< Nehumi 1 >

1 Ko e tala mamafa ki Ninive. Ko e tohi ʻoe meʻa hā mai kia Nehumi, ko e tangata ʻElikosi.
Framsegn um Nineve. Boki um syni hans Nahum, elkositen.
2 ‌ʻOku fuaʻa ʻae ʻOtua, pea ʻoku totongi ʻe Sihova; ʻoku totongi ʻe Sihova, pea ʻoku houhau vela ia; ʻe totongi ʻe Sihova ki hono ngaahi fili, pea ʻoku ne fakatoe [ʻae houhau ]maʻa hono ngaahi fili.
Herren er ein streng Gud og ein hemnar, ja, ein hemnar er Herren, og full av harm; Herren hemner seg på motmennerne sine og held på vreiden mot uvenerne sine.
3 ‌ʻOku tuai ʻa Sihova ki he houhau, mo lahi ʻi he mālohi, pea ʻe ʻikai siʻi fakatonuhiaʻi ʻa e [angahala]: ʻoku ai ʻae hāʻeleʻanga ʻo Sihova ʻi he ʻahiohio, pea ʻi he afā, pea ko e ngaahi ʻao, ko e efu ia ʻo hono vaʻe.
Herren er sein til vreide, men han er stor i kraft, og slett ikkje let han nokon vera ustraffa. I uver og storm hev Herren sin veg, og skyerne er dumba um føterne hans.
4 ‌ʻOku ne valokiʻi ʻae tahi, pea ʻoku ne fakamōmoaʻi ia, pea ʻoku ne fakamatuʻu ʻae ngaahi vaitafe kotoa pē; ʻoku mae ʻa Pesani, mo Kameli, mo e kakala ʻo Lepanoni ʻoku mae.
Han trugar havet og turkar det ut, alle elvarne let han torna. Då folnar Basan og Karmel, og groren på Libanon folnar burt.
5 ‌ʻOku ngalulu ʻae ngaahi moʻunga koeʻuhi ko ia, pea ʻoku vai ʻae ngaahi tafungofunga, pea ʻoku vela ʻa māmani ʻi hono ʻao, ʻio, ʻa māmani mo kinautolu kotoa pē ʻoku nofo ai.
Bergi bivrar for honom, og haugarne brånar. Jordi lyftar seg for hans åsyn, jordriket med alle som i det bur.
6 Ko hai ʻe faʻa tuʻu ʻi he ʻao ʻo hono houhau? Pea ko hai ʻe tuʻumaʻu ʻoka ne ka houhau vela? ʻoku huaʻi ʻene lili hangē ko e afi, pea ʻoku ne lī hifo ʻae ngaahi maka lalahi.
Kven kann standa for hans trugsmål, og kven kann halda ut hans brennande harm? Vreiden hans gøyser fram som eld, og bergi brest i sund for honom.
7 ‌ʻOku lelei ʻa Sihova, ko e hūfanga mālohi ia ʻi he ʻaho ʻoe mamahi; pea ʻoku ne ʻiloʻi ʻakinautolu ʻoku falala kiate ia.
Herren er god, ei vern på trengsledagen. Han kjenner deim som trøystar seg til honom.
8 Ka ʻi he fuʻu malofa te ne fakaʻauha ʻaupito ʻa hono potu, pea ʻe tuli ʻe he poʻuli ʻa hono ngaahi fili.
Men ved ei sturtflod gjer han ende på staden der den byen stend, og uvenerne hans skal myrkret elta.
9 Ko e hā ʻoku mou filioʻi kia Sihova? Te ne fakaʻauha ʻaupito; ʻe ʻikai toe tupu ʻae mamahi ʻo liunga ua.
Ja, på dykkar uråder mot Herren gjer han ende. Ikkje tvo gonger tarv trengsla koma.
10 He lolotonga ʻenau fepikitaki, ʻo hangē ko e ngaahi ʻakau talatala, pea ʻi heʻenau kei kona, hangē ha kau kona, ʻe vela ʻo ʻosi ʻakinautolu, ʻo hangē ko e veve kuo mōmoa ʻaupito.
For um dei og er ihopfløkte som klungerbuska og so fulle av livssaft som deira drykk av vin, so skal dei like fullt verta uppbrende som fullturr halm.
11 Kuo tupu ha tokotaha meiate koe ʻoku filioʻi kovi kia Sihova, ko e tangata ako kovi.
Frå deg gjekk det ut ein mann som hadde ilt i hugen mot Herren. Nidingskap var det han etla seg til.
12 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “Neongo ʻoku longo pe mo tokolahi foki, ʻe pehē ʻae tuʻusi hifo ʻakinautolu, ʻoka ne ka laka atu. Neongo kuo u fakamamahiʻi koe, ʻe ʻikai te u toe fakamamahiʻi koe.
So segjer Herren: Kor sterke og mange dei og mun vera, so skal dei like vel verta avskorne og kverva burt. Og um eg fyrr hev plåga deg, so skal eg ikkje gjera det no meir.
13 He ko eni, te u maumauʻi ʻa ʻene haʻamonga meiate koe, pea motuhi ho ngaahi haʻi.”
For no vil eg brjota det oket han lagde på deg, og slita bandi dine.
14 Pea kuo tuku ʻe Sihova ha fekau kiate koe, “Ke ʻoua naʻa toe tūtuuʻi ha niʻihi ʻi ho hingoa: mei he fale ʻo ho ngaahi ʻotua, te u motuhi ʻae tamapua kuo tongi, mo e tamapua kuo haka: te u keli ho tanuʻanga, he ʻoku ke kovi.”
Men um deg byd Herren so: Inkje avkjøme skal heretter koma frå namnet ditt. Or huset åt guden din vil eg rydja ut både skorne og støypte bilæte. Ei grav vil eg bu til åt deg. For du er funnen for lett.
15 Vakai, ʻi he ngaahi moʻunga ʻae vaʻe ʻo ia ʻoku ʻomi ʻae ongoongolelei, ʻaia ʻoku fakahā ʻae melino! ʻE Siuta, tauhi ki hoʻo ngaahi kātoanga mamafa, fai hoʻo ngaahi fuakava: koeʻuhi ʻe ʻikai kei laka ʻiate koe ʻae angahala; kuo motuhi ʻaupito ia.
Sjå, yver fjelli føterne åt honom som ber fagnadbod, han som forkynner fred! Haldt dine høgtider, Juda, fullgjer dine lovnader! For aldri meir skal nidingen draga imot deg - mot rot han uppriven.

< Nehumi 1 >