Nomipā 12
1 Pea naʻe lea fakamamahi ʻa Miliame mo ʻElone kia Mōsese, koeʻuhi ko e fefine ʻItiopea naʻa na fakamaʻu: he naʻa ne fakamaʻu mo e fefine ʻItiopea.
Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.
2 Pea naʻa na pehē, “He kuo folofola ʻa Sihova ʻia Mōsese pe? Ka kuo ʻikai folofola foki ia ʻiate kimaua?” Pea naʻe fanongo ki ai ʻa Sihova.
Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.
3 (Pea ko eni, ko e tangata ko Mōsese naʻe angavaivai ia, ʻo lahi hake ʻi he kau tangata kotoa pē naʻe ʻi he funga ʻo māmani.)
Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
4 Pea naʻe folofola fakafokifā ʻa Sihova kia Mōsese, pea mo ʻElone, pea mo Miliame, “Mou haʻu ʻakimoutolu ko e toko tolu ki he fale fehikitaki ʻoe kakai.” Pea naʻe ʻalu atu ʻae toko tolu ko ia.
Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
5 Pea naʻe hāʻele hifo ʻa Sihova ʻi he pou ʻoe ʻao, ʻo ne tuʻu ʻi he matapā ʻoe fale fehikitaki, pea naʻa ne ui ia kia ʻElone mo Miliame: pea naʻa na ʻomi kituʻa fakatouʻosi.
Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.
6 Pea naʻa ne pehē, “Mo fanongo eni ki heʻeku lea: Kapau ʻoku ʻiate kimoutolu ha taha ʻoku kikite, Ko au ko Sihova te u, fakahā au kiate ia ʻi he meʻa hā mai, pe te u lea kiate ia ʻi he misi.
Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.
7 Ka ʻoku taha kehe ʻa Mōsese ko ʻeku tamaioʻeiki: ʻoku angatonu ia ʻi hoku fale kotoa pē.
Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
8 Te ma lea fakataha mo ia mo ngutu taha, ʻi he fakahā, kae ʻikai ʻi he lea heliaki; pea ʻe mamata ia ki he hā mai ʻo Sihova: pea ko ia, ko e hā ʻoku ʻikai te mo manavahē ai ke lea fakamamahi ki heʻeku tamaioʻeiki ko Mōsese?”
Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?
9 Pea naʻe vela ʻae houhau ʻo Sihova kiate kinaua; pea naʻe hāʻele atu ia.
Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
10 Pea naʻe ʻalu ʻae ʻao mei he fale fehikitaki, pea vakai, naʻe hoko ʻa Miliame ko e kilia hina ʻo hangē ko e ʻuha hinehina: pea naʻe sio ʻa ʻElone kia Miliame, pea vakai kuo kilia ia.
Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
11 Pea naʻe pehē ʻe ʻElone kia Mōsese, “ʻOiauē, ʻeku ʻeiki, ʻoku ou kole kiate koe, ʻoua naʻa tuku ʻae angahala kiate kimaua ʻaia kuo ma fai vale ai, pea mo ia ʻoku ma angahala ai.
Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!
12 ʻOua naʻa tuku ia ke ne hangē ko e tokotaha kuo mate, pe ha taha kuo popo hono kakano ʻi heʻene haʻu mei he fatu ʻo ʻene faʻē.”
La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
13 Pea naʻe tangi ʻa Mōsese kia Sihova, ʻo pehē, “ʻE ʻOtua ʻoku ou kole ki hoʻo ʻafio, ke ke fakamoʻui leva ia.”
Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!
14 Pea naʻe pehē ʻe Sihova kia Mōsese, “Kapau ne kuo ʻaʻanu ʻa ʻene tamai ki hono mata ʻikai ʻe ma ia he ʻaho ʻe fitu? Tuku ke tāpuni kiate ia ʻae ʻapitanga, ʻi he ʻaho ʻe fitu, pea ka hili ia, tuku ke toe haʻu ia ki ai.”
Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
15 Pea naʻe kapusi ʻa Miliame mei he ʻapitanga, ʻi he ʻaho ʻe fitu: pea naʻe ʻikai kei fononga ʻae kakai kaeʻoua ke toe ʻomi ʻa Miliame.
Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.
16 Pea hili ia naʻe hiki ʻae kakai mei Heseloti, ʻonau nofo ʻi he toafa ʻo Palani.
Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
