Nehumi 3
1 Malaʻia ki he kolo pani toto! ʻOku pito kotoa pē ia ʻi he ngaahi loi mo e kaihaʻa; ʻoku ʻikai ke mahuʻi [mei ai ]ʻa ia kuo fakamālohia;
Usæl du blod-by, som all igjenom er full av lygn og vald, du som aldri held upp med å rana.
2 Ko e pā ʻoe meʻa tā, mo e longoaʻa mo e ngatata ʻoe ngaahi vaʻe saliote, pea mo e fanga hoosi, pea mo e hopohopo ʻae ngaahi saliote.
Høyr svepesmell og ramling av hjul og hestar i flog og hoppande vogner!
3 ʻOku hiki hake ʻe he tangata heka hoosi ʻae heletā ngingila mo e tao ngingila foki; ʻoku tokolahi ʻaupito ʻae haʻanga, pea ʻoku tokolahi ʻae ʻangaʻanga; pea taʻefaʻalaua honau kakai mate; ʻoku nau humu ki honau ngaahi ʻangaʻanga:
Ridar i tvisprang og logande sverd og blinkande spjot! Drepne i mengd og dungar av daude kroppar. Ingen ende er det på daude. Ein snåvar i lik.
4 Koeʻuhi ko e ngaahi feʻauaki lahi ʻaupito ʻae muitau hoihoifua, ʻae fineʻeiki ʻoe ngaahi mana loi, ʻaia ʻoku fakatau ʻae ngaahi puleʻanga ʻi heʻene faʻa feʻauaki, mo e ngaahi faʻahinga kakai ʻi heʻene mana loi.
Alt dette for den mangfelte hordomen som ho dreiv, ho, den fagre og trollkunnige skjøkja, som selde folkeslag ved hordomen sin og folke-ætter ved trolldomskunsterne sine.
5 ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, “Vakai, ʻoku ou tuʻu kiate koe; pea te u fakahā ho ngaahi tapaʻi kofu ʻi ho mata, pea te u fakahā ho telefua ki he ngaahi faʻahinga kakai, mo ho mā ki he ngaahi puleʻanga.
Sjå, eg skal venda meg mot deg, segjer Herren, allhers drott. Eg skal lyfta kjolefalden din upp yver andlitet ditt og syna folkeslagi blygsli di og kongeriki skammi di.
6 Pea te u lī ʻae meʻa fakalielia kiate koe, mo fakaʻuliʻi koe, pea fokotuʻu koe, ko e siofiaʻanga.
Eg skal kasta saur på deg og svivyrda deg. Ja, til eit skodespel skal eg gjera deg.
7 Pea ʻe hoko ʻo pehē, ʻilonga ʻakinautolu ʻoku sio kiate koe, te nau hola meiate koe, mo nau pehē, ‘Kuo fakalala ʻa Ninive: ko hai ʻe tēngihia ia?’ Te u kumi mei fē ha kau fakafiemālie kiate koe?”
Og kvar og ein som ser deg, skal fly frå deg og segja: «Nineve er lagt i øyde. Men kven kann tykkja synd i henne? Kvar skal eg søkja trøystarar åt deg?»
8 ʻOku ke lelei koā ʻia No, ʻaia naʻe kakai, pea naʻe tuʻu ʻi he lotolotonga ʻoe ngaahi vaitafe, ʻaia naʻe takatakai ʻe he ngaahi vai, ʻaia ko hono puke ko e tahi, mo hono ʻā naʻe mei he tahi?
Er du betre enn No-Amon, som låg ved Nilelvi, umringa av vatn, med hav til vern, hav til mur?
9 Ko hono mālohiʻanga ʻa ʻItiopea mo ʻIsipite, pea naʻe taʻefaʻalaua ia; ko ho kau tokoni ʻa Puti mo Lupimi.
Ætiopar i mengd og uteljande egyptarar; Put-menner og Libya-menner var hjelpeheren hennar.
10 Ka naʻe ʻave ia, naʻe ʻalu ia ki he pōpula: naʻe laiki foki ʻa ʻene fānau valevale ʻi he muʻa hala ʻoe ngaahi hala kotoa pē: pea naʻa nau talotalo ki heʻene kau mātuʻa, mo hono houʻeiki kotoa pē naʻe haʻi ʻaki ʻae ukamea fihifihi.
Ho og laut ganga ut i utlægd, sitja fange. Småborni hennar vart krasa på alle gatehyrno. Um alle gjævingarne hennar kasta dei lut, og alle hennar stormenner vart sette i jarn.
11 Ko koe foki te ke kona, ʻe fakafufū koe, ko koe foki te ke kumi mālohi koeʻuhi ko e fili.
Du skal og drikka og verta sanselaus. Du og skal søkja ei livd imot fienden.
12 ʻE tatau hoʻo ngaahi potu mālohi mo e ngaahi ʻakau ko e fiki ʻi hoʻo ʻuluaki toʻukai; ka lulululu, ʻe tō, ʻio, ki he ngutu ʻo ia ʻoku kai.
Alle dine borger likjest på fiketre med snar-mogne fikor; ved minste skaking dett dei i munnen på den som vil eta.
13 Vakai ko hoʻo kakai ʻoku ʻiate koe, ko e kau fefine; ʻe fakaava ʻaupito ʻae ngaahi matapā ʻo ho fonua ki ho ngaahi fili; ʻe kai ʻe he afi ʻa ho ngaahi songo.
Sjå, ditt mannskap er kvinnfolk midt i deg. Portarne til landet ditt stend vidopne for dine fiendar. Elden hev øydt upp dine portslåer.
14 Utu hoʻo vai ki he tau, teuteu hoʻo ngaahi kolo tau: ʻalu ki he ʻumea, pea malaki ʻae lahe, ngaohi ke mālohi ʻae taʻoʻanga ʻumea.
Aus deg vatn til kringsetjingi! Vøl um dine skansar! Gakk ut gyrma og stampa leira! Triv tiglsteinsformi!
15 ʻE kai koe ʻe he afi ʻi ai; ʻe motuhi koe ʻe he heletā, te ne kai koe ke ʻosi hangē ko e ʻunufe; fakatokolahi koe ʻo hangē ko e ʻunufe, fakatokolahi koe ke hangē ko e heʻe.
Der skal elden eta deg, sverdet øyda deg ut, ja, øyda deg som engspettor, um du og sjølv samlar skarar so tallause som engspettor, ei ovmengd som grashoppar.
16 Ko hoʻo kau tangata fakatau kuo ke fakatokolahi ʻi he ngaahi fetuʻu ʻoe langi: ʻoku fai ʻae maumau ʻe he ʻunufe, pea ne puna atu.
Um du og hev kræmarar fleire enn stjernor på himmelen, so skal du vita: engspettor skyt hamen og flyg burt.
17 ʻOku tatau ho ngaahi tuʻi mo e fanga heʻe, mo hoʻo kau pule mo e fanga heʻe lalahi, ʻaia ʻoku nofo ʻi he ngaahi ʻā ʻi he ʻaho momoko, ka ka hopo hake ʻae laʻā ʻoku nau puna atu, pea ʻoku ʻikai ke kei ʻilo ʻa honau potu pe ʻoku nau ʻi fē.
Ja, fyrstarne dine er som grashoppar og hovdingarne dine som svermar av engtytor; dei slær læger i hegni med det er svalt. Men når soli kjem fram, flyg dei burt, og ingen veit kvar det vert av deim.
18 ʻOku mohe hoʻo kau tauhi, ʻe tuʻi ʻo ʻAsilia: ʻe nofo hoʻo ngaahi houʻeiki ʻi he efu: kuo movetevete ʻa hoʻo kakai ʻi he ngaahi moʻunga, pea ʻoku ʻikai ha tangata ʻoku ne tānaki kinautolu.
Hyrdingarne dine blundar, du Assur-konge, gjævingarne dine søv. Folket ditt sundsprengt på fjelli, og ingen samlar det saman.
19 ʻOku ʻikai ha fakamoʻui ki ho volu; ʻoku lahi ho lavea; ko kinautolu kotoa pē ʻe fanongo ki hoʻo ongoongo, te nau pasi nima kiate koe: he ko hai ʻakinautolu naʻe ʻikai ke hoko ki ai hoʻo angahala maʻuaipē?
Ditt mein er ulækjande, ditt sår er til ulivs. Ved tiendi um deg klappar alle i handi. For kven hev ikkje din vondskap råka stødt og stendigt?
