Nomipā 32

1 Pea ko eni, ko e fānau ʻa Lupeni mo e fānau ʻa Kata naʻe lahi ʻaupito ʻenau fanga manu: pea ne nau mamata ki he fonua ko Sesa, mo e fonua ko Kiliati, pea vakai, ko e potu ia ko e potu lelei ki he fanga manu;

Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

2 Pea naʻe haʻu ʻae fānau ʻa Kata mo e fānau ʻa Lupeni ʻonau lea kia Mōsese, mo ʻEliesa ko e taulaʻeiki, mo e houʻeiki ʻoe kakai, ʻonau pehē,

kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:

3 “Ko ʻAtaloti, mo Tiponi, mo Sesa, mo Nimila, mo Hesiponi, mo ʻIliale, mo Sipami, mo Nipo, mo Pioni,

Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,

4 ‌ʻIo, ko e fonua naʻe taaʻi ʻe Sihova ʻi he ʻao ʻoe kakai ʻo ʻIsileli, ko e fonua ia ki he fanga manu, pea ʻoku ʻi hoʻo kau tamaioʻeiki ʻae fanga manu:

det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.

5 Pea ko ia naʻa nau pehē ai, Kapau ʻoku mau ʻilo ʻae ʻofa ʻi ho ʻao, tuku ke foaki ʻae fonua ni ki hoʻo kau tamaioʻeiki ke mau maʻu, pea ʻoua ʻe ʻave ʻakimautolu ki he kauvai ʻe taha ʻo Sioatani.”

Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!

6 Pea naʻe pehē ʻe Mōsese ki he fānau ʻa Kata, pea mo e fānau ʻa Lupeni, “ʻE ʻalu homou kāinga ki he tau, ka te mou nofo pe ʻi heni?

Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?

7 Pea ko e hā ʻoku mou fakavaivaiʻi ai ʻae loto ʻoe fānau ʻa ʻIsileli ke taʻofi ʻenau ʻalu ki he fonua ʻaia kuo foaki ʻe Sihova kiate kinautolu?

Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?

8 Naʻe fai pehē hoʻomou ngaahi tamai ʻi heʻeku fekau ʻakinautolu mei Ketesi-pania kenau mamata ki he fonua.

Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;

9 Koeʻuhi ʻi heʻenau ʻalu hake ki he vahaʻa ʻo ʻEsikoli, ʻonau mamata ki he fonua, naʻa nau fakavaivaiʻi ʻae loto ʻoe fānau ʻa ʻIsileli, ke taʻofi ʻenau ʻalu atu ki he fonua ʻaia kuo foaki ʻe Sihova kiate kinautolu.

da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.

10 Pea naʻe vela ʻae houhau ʻo Sihova ʻi he ʻaho ko ia, ʻo ne fuakava, ʻo pehē,

Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:

11 Ko e moʻoni ko e kau tangata naʻe ʻalu hake mei ʻIsipite, mei he uofulu taʻu ʻo fai hake, ʻe ʻikai tenau mamata ki he fonua ʻaia ne u fuakava ai kia ʻEpalahame, mo ʻAisake, mo Sēkope; koeʻuhi naʻe ʻikai tenau faʻa muimui kiate au:

Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -

12 Ka ko Kelepi ko e foha ʻo Sifune mei he fānau ʻo Kenasi, mo Siosiua ko e foha ʻo Nuni: he naʻa na faʻa muimui kia Sihova.

ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.

13 Pea naʻe tutu ʻae houhau ʻo Sihova ki ʻIsileli, ʻo ne pule kenau hē fano pe ʻi he toafa ʻi he taʻu ʻe fāngofulu, kaeʻoua ke ʻauha ʻae toʻutangata kotoa pē naʻe fai meʻa kovi ʻi he ʻao ʻo Sihova.

Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.

14 Pea vakai, kuo mou tuʻu hake ke fetongi hoʻomou ngaahi tamai, ko e fakatokolahi ʻoe kau tangata angahala, ke fakaʻāsili ʻae houhau vela ʻa Sihova ki ʻIsileli

Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;

15 He kapau te mou foki mei he muimui kiate ia, te ne toe tukuange ʻakinautolu ʻi he toafa; pea ʻe ʻauha ʻae kakai ni kotoa pē ʻiate kimoutolu.”

for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.

16 Pea naʻa nau ʻunuʻunu mai kiate ia, ʻonau pehē, “Te mau langa ʻi heni ʻae ngaahi lotoʻā sipi ki heʻemau fanga manu, mo e ngaahi kolo ki heʻemau fānau iiki.

Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,

17 Ka te mau ʻalu ʻakimautolu ʻo muʻomuʻa mo e mahafu ʻi he fānau ʻa ʻIsileli, kaeʻoua ke mau ʻomi ʻakinautolu ki honau potu: pea ʻe nofo ʻemau fānau iiki ʻi he ngaahi kolo ʻoku lotoʻā koeʻuhi ko e kakai ʻoe fonua.

men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.

18 ‌ʻE ʻikai te mau foki ki homau ngaahi fale kaeʻoua ke maʻu ʻe he fānau ʻa ʻIsileli ʻe he tangata taki taha ʻa honau tofiʻa.

Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;

19 Koeʻuhi ʻe ʻikai te mau nofo fakataha mo kinautolu ʻi he kauvai ʻo Sioatani, pe ki kō atu; koeʻuhi kuo tō homau tofiʻa kiate kimautolu ʻi he kauvai ʻo Sioatani ki he potu hahake ni.

for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.

20 Pea naʻe pehē ʻe Mōsese kiate kinautolu, “Kapau te mou fai ʻae meʻa ni, pea kapau te mou ō mo e mahafu ʻi he ʻao ʻo Sihova ke tau,

Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,

21 Pea kapau te mou ō kotoa pē mo e mahafu ʻo aʻa ʻi Sioatani ʻi he ʻao ʻo Sihova, kaeʻoua ke ne kapusi ʻa hono ngaahi fili mei hono ʻao,

og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,

22 Pea ʻe vaivai ʻae fonua ʻi he ʻao ʻo Sihova: pea hili ia te mou foki taʻehalaia ʻi he ʻao ʻo Sihova, mo e ʻao ʻo ʻIsileli; pea ko e fonua ni ko homou nofoʻanga ia ʻi he ʻao ʻo Sihova.

og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.

23 Pea kapau ʻe ʻikai te mou fai pehē, vakai, kuo mou angahala ʻi he ʻao ʻo Sihova: pea mou ʻilo pau eni ʻe moʻua ʻakimoutolu ʻi hoʻomou angahala.

Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.

24 Mou langa ʻae ngaahi kolo ki hoʻomou fānau iiki, mo e ngaahi lotoʻā ki hoʻomou fanga sipi; pea mou fai ʻaia kuo lea ʻaki ʻe homou ngutu.”

Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!

25 Pea naʻe lea ʻae fānau ʻa Kata mo e fānau ʻa Lupeni kia Mōsese, ʻonau pehē, “ʻE fai ʻe hoʻo kau tamaioʻeiki ʻo hangē ko e fekau ʻa ʻemau ʻeiki.

Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;

26 Ko ʻemau fānau iiki, mo homau ngaahi uaifi, mo ʻemau fanga sipi, mo ʻemau fanga manu kotoa pē, tenau nofo ai ʻi he ngaahi kolo ʻo Kiliati:

våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;

27 Ka ʻe ʻalu atu ʻa hoʻo kau tamaioʻeiki, ʻae tangata taki taha mo ʻene mahafu ke tau ʻi he ʻao ʻo Sihova, ʻo hangē ko e lea ʻa ʻeku ʻeiki.”

men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.

28 Pea naʻe fekau ʻe Mōsese kia ʻEliesa ko e taulaʻeiki, mo Siosiua ko e foha ʻo Nuni, pea mo e kau mātuʻa ʻi he ngaahi faʻahinga ʻoe fānau ʻa ʻIsileli, koeʻuhi ko kinautolu:

Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.

29 Pea naʻe pehē ʻe Mōsese kiate kinautolu, “Kapau ʻe aʻa ʻi Sioatani ʻae fānau ʻa Kata mo e fānau ʻa Lupeni mo kimoutolu, ʻae tangata taki taha mo e mahafu ke tau ʻi he ʻao ʻo Sihova, pea ʻe vaivai ʻae fonua ʻi homou ʻao; te mou toki foaki kiate kinautolu ʻae fonua ko Kiliati ke nau nofo ai.

Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;

30 Pea kapau ʻe ʻikai tenau aʻa ai mo e mahafu ʻo fakataha mo kimoutolu, tenau maʻu ʻae ngaahi tofiʻa ʻiate kimoutolu ʻi he fonua ko Kēnani.”

men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.

31 Pea naʻe leaange ʻae fānau ʻa Kata mo e fānau ʻa Lupeni, ʻonau pehē, “ʻE hangē ko e folofola ʻa Sihova ki hoʻo kau tamaioʻeiki, ʻe pehē pe ʻemau fai.

Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;

32 Te mau aʻa mo e mahafu ʻi he ʻao ʻo Sihova ki he fonua ko Kēnani, koeʻuhi ke tō ai kiate kimautolu ʻa homau tofiʻa ʻi he kauvai ki heni ʻo Sioatani.”

Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.

33 Pea naʻe foaki ʻe Mōsese kiate kinautolu, ʻio, ki he fānau ʻa Kata, mo e fānau ʻa Lupeni, pea mo e vaeua ʻoe faʻahinga ʻo Manase ko e foha ʻo Siosefa, ʻae puleʻanga ʻo Sihoni ko e tuʻi ʻoe kau ʻAmoli, mo e puleʻanga ʻo Oki ko e tuʻi ʻo Pesani, ʻae fonua, mo hono ngaahi kolo ʻi he mata fonua, ʻio, ʻae ngaahi kolo ʻoe fonua ʻoku takatakai.

Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.

34 Pea naʻe langa ʻe he fānau ʻa Kata ʻa Tiponi, mo ʻAtaloti, mo ʻAloeli.

Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer

35 Mo ʻAtiloti, mo Sofani, mo Sesa, mo Sokipa,

og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

36 Pea mo Petenimila, mo Petehalani, ko e ngaahi kolo lotoʻā: mo e ngaahi lotoʻā ki he fanga sipi.

og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.

37 Pea naʻe langa ʻe he fānau ʻa Lupeni ʻa Hesiponi, mo ʻIliale, mo Kesatemi,

Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im

38 Pea mo Nipo, mo Peali-mioni, (kuo liliu honau hingoa), mo Sipima: ʻonau fakahingoa kehe ʻae ngaahi kolo naʻa nau langa.

og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.

39 Pea naʻe ʻalu ʻae fānau ʻa Mekili ko e foha ʻo Manase ki Kiliati, ʻo maʻu ia, ʻonau kapusi ʻae kau ʻAmoli naʻe ʻi ai.

Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.

40 Pea naʻe foaki ʻe Mōsese ʻa Kiliati kia Mekili ko e foha ʻo Manase; pea naʻe nofo ia ʻi ai.

Og Moses gav Makir, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der.

41 Pea naʻe ʻalu ʻa Saili ko e foha ʻo Manase ʻo ne kapa hono ngaahi potu kakai siʻi, ʻo ui ia ko Havotisaili.

Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer.

42 Pea naʻe ʻalu ʻa Nopa ʻo ne kapa ʻa Kinati, mo hono ngaahi potu kakai siʻi, ʻo ne fakahingoa ia ki hono hingoa ʻoʻona ko Nopa.

Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.