< Nomipā 15 >
1 Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,
Og Herren talte til Moses og sa:
2 “Ke ke lea ki he fānau ʻa ʻIsileli, mo ke pehē kiate kinautolu, ‘ʻOka mou ka hoko ki he fonua te mou nofo ai, ʻaia te u foaki kiate kimoutolu,
Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som I skal bo i, det som jeg vil gi eder,
3 Pea mou loto ke fai ʻae feilaulau ʻi he afi kia Sihova, ko e feilaulau tutu, pe ko ha feilaulau ʻe fai ʻi he fuakava, pe ʻi he feilaulau faʻiteliha, pe ʻi hoʻomou ngaahi kātoanga mamalu, ke ʻatu ʻae meʻa namu kakala kia Sihova, ʻi he fanga manu lalahi, pe ʻi he fanga sipi:
og I ofrer Herren ildoffer - brennoffer eller slaktoffer av storfeet eller av småfeet til en velbehagelig duft for Herren - enten for å opfylle et løfte eller som et frivillig offer eller på eders høitider,
4 ʻE toki ʻomi ʻe ia ʻoku ne ʻange ʻene feilaulau kia Sihova ʻae feilaulau meʻakai, ko hono hongofulu ʻoe vahe ʻoe efa ʻoe mahoaʻa kuo fefiofi mo hono fā ʻoe vahe ʻoe hini ʻoe lolo.
da skal den som bærer sitt offer frem for Herren, som matoffer ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med en fjerdedel av en hin olje,
5 Pea te ke teuteu hono fā ʻoe vahe ʻoe hini ʻoe uaine, ki he feilaulau inu ke fakataha mo e feilaulau tutu pe ko ha feilaulau, ki he lami ʻe taha.
og som drikkoffer skal du ofre fjerdedelen av en hin vin sammen med brennofferet eller slaktofferet, hvis det er et lam.
6 “‘Pea ka ko ha sipitangata, te ke teuteu ki he feilaulau meʻakai ʻae oma ʻe ua ʻoe mahoaʻa kuo fefiofi mo hono tolu ʻoe vahe ʻae hini ʻoe lolo.
Men hvis det er en vær, da skal du ofre som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med en tredjedel av en hin olje,
7 Pea ko e feilaulau inu te ke ʻange ai hono tolu ʻoe vahe ʻoe hini ʻoe uaine, ko e meʻa namu kakala ia kia Sihova.
og som drikkoffer tredjedelen av en hin vin; du skal ofre det til en velbehagelig duft for Herren.
8 Pea ʻi hoʻo teuteu ha pulu ki he feilaulau tutu, pe ki he feilaulau ʻoku fai ʻi he fuakava, pe ki he feilaulau fakamelino kia Sihova:
Ofrer du en ung okse til brennoffer eller slaktoffer for å opfylle et løfte eller som takkoffer til Herren,
9 Te ne toki ʻomi fakataha mo e pulu ʻae feilaulau meʻakai ko e oma ʻe tolu ʻoe mahoaʻa kuo fefiofi mo hono vaeua ʻoe hini ʻoe lolo.
da skal der sammen med den unge okse ofres som matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med en halv hin olje,
10 Pea te ke ʻomi ki he feilaulau inu hono vaeua ʻoe hini ʻoe uaine, ko e feilaulau ia kuo ngaohi ʻaki ʻae afi, ko e meʻa namu kakala kia Sihova.
og som drikkoffer skal du ofre en halv hin vin; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
11 ʻE pehē hono ngaohi ʻoe pulu ʻe taha, pe ko e sipitangata ʻe taha, pe ko e lami ʻe taha, pe ko e ʻuhiki kosi.
Således skal der gjøres for hver okse og for hver vær og for hvert lam eller kje.
12 ʻE fakatatau mo hono fiha ʻo ia te mou teuteu, ʻe pehē hoʻomou fai ke ʻai taki taha ʻo fakatatau ki hono lahi.
Efter tallet på de dyr I ofrer, skal I gjøre således for hvert enkelt dyr, så mange som de er.
13 Ko kinautolu kotoa pē kuo fanauʻi ʻi he fonua tenau fai ʻae ngaahi meʻa ni ʻi hono anga ni, ʻi he ʻatu ʻae feilaulau kuo ngaohi ʻaki ʻae afi, ko e meʻa namu kakala kia Sihova.
Hver innfødt skal gjøre således når han ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
14 Pea kapau ʻe ʻāunofo ʻae muli ʻiate kimoutolu, pea ko ia kotoa pē ʻe ʻiate kimoutolu ʻi homou ngaahi toʻutangata ʻoku fie ʻatu ʻae feilaulau kuo ngaohi ʻaki ʻae afi, ko e meʻa namu lelei kia Sihova; ʻe pehē ʻene fai ʻo hangē ko hoʻomou fai.
Og hvis en fremmed som holder til hos eder, eller som for alltid bor blandt eder, ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren, så skal han gjøre like ens som I.
15 Ko e fekau pe taha ia kiate kimoutolu ʻoe fakataha, pea mo e muli foki ʻoku ʻāunofo ʻiate kimoutolu, pea ko e fekau ia ki homou ngaahi toʻutangata ʻo lauikuonga; he ʻoku tatau ʻae muli mo kimoutolu ʻi he ʻao ʻo Sihova.
I menigheten skal det være én lov for eder og for den fremmede som holder til hos eder - en evig lov, fra slekt til slekt; for Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for eder selv.
16 Ko e fono pe taha mo e anga pe taha kiate kimoutolu, pea mo e muli ʻoku ʻāunofo ʻiate kimoutolu.’”
Én lov og én rett skal det være for eder og for den fremmede som holder til hos eder.
17 Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,
Og Herren talte til Moses og sa:
18 “Ke ke lea ki he fānau ʻa ʻIsileli, ʻo ke pehē kiate kinautolu, ‘ʻOka mou ka hoko ki he fonua ʻaia teu ʻave ʻakimoutolu ki ai,
Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg fører eder til,
19 ʻE toki hoko ʻo pehē, ʻi hoʻomou kai ʻae mā ʻoe fonua, te mou ʻatu ʻae feilaulau hiki hake kia Sihova.
og eter av landets brød, da skal I utrede en offergave til Herren.
20 Te mou ʻange ha foʻi mā siʻi ʻi hoʻomou ʻuluaki takaonga mā ko e feilaulau hiki hake ia: ʻo hangē ko hoʻomou fai ʻae feilaulau hiki hake ʻoe potu hahaʻanga koane, ʻe pehē hoʻomou hiki hake ia.
Av det første av eders deig skal I gi en kake som gave; I skal gi den likesom I utreder gaven fra treskeplassen.
21 Mei he ʻuluaki ʻo hoʻomou takaonga mā te mou ʻange ʻae feilaulau hiki hake kia Sihova, ʻi homou ngaahi toʻutangata.
Av det første av eders deig skal I alltid gi Herren en gave, slekt efter slekt.
22 “‘Pea kapau kuo mou hē, ʻo ʻikai te mou tokanga ki he ngaahi fekau ni kotoa pē, ʻaia kuo folofolaʻaki ʻe Sihova kia Mōsese,
Når I uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses,
23 ʻI he meʻa kotoa pē kuo fekau ʻe Sihova kiate kimoutolu ʻi he nima ʻo Mōsese, talu mei he ʻaho naʻe fekau ai ʻe Sihova kia Mōsese, ke fai maʻu ʻi homou ngaahi toʻutangata;
alt det som Herren har befalt eder ved Moses fra den dag av da Herren befalte det, og siden gjennem alle følgende slekter,
24 ʻE hoko ʻo pehē, ʻo kapau ʻe fai ha meʻa ʻi he taʻeʻilo pea ʻoku ʻikai ʻilo ia ʻe he kakai, ʻe ʻatu ai ʻe he kakai kotoa pē ʻae pulu mui ʻe taha ko e feilaulau tutu, ko e meʻa namu kakala kia Sihova, fakataha mo ʻene feilaulau meʻakai, mo ʻene feilaulau inu, ʻo fakatatau ki hono anga, pea mo e ʻuhiki ʻoe kosi ko e feilaulau maʻae angahala.
da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten dens vitende og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren med tilhørende matoffer og drikkoffer, som foreskrevet er, og en gjetebukk som syndoffer.
25 Pea ʻe fai ʻe he taulaʻeiki ʻae fakalelei maʻae kakai kotoa pē ʻoe fānau ʻa ʻIsileli pea ʻe fakamolemole ia kiate kinautolu; he ko e meʻa fai noa ia: pea tenau ʻomi ʻenau feilaulau, ko e feilaulau kuo ngaohi ʻaki ʻae afi kia Sihova, pea mo ʻenau feilaulau maʻae angahala ki he ʻao ʻo Sihova, koeʻuhi ko ʻenau taʻeʻilo:
Og presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de forlatelse; for det var gjort av vanvare, og de har båret frem for Herrens åsyn sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synd de har gjort av vanvare.
26 Pea ʻe fakamolemole ʻae kakai kotoa pē ʻoe fānau ʻa ʻIsileli pea mo e muli ʻoku ʻāunofo ʻiate kinautolu; koeʻuhi naʻe taʻeʻilo ʻae kakai kotoa pē.
Og hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare.
27 “‘Pea kapau ʻe angahala ha tokotaha ʻi he taʻeʻilo, te ne ʻomi ʻae kosi fefine ʻi hono ʻuluaki taʻu ko e feilaulau maʻae angahala.
Men når en enkelt mann synder av vanvare, da skal han ofre en årsgammel gjet til syndoffer.
28 Pea ʻe fai ʻe he taulaʻeiki ʻae fakalelei koeʻuhi ko e laumālie naʻe angahala ʻi he taʻeʻilo, ʻi heʻene angahala ʻi he taʻeʻilo, ʻi he ʻao ʻo Sihova, ke fai ʻae fakalelei koeʻuhi ko ia; pea ʻe fakamolemole ai ia.
Og presten skal gjøre soning for Herrens åsyn for den som har forsyndet sig av vanvare, så han, når soningen for ham er fullført, kan få forlatelse.
29 Ko e fono pe taha te mou maʻu kiate ia ʻoku angahala ʻi he taʻeʻilo, kiate ia kuo fanauʻi ʻi he fānau ʻa ʻIsileli, pea mo e muli ʻoku ʻāunofo kiate kinautolu.
For den innfødte blandt Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov; den gjelder for eder alle når nogen gjør noget av vanvare.
30 “‘Ka ka ai ha tokotaha ʻoku fai ha meʻa ʻi he fielahi, pe ʻoku fanauʻi ia ʻi he fonua, pe ko e muli, ʻoku manuki ia kia Sihova; pea ʻe tuʻusi ʻae laumālie ko ia mei hono kakai.
Men den som gjør noget med opløftet hånd, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk;
31 Koeʻuhi kuo manukiʻi ʻe ia ʻae folofola ʻa Sihova, pea kuo maumauʻi ʻe ia ʻa ʻene fekau, ʻe tuʻusi ʻaupito ʻae laumālie ko ia, ʻe hoko kiate ia ʻa ʻene angahala.’”
for han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mann skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning.
32 Pea lolotonga ʻae ʻi he toafa ʻae fānau ʻa ʻIsileli, naʻa nau ʻilo ha tangata naʻe okooko ʻi he ʻaho Sāpate.
Mens Israels barn var i ørkenen, traff de på en mann som sanket ved på sabbatsdagen.
33 Pea ko kinautolu naʻe ʻiloʻi ia ʻi heʻene tānaki fefie, naʻa nau ʻomi ia kia Mōsese mo ʻElone, pea mo e kakai kotoa pē.
Og de som traff på ham da han sanket ved, førte ham frem for Moses og Aron og for hele menigheten.
34 Pea naʻa nau tuku ia ki he fale fakapōpula, koeʻuhi naʻe ʻikai fakahā pe ko e hā ʻe fai kiate ia.
Og de satte ham fast; for det var ikke gitt dem noget bud om hvad der skulde gjøres med ham.
35 Pea naʻe pehē ʻe Sihova kia Mōsese, “Ko e moʻoni ʻe tāmateʻi ʻae tangata ko ia: ʻe lisingi ʻaki ia ʻae maka ʻe he kakai kotoa pē ʻi he tuʻa ʻapitanga.”
Da sa Herren til Moses: Mannen skal late livet, hele menigheten skal stene ham utenfor leiren.
36 Pea naʻe ʻomi ia kituʻa mei he ʻapitanga ʻe he kakai kotoa pē, ʻonau lisingi ia ʻaki ʻae maka, pea naʻe mate ia; ʻo hangē ko e fekau ʻe Sihova kia Mōsese.
Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og stenet ham, så han døde, således som Herren hadde befalt Moses.
37 Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,
Og Herren sa til Moses:
38 “Ke ke lea ki he fānau ʻa ʻIsileli, ʻo fekau kenau ngaohi moʻonautolu ʻae pao ʻi he kapa ʻo honau ngaahi kofu, ʻi honau ngaahi toʻutangata, pea tenau ʻai ha loufau lanumoana ki he pao ʻoe ngaahi kapa:
Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre sig dusker på kantene av sine klær, slekt efter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk.
39 Pea ʻe tuku ia ko e pao kiate kinautolu, koeʻuhi te mou sio ki ai, ʻo manatu ki he ngaahi fekau kotoa pē ʻa Sihova, ʻo fai ki ai; kaeʻoua te mou muimui ki homou loto, pea mo homou mata, ʻaia naʻa mou muimui ki ai ʻo feʻauaki:
Sådanne dusker skal I ha, forat I, når I ser på dem, skal komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit efter eders hjerte og efter eders øine, som lokker eder til utroskap
40 Koeʻuhi ke mou manatu, ʻo fai ki heʻeku ngaahi fekau kotoa pē, pea mou māʻoniʻoni ai ki homou ʻOtua.
- forat I skal komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for eders Gud.
41 Ko au ko Sihova ko homou ʻOtua, naʻe ʻomi ʻakimoutolu mei he fonua ko ʻIsipite, ke hoko ai ko homou ʻOtua: ko Sihova au ko homou ʻOtua.”
Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud. Jeg er Herren eders