt dei gudlause morknar.
8 ʻE maʻu ʻae ngaahi fekau ʻekinautolu ʻoku loto poto: ka ʻe hinga ʻae vale ʻoku faʻa lau.
Den vise tek imot påbod, men gapen gjeng til grunns,
9 ʻOku ʻalu mālohi ia ʻaia ʻoku ʻeveʻeva ʻi he angatonu: ka ko ia ʻoku femioʻaki hono ngaahi hala ʻe ʻiloa ia.
den som ferdast i uskyld, ferdast trygt, men den som gjeng krokvegar, skal verta kjend.
10 ʻOku tupu ʻae mamahi ʻiate ia ʻoku kakamo ʻaki hono mata: pea ʻe hinga ʻae vale ʻoku faʻa lau.
Den som blinkar med auga, valdar vondt, men gapkjeften gjeng til grunns.
11 Ko e ngutu ʻoe tangata māʻoniʻoni ko e matavai ʻoe moʻui: ka ʻoku tāpuni ʻaki ʻae fakamālohi ʻae ngutu ʻoe angakovi.
Rettferdig manns munn er ei livsens kjelda, men munnen åt gudlause gøymar vald.
12 ʻOku tupu mei he fehiʻa ʻae fekeʻikeʻi: ka ʻoku ʻufiʻufi ʻe he ʻofa ʻae angahala kotoa pē.
Hat yppar trætta, men kjærleik breider yver alle brot.
13 ʻOku ʻilo ʻae poto ʻi he loungutu ʻoʻona ʻoku faʻa ʻilo: ka ko e meʻa tā ki he tuʻa ʻoʻona ʻoku masiva fakakaukau.
På vitug manns lippor er visdom å finna, men riset høver åt ryggen på dåren.
14 ʻOku tokonaki ʻe he kakai poto ʻae ʻilo: ka ʻoku ofi ʻae ngutu ʻoe vale ki he fakaʻauha.
Dei vise gøymer kunnskapen sin, men or narremunn kann ein venta fåre.
15 Ko e kolo mālohi ʻoe tangata koloaʻia ko ʻene koloa: ka ʻe ʻauha ʻae masiva ko ʻenau masiva.
Rikmanns eiga er hans faste by; fatigfolks ulukka er deira armod.
16 ʻOku tautonu ki he moʻui ʻae ngāue ʻae māʻoniʻoni: ka ko e fua ʻoe kakai angakovi ki he angahala.
Det den rettferdige tener, gjeng til liv, det den gudlause vinn, gjeng til synd.
17 Ko ia ʻoku ne maʻu ʻae tala fakapoto ʻoku ʻi he hala ki he moʻui: ka ko ia ʻoku liʻaki ʻae valoki ʻoku hē ia.
Den som på tukt tek vare, gjeng til livet, men den fer vilt som ikkje agtar age.
18 Ko ia ʻoku fufū ʻene fehiʻa ʻaki ʻae loungutu loi, mo ia ʻoku lea ʻaki ʻae meʻa fakakoviʻi, ʻoku fakatou vale.
Den som løyner hat, hev ljugarlippor, og den som breider ut baktale, er ein dåre.
19 ʻI he lahi ʻoe lea ʻoku ʻikai ke masiva ia ʻi he angahala: ka ko e poto ia ʻaia ʻoku taʻofi ki hono loungutu.
Der d’er mange ord, vil synd ikkje vanta, men den som set lås for lipporn’, er klok.
20 ʻOku tatau mo e siliva lelei ʻae ʻelelo ʻoe angatonu: ka ʻoku taʻeʻaonga ʻae loto ʻoe angahala.
Rettferdig manns tunga er utvalt sylv, men gudløysings vit er lite verdt.
21 ʻOku fafangaʻi ʻae toko lahi ʻe he loungutu ʻoe māʻoniʻoni: ka ʻoku mate ʻae kakai vale koe meʻa ʻi heʻenau masiva poto.
Rettferdig manns lippor læskar mange, men dårarne døyr for dei vantar vit.
22 Ko e tāpuaki meia Sihova, ʻoku ne fakamaʻumeʻaʻi, pea ʻoku ʻikai te ne ʻomi mo ia ha mamahi.
D’er Herrens velsigning som gjer rik, og eige stræv legg inkje til.
23 ʻOku hangē ko e meʻa vaʻinga ki he vale ʻa ʻene fai kovi: ka ʻoku ʻi he tangata faʻa fakakaukau ʻae poto.
Dåren finn moro i skjemdarverk, men den vituge mannen i visdom.
24 ʻE hoko mai pe ki he angahala ʻa ʻene manavahē: ka ʻe foaki ki he māʻoniʻoni ʻae meʻa ʻoku ne holi ki ai.
Det den ugudlege gruar for, kjem yver han, og det rettferdige ynskjer, vert deim gjeve.
25 ʻO hangē ko e mole atu ʻae ʻahiohio, ʻoku pehē ʻae angahala: ka ʻoku ʻi he māʻoniʻoni ʻae tuʻunga taʻengata.
Der stormen hev fare, er den gudlause burte, men den rettvise stend på æveleg grunn.
26 ʻO hangē ko e vaimahi ki he nifo, mo e ʻohuafi ki he mata, ʻoku pehē ʻae fakapikopiko kiate kinautolu ʻoku nau fekaua ia.
Som edik er for tennerne og røyk for augo, so er letingen for den som sender han.
27 ʻOku fakalahi ʻae ngaahi ʻaho ʻe he manavahē kia Sihova: ka ʻe fakanounou ʻae ngaahi taʻu ʻoe angahala.
Otte for Herren lengjer livet, men gudløysings år vert stytte.
28 Ko e ʻamanaki lelei ʻoe māʻoniʻoni ko e fiefia ia: ka ʻe ʻauha ʻae ʻamanaki ʻoe angahala.
Rettferdige kann venta gleda, men voni åt gudlause vert til inkjes.
29 Ko e hala ʻo Sihova ko e mālohi ia ki he angatonu: ka ʻe hoko ʻae fakaʻauha kiate kinautolu ʻoku ngāue ʻi he angahala.
Herrens veg er vern for den skuldfri, men øydeleggjing for illgjerningsmenner.
30 ʻE ʻikai ʻaupito faʻa ueʻi ʻae māʻoniʻoni ʻo taʻengata: pea ʻe ʻikai nofo ʻi māmani ʻae kakai angahala.
Rettferdig mann skal aldri rikkast, men gudlause skal ei få bu i landet.
31 ʻOku ʻomi mei he ngutu ʻoe angatonu ʻae poto: ka ʻe motuhi ʻae ʻelelo ʻoe talangataʻa.
Rettferdig manns munn ber visdoms frukt, men avskori vert den falske tunga.
32 ʻOku ʻilo ʻe he loungutu ʻoe māʻoniʻoni ʻae meʻa ʻoku lelei: ka ʻoku lea ʻaki ʻae kovi ʻe he ngutu ʻoe angahala.
Rettferdig manns lippor søkjer hugnad, men munnen på gudlause berre fals.
