Nomipā 10
1 Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,
Og Herren tala atter til Moses, og sagde:
2 “Ke ke ngaohi maʻau ʻae meʻalea ʻe ua ʻaki ʻae siliva, ko e konga pe taha ke ke ngaohi ʻaki ia: koeʻuhi ke ke ui ʻaki ia ʻae fakataha, pea mo e fononga ʻoe ngaahi ʻapitanga.
«Gjer deg tvo lurar av drive sylv! Deim skal du hava til å kalla lyden i hop med, og til å varsla folket når lægret skal flytjast.
3 Pea ʻoka nau ka ifi ia ʻe fakataha ʻae kakai kotoa pē kiate koe ki he matapā ʻoe fale fehikitaki ʻoe kakai.
Blæs de i båe, so skal heile lyden samla seg hjå deg framanfor møtetjelddøri;
4 Pea kapau tenau ifi ʻaki ʻae meʻalea pe taha, ʻe toki fakataha ai kiate koe ʻae houʻeiki, ʻaia ʻoku ʻeiki ki he ngaahi toko afe ʻo ʻIsileli.
blæs de berre i ein, so skal styresmennerne, hovdingarne yver Israels-ætterne, samla seg hjå deg.
5 Pea ka mou ka ifi fakakaila, ʻe toki hiki atu ʻae ngaahi ʻapitanga ʻoku nofo ʻi he potu hahake.
Blæs de alarm, so skal dei flokkarne fara i veg som hev lægret sitt i aust;
6 Pea ka mou ka ifi fakakaila ʻo tuʻo ua, ʻe toki hiki atu ʻae ngaahi ʻapitanga ʻoku nofo ʻi he potu tonga: ʻe ifi fakakaila ia ke teu honau fononga.
blæs de alarm andre venda, so skal dei som ligg i sud taka ut. Alarm skal de blåsa kvar gong de bryt upp frå lægret;
7 Ka ʻi he tānaki ʻo fakataha ʻae kakai te mou ifi, ka ʻe ʻikai te mou ifi fakakaila.
men når du vil kalla folket i hop til ålmannamøte, skal de låta lint i lurarne, og ikkje blåsa alarm.
8 “Pea ko e ngaahi foha ʻo ʻElone, ko e kau taulaʻeiki, tenau ifi ʻae ongo meʻalea; Pea ʻe tuku ia ko e talatuku ki homou ngaahi toʻutangata ʻo lauikuonga.
Arons-sønerne, prestarne, er det som skal blåsa i deim. Dette skal vera ei æveleg lov hjå dykk, frå ætt til ætt.
9 Pea kapau te mou ʻalu ʻi homou fonua ke tau ki he fili ʻoku fakamālohi kiate kimoutolu, te mou toki ifi fakakailaʻaki ʻae ongo meʻalea: pea ʻe manatuʻi ʻakimoutolu ʻi he ʻao ʻo Sihova ko homou ʻOtua, pea ʻe fakamoʻui ʻakimoutolu mei homou ngaahi fili.
Og når de fær ufred i landet, og fienden bryt på dykk, so skal de blåsa sterkt i lurarne; då skal Herren, dykkar Gud, koma dykk i hug, so de vert berga for uvenerne.
10 “Pea ko e ʻaho foki ʻo hoʻomou fiefia, pea mo homou ngaahi ʻaho tapu, ʻi he ʻuluaki ʻo homou ngaahi māhina, te mou ifi ʻaki ʻae ongo meʻalea ʻi hoʻomou feilaulau tutu, pea mo e feilaulau ʻi hoʻomou feilaulau fakalelei; koeʻuhi ke tuku ia ko e fakamanatu kiate kimoutolu ʻi he ʻao ʻo homou ʻOtua: Ko au ko Sihova ko homou ʻOtua.”
Og på glededagarne dykkar og høgtiderne og nymånedagarne skal de låta i lurarne til brennofferi og takkofferi dykkar, so det kann minna dykkar Gud um dykk. Eg, Herren, er dykkar Gud.»
11 Pea naʻe hoko ʻo pehē ʻi he [ʻaho ]uofulu ʻo hono ua māhina, ʻi hono ua ʻoe taʻu naʻe toʻo hake ʻae ʻao mei he fale fehikitaki ʻoe fakamoʻoni.
Tjugande dagen i andre månaden i det andre året lyfte skyi seg upp ifrå gudshuset,
12 Pea naʻe fononga atu ʻae fānau ʻa ʻIsileli mei he toafa ʻo Sainai; pea naʻe tuʻu ʻae ʻao ʻi he toafa ʻo Palani.
Då tok Israels-sønerne ut frå Sinaiheidi, flokk for flokk, etter som dei var fylkte; og skyi let seg ned att i Paranheidi.
13 Pea naʻa nau tomuʻa fononga ʻo hangē ko e fekau ʻa Sihova ʻi he nima ʻo Mōsese.
Dette var fyrste gongen dei braut lægret, og det var etter Herrens bod, som Moses hadde kunngjort for deim.
14 Pea naʻe muʻomuʻa ʻae fakaʻilonga ʻoe fakataha ʻoe fānau ʻa Siuta ʻo fakatatau ki heʻenau ngaahi matatau: pea ko Nasoni ko e foha ʻo ʻAminitapi naʻe pule ia ki heʻene kautau.
Fyrst tok Juda-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Nahson, son åt Amminadab, som stod yver Juda-flokken;
15 Pea ko Netanili ko e foha ʻo Sua, naʻe pule ia ki he kau tau ʻoe faʻahinga ʻoe fānau ʻa ʻIsaka.
yver Issakars-flokken stod Netanel, son åt Suar,
16 Pea ko ʻIliapi ko e foha ʻo Heloni, naʻe pule ia ki he kau tau ʻoe faʻahinga ʻoe fānau ʻa Sepuloni.
og yver Sebulons-flokken Eliab, son åt Helon.
17 Pea naʻe vete hifo ʻae fale fehikitaki; pea ko e ngaahi foha ʻo Kesoni mo e ngaahi foha ʻo Melali naʻa nau hiki atu, ʻo fua ʻae fale fehikitaki.
Kvar gong gudshuset var teke ned, for Gersons-sønerne og Merari-sønerne i veg, dei som førde huset.
18 Pea naʻe hiki atu ʻae fakaʻilonga ʻoe fakataha ʻo Lupeni ʻo fakatatau ki heʻenau ngaahi matatau: pea ko ʻIlisua ko e foha ʻo Setiua naʻe pule ia ki heʻene kautau.
So tok Rubens-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisur, son åt Sede’ur, som stod yver Rubens-flokken;
19 Pea ko Selumieli ko e foha ʻo Sulisatai, naʻe pule ia ki he kautau ʻoe faʻahinga ʻoe fānau ʻa Simione.
yver Simeons-flokken stod Selumiel, son åt Surisaddai,
20 Pea ko ʻIliasafi ko e foha ʻo Teuili, naʻe pule ia ki he kautau ʻoe faʻahinga ʻoe fānau ʻa Kata.
og yver Gads-flokken Eljasaf, son åt Re’uel.
21 Pea naʻe hiki atu ʻae kau Kohate, ʻonau fua ʻae faletapu: pea naʻe fokotuʻu ʻe he kau Kesoni mo e kau Melali ʻae fale fehikitaki ʻi he teʻeki ai ke nau haʻu.
So tok Kahats-sønerne i veg, dei som bar dei høgheilage tingi, og fyrr dei kom fram, hadde dei hine reist huset.
22 Pea naʻe hiki atu ʻae fakaʻilonga ʻoe fakataha ʻoe fānau ʻa ʻIfalemi, ʻo fakatatau ki heʻenau ngaahi matatau: pea ko ʻIlisama. Ko e foha ʻo ʻAmihuti naʻe pule ia ki heʻene kautau.
So tok Efraims-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisama, son åt Ammihud, som stod yver Efraims-flokken;
23 Pea ko Kāmelieli ko e foha ʻo Petasuli, naʻe pule ia ki he kautau ʻoe faʻahinga ʻoe fānau ʻa Manase.
yver Manasse-flokken stod Gamliel, son åt Pedasur,
24 Pea ko ʻEpitani ko e foha ʻo Kitione, naʻe pule ia ki he kautau ʻoe faʻahinga ʻoe fānau ʻa Penisimani.
og yver Benjamins-flokken Abidan, son åt Gideoni.
25 Pea naʻe hiki atu ʻae fakaʻilonga ʻoe fakataha ʻoe fānau ʻa Tani, ʻaia naʻe muimui ʻi he kongakau kotoa pē ʻi heʻenau ngaahi kautau: pea ko ʻEhiesa ko e foha ʻo ʻAmisatai, naʻe pule ia ki heʻene kautau.
So tok Dans-heren ut med fana si, flokk i flokk: Dei var attarst i fylkingi. Det var Ahiezer, son åt Ammisaddai, som stod yver Dans-flokken;
26 Pea ko Pakieli ko e foha ʻo ʻOkilani, naʻe pule ia ki he kautau ʻoe faʻahinga ʻoe fānau ʻa ʻAseli.
yver Assers-flokken stod Pagiel, son åt Okran,
27 Pea ko Heila ko e foha ʻo ʻEnani, naʻe pule ia ki he kau tau ʻoe faʻahinga ʻoe fānau ʻa Nafitali
og yver Naftali-flokken Ahira, son åt Enan.
28 Pea naʻe pehē ʻae ngaahi fononga ʻoe fānau ʻa ʻIsileli ʻo fakatatau ki heʻenau ngaahi matatau, ʻi heʻenau hiki atu ke ʻalu.
Soleis var Israels-sønerne fylkte når dei for i veg, herflokk etter herflokk. Då dei skulde taka ut,
29 Pea naʻe pehē ʻe Mōsese kia Hopapi, ko e foha ʻo Lakueli ko e Mitiane, ko e tamai ʻa Mōsese ʻi he fono, “ʻOku mau fononga ki he potu ʻaia kuo pehē ki ai ʻe Sihova, Te u foaki ia kiate kimoutolu: haʻu ke tau ō, pea te mau fai lelei kiate koe: he kuo folofola lelei ʻa Sihova ki ʻIsileli.”
sagde Moses til Hobab, son åt Re’uel frå Midjan, verfar hans Moses: «No tek me på vegen til det landet som Herren hev sagt han vil gjeva oss. Kom og ver med oss, so skal me gjera vel mot deg; for Herren hev lova Israel mykje godt.»
30 Pea naʻa ne pehēange kiate ia, “ʻE ʻikai te u ʻalu; ka te u foki au ki hoku fonua, pea mo hoku kāinga.
«Nei, » svara Hobab, «eg vil fara heim til mitt eige land og folk.»
31 Pea naʻe pehē ʻe ia, “ʻOku ou kole kiate koe, ʻoua naʻa ke ʻalu ʻiate kimautolu; koeʻuhi ʻoku ke ʻilo ʻae anga ʻo ʻemau nofo ʻi he toafa, pea te ke ʻiate kimautolu ʻo hangē ko homau mata.
«Kjære væne, gakk ikkje frå oss!» sagde Moses. «Du veit best kvar me kann setja læger i øydemarki; du lyt vera auga vårt!
32 Pea ʻe hoko ʻo pehē, ʻo kapau te tau ō mo koe, ʻio, ʻe hoko ʻo pehē, ko e angalelei ʻe fai ʻe Sihova kiate kimautolu, ko ia pe te mau fai kiate koe.”
Gjeng du med oss, so skal me gjeva deg mykje godt, når me fær alt det gode som Herren vil gjeva oss.»
33 Pea naʻa nau ʻalu mei he moʻunga ʻo Sihova ʻo fononga ʻi he ʻaho ʻe tolu: pea naʻe muʻomuʻa ʻiate kinautolu ʻae puha ʻoe fuakava ʻo Sihova ʻi he fononga ʻi he ʻaho ʻe tolu ko ia, ke kumi ha mālōlōʻanga moʻonautolu.
So for dei då frå Gudsfjellet tri dagsleider fram, og Herrens sambandskista for fyre deim alle tri dagarne, og leita etter ein kvilestad for deim.
34 Pea naʻe ʻiate kinautolu ʻae ʻao ʻa Sihova ʻi he ʻaho, ʻi heʻenau hiki mei he ʻapitanga.
Herrens sky stod yver deim um dagen, når dei for ifrå lægret.
35 Pea naʻe hoko ʻo pehē, ʻI heʻene hiki atu ʻae puha, naʻe pehē ʻe Mōsese, “ʻE Sihova, Tuʻu hake, pea tuku ke movetevete ho ngaahi fili; pea ke tuku ʻakinautolu ʻoku fehiʻa ki hoʻo ʻafio ke vilingia ʻi ho ʻao.”
Og kvar gong kista tok i veg, kvad Moses: «Reis deg, Herre, so fienden ryk og uvenern’ dine rømer for deg!»
36 Pea ʻi heʻene nofo ia, naʻa ne pehē, “ʻE Sihova, ke ke foki mai ki he ngaahi toko afe fakamanavahē ʻo ʻIsileli.”
Og når ho let seg ned, kvad han: «Herre, kom atter til alle dei tusund Israels-ætter!»
