< Mātiu 19 >
1 Pea ʻi he fakaʻosi ʻe Sisu ʻene ngaahi lea ni, naʻe ʻalu ia mei Kaleli, pea haʻu ia ki he ngaahi potu ʻo Siutea, ʻo ofi ki Sioatani.
Da Jesus hadde avsluttet denne talen, dro fra han Galilea og begynte gå sørover på østsiden av elven Jordan mot Judea.
2 Pea muimui ʻiate ia ʻae kakai tokolahi ʻaupito: pea ne fakamoʻui ʻakinautolu ʻi ai.
Store folkemasser fulgte ham, og han helbredet de syke.
3 Naʻe haʻu foki ʻae kau Fālesi kiate ia, ʻo ʻahiʻahiʻi ia, ʻonau pehē kiate ia, “ʻOku ngofua ki he tangata ke tukuange hono uaifi ʻi he meʻa kotoa pē?”
Noen fariseere kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne bruke mot han, og spurte:”Anser du at en mann har rett til å skille seg fra kona si av hvilken som helst årsak?”
4 Pea lea ia, “ʻO pehēange kiate kinautolu, Naʻe ʻikai te mou lau, ko ia naʻa ne fakatupu [ʻae kakai ]ʻi he kamataʻanga, ‘naʻa ne fakatupu ʻakinaua ko e tangata mo e fefine,’
”Leser dere ikke Skriften?” svarte Jesus.”I den står det jo at Gud fra begynnelsen av skapte menneskene til mann og kvinne, og
5 ʻO ne pehē, ‘Ko e meʻa eni ʻe tuku ai ʻe he tangata ʻene tamai mo ʻene faʻē, kae pikitai ki hono uaifi: pea ʻe hoko ʻakinaua ko e kakano pe taha?’
at mannen skal forlate foreldrene sine og holde seg til kona si, slik at de to blir ett.
6 Ko ia ʻoku ʻikai ai te na kei ua, ka ko e kakano pe taha. Pea ko eni, ko ia kuo fakataha ʻe he ʻOtua, ʻoua naʻa fakamāvae ʻe ha tangata.”
De er altså ikke lenger to, men skal være ett. Og det som Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”
7 Pea nau pehē kiate ia, “Ka kuo pehē, ko e hā naʻe fekau ai ʻe Mōsese ke ʻoatu ʻae tohi fakamāvae, pea ke tukuange ia?”
Da spurte de:”Hvorfor bestemte da Moses at en mann kan skille seg ved å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen, og at han etterpå kan sende kvinnen fra seg?”
8 Pea pehēange ʻe ia kiate kinautolu, “Ko e meʻa ʻi he fefeka ʻo homou loto, ko ia naʻe kātaki ai ʻe Mōsese ʻa hoʻomou tukuange homou uaifi: ka naʻe ʻikai pehē mei he kamataʻanga.
Jesus svarte:”Moses kjente til menneskets harde og onde hjerte. Det var derfor han tillot å skille seg. Gud hadde ikke tenkt seg det slik fra begynnelsen av.
9 Pea ʻoku ou tala atu kiate kimoutolu, Ko ia ʻe tukuange hono uaifi, ka ʻi [heʻene ]tono tangata pe, pea fakamaʻu ia mo ha tokotaha kehe, ko e tono fefine ia: pea ko ia ʻe fakamaʻu mo ia kuo tukuange, ko e tono fefine ia.”
Jeg sier dere at den mannen som skiller seg fra kona si uten at hun har vært utro, og han seinere gifter seg med en annen, han er utro.”
10 Pea pehē ʻene kau ākonga kiate ia, “Kapau ʻoku pehē pe ʻae tangata mo hono uaifi, tā ʻoku ʻikai lelei ke fakamaʻu.”
Da sa disiplene:”Om det er på denne måten, da er det bedre å ikke gifte seg i det hele tatt.”
11 Ka naʻe pehē ʻe ia kiate kinautolu, “ʻOku ʻikai faʻa maʻu ʻae tala ni ʻe he tangata kotoa pē, ka ko kinautolu kuo foaki ia ki ai.
Men Jesus svarte:”Alle kan ikke ta til seg undervisningen min om ekteskapet, men bare de som får hjelp av Gud.
12 He ʻoku ai ʻae niʻihi ʻoku ʻiunoke, ʻi heʻenau fanauʻi mei he manāva ʻo [ʻenau ]faʻē: pea ʻoku ai ʻae ʻiunoke niʻihi, kuo ngaohi ke ʻiunoke ʻe he tangata: pea ʻoku ai ʻae ʻiunoke niʻihi, kuo nau ngaohi ʻakinautolu ke ʻiunoke, koeʻuhi ko e puleʻanga ʻoe langi. Ko ia ʻoku ne faʻa maʻu ia, ke maʻu pe ʻe ia.”
Når det gjelder det å ikke gifte seg, er det slik at noen blir født uten mulighet til seksuell aktivitet, andre har blitt kastrert av mennesker, og det finnes også noen som frivillig lever i avholdenhet og avstår fra å gifte seg for bedre å kunne tjene Gud. Den som kan ta til seg undervisningen min, skal gjøre det.”
13 Pea naʻe ʻomi ai kiate ia ʻae tamaiki iiki, koeʻuhi ke ne hilifaki hono nima kiate kinautolu, ʻo lotu: ka naʻe lolomi ʻakinautolu ʻe he kau ākonga.
De kom med små barn til Jesus for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene jaget dem bort.
14 Pea naʻe pehē ʻe Sisu, “ʻOua ʻe taʻofi, kae tuku ke haʻu kiate au ʻae tamaiki iiki: he ʻoku ʻoe kakai pehē ʻae puleʻanga ʻoe langi.”
Da sa Jesus:”Send dem ikke bort! La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk må bli som de.”
15 Pea hilifaki ʻe ia hono nima kiate kinautolu, ka ka ʻalu mei ai.
Så la han hendene på barna og ba for dem. Etterpå gikk han derfra.
16 Pea vakai, naʻe haʻu ʻae tokotaha kiate ia, ʻo ne pehē, “ʻE ʻEiki lelei, ko e hā ha meʻa lelei te u fai ke u maʻu ai ʻae moʻui taʻengata?” (aiōnios )
En ung mann kom og spurte Jesus:”Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios )
17 Pea pehēange ʻe ia kiate ia, “Ko e hā ʻoku ke ui ai au ko e lelei? Ko e tokotaha pe ʻoku lelei ʻaia ko e ʻOtua: ka ko ho loto ke ke hū ki he moʻui pea ke fai ki he ngaahi fekau.”
”Hvorfor spør du meg om det som er godt?” svarte Jesus.”Det finnes bare en som virkelig er god, og det er Gud. Evig liv kan du få dersom du holder budene hans.”
18 Pea pehē ʻe ia kiate ia, “ʻA fē?” Pea pehē ʻe Sisu, “‘ʻOua naʻa ke fakapō,’ ‘ʻOua naʻa ke tono fefine,’ ‘ʻOua naʻa ke kaihaʻa,’ ‘ʻOua naʻa ke fakamoʻoni loi,’
”Hvilke av budene?” spurte mannen. Jesus svarte:”’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt.
19 ‘Fakaʻapaʻapa ki hoʻo tamai mo[hoʻo ]faʻē:’ pea, ‘Ke ʻofa ki ho kaungāʻapi ʻo hangē pe ko koe.’”
Vis respekt for foreldrene dine. Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’”
20 Pea pehēange ʻe he talavou kiate ia, “Kuo u fai kotoa pē eni talu ʻeku kei siʻi: ko e hā ʻoku ou kei hala ai?”
”Alle disse budene holder jeg allerede”, svarte den unge mannen.”Hva mer må jeg gjøre?”
21 Pea talaange ʻe Sisu kiate ia, “Kapau ko ho loto ke ke haohaoa, ʻalu ʻo fakatau ʻaia ʻoku ʻaʻau, mo foaki ki he masiva, pea te ke maʻu ai ʻae koloa ʻi he langi: pea ke haʻu, ʻo muimui ʻiate au.”
Jesus sa til ham:”Om du virkelig vil bli fullkommen, da må du gå og selge alt du eier og gi pengene til de fattige, da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
22 Ka ʻi he fanongo ʻae talavou ki he lea ko ia, naʻa ne ʻalu mamahi: he naʻe lahi ʻene koloa.
Men da den unge mannen hørte dette, gikk han skuffet bort, for han var svært rik.
23 Pea pehē ai ʻe Sisu ki heʻene kau ākonga, “Ko ʻeku tala moʻoni atu kiate kimoutolu, ʻE faingataʻa ʻaupito ʻae hū ʻae tangata koloaʻia ki he puleʻanga ʻoe langi.
Da sa Jesus til disiplene:”En ting er sikkert: Det er nesten umulig for en rik person å få tilhøre Guds eget folk.
24 Pea ʻoku ou tala foki kiate kimoutolu, ʻoku faingofua ke hū ʻae kāmeli ʻi he avaʻi hui, ʻi he hū ʻae tangata koloaʻia ki he puleʻanga ʻoe ʻOtua.”
Ja, jeg sier dere at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye, enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
25 Pea ʻi he fanongo ki ai ʻene kau ākonga, naʻa nau ofo lahi ʻaupito, ʻonau pehē, “Pea ko hai ʻe moʻui?”
Denne påstanden gjorde disiplene helt forskrekket, og de sa:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
26 Pea vakai ʻe Sisu, ʻo ne pehē kiate kinautolu, “ʻOku ʻikai faʻa fai eni ʻe he tangata; ka ʻoku faʻa fai ʻe he ʻOtua ʻae meʻa kotoa pē.”
Jesus så på dem og sa:”Ingen, menneskelig sett, men for Gud er alle ting mulig.”
27 Pea toki lea ai ʻa Pita, ʻo pehēange kiate ia, “Vakai, kuo mau siʻaki ʻae meʻa kotoa pē, ʻo muimui ʻiate koe: ko e hā te mau maʻu ai?”
Da sa Peter til ham:”Vi har forlatt alt for å følge deg. Kommer vi til å få noe igjen for det?”
28 Pea talaange ʻe Sisu kiate kinautolu, “Ko ʻeku tala moʻoni atu kiate kimoutolu, Ko kimoutolu kuo muimui ʻiate au, ʻoka nofo ʻae Foha ʻoe tangata ki he nofoʻa ʻo hono nāunau, ʻi he fakafoʻou, ʻe nofo ʻakimoutolu foki ki he nofoʻa ʻe hongofulu ma ua, ʻo fakamaau ai ki he faʻahinga ʻe hongofulu ma ua ʻo ʻIsileli.
”Ja”, svarte Jesus.”Jeg forsikrer dere at når jeg, Menneskesønnen, setter meg på min kongelige trone for å regjere i Guds nye verden, da skal også dere som har fulgt meg, få sitte på tolv troner og styre over Israels tolv stammer.
29 Pea ko ia fulipē kuo ne liʻaki ʻae fale, pe ʻae kāinga, pe ko e tuofefine, pe ko e tamai, pe ko e faʻē, pe ko e uaifi, pe ʻae fānau, pe ʻae fonua, koeʻuhi ko hoku hingoa, te ne maʻu ʻo taki teau, pea te ne maʻu mo e moʻui taʻengata. (aiōnios )
Hver og en som forlater hus eller søsken eller foreldre eller barn eller hjemstedet for å følge meg, han skal få mangedobbelt igjen og få evig liv som arv. (aiōnios )
30 Ka ko e tokolahi ʻoku muʻomuʻa te nau muimui; pea ko e muimui ʻe muʻomuʻa.
Mange som i dag har lav status, skal bli blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”