Maʻake 4
1 Pea toe kamata akonaki ia ʻi he matātahi: pea kuo kātoa kiate ia ʻae fuʻu kakai, ko ia ne heka ai ia ki he vaka, ʻo nofo ʻi tahi: pea naʻe ʻi ʻuta ʻo ofi ki tahi ʻae kakai kotoa pē.
Noe seinere begynte Jesus på nytt å undervise nede ved sjøen. Folkemassen som samlet seg rundt ham var så stor at han ble tvunget til å stige om bord i en båt og sitte i den ute på vannet mens han talte til folket som sto på stranden.
2 Pea ne akonaki ʻaki ʻakinautolu ʻae meʻa kehekehe ʻi he fakatātā, ʻo ne pehē kiate kinautolu ʻi heʻene akonaki,
Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette. Han sa:
3 “Fanongo; Vakai, naʻe ʻalu atu ʻae tangata tūtuuʻi ke tūtuuʻi:
”Lytt! En bonde gikk ut på åkeren sin for å så.
4 Pea ʻi heʻene tūtuuʻi, naʻe mokulu ʻa e [tenga ]niʻihi ʻi he veʻe hala, pea haʻu ʻae fanga manupuna ʻoe ʻatā, ʻo kai ʻo ʻosi ia.
Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Pea mokulu ʻae niʻihi ki he potu makamaka, naʻe siʻi ai ʻae kelekele; pea tupu leva ia, koeʻuhi naʻe ʻikai matolu ʻae kelekele:
Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Plantene vokste raskt opp,
6 Ka ʻi he ʻalu hake ʻae laʻā, naʻe vela ai ia; pea koeʻuhi naʻe ʻikai hano aka, ne mate ia.
men i den steikende solen visnet de og tørket bort, etter som røttene var grunne.
7 Pea mokulu ʻae niʻihi ki he ʻakau talatala, pea tupu hake ʻae ʻakau talatala, ʻo fakakāsia ia, pea ʻikai ai hano fua.
Andre korn falt blant tistlene. Da tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene slik at de ikke ga noen avling.
8 Pea mokulu ʻae niʻihi ki he kelekele lelei, pea tupu hake ʻae fua ʻo lahi; ʻo taki tolungofulu ʻae niʻihi, pea taki onongofulu ʻae niʻihi, pea taki teau ʻae niʻihi.”
Mest korn falt i den fruktbare jorden og vokste opp og ga rik avling. Noe ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye som den mengden såkorn som hadde blitt sådd.”
9 Pea pehē ʻe ia kiate kinautolu, “Ko ia ʻoku telinga ongo, ke ongoʻi ia.”
Jesus sa:”Lytt nøye og forsøk å forstå!”
10 Pea kuo tokotaha pe ia, pea ko kinautolu naʻe ʻiate ia mo e toko hongofulu ma toko ua, naʻa nau fehuʻi kiate ia ki he fakatātā.
Da Jesus seinere var alene med disiplene og de andre som fulgte ham, spurte de:”Hva betyr dette som du fortalte?”
11 Pea pehē ʻe ia kiate kinautolu, “Kuo tuku kiate kimoutolu ke mou ʻilo ʻae meʻa lilo ʻoe puleʻanga ʻoe ʻOtua: ka ʻoku fai ʻae ngaahi meʻa[ni ]kotoa pē ʻi he fakatātā kiate kinautolu ʻoku ʻituʻa:
Han svarte:”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. De som ikke tilhører Guds eget folk, oppfatter dette bare som bilder,
12 Koeʻuhi ‘ʻOku nau ʻā ʻo mamata, kae ʻikai ʻilo; pea ʻoku nau fanongo mo ongo, kae ʻikai tokanga; telia naʻa ʻiloange kuo liliu ai ʻakinautolu, pea fakamolemole ai ʻenau ngaahi hia.’”
for at’de skal se hva jeg gjør, men likevel ikke fatte, og høre hva jeg sier, men likevel ikke forstå, og derfor kan de ikke vende om til Gud og få syndene sine tilgitt.’
13 Pea pehē ʻe ia kiate kinautolu, “ʻOku ʻikai te mou ʻilo ʻae fakatātā ni? Pea te mou ʻilo fēfē ʻae ngaahi fakatātā kotoa pē?
Dersom dere nå ikke forstår dette bildet om såkornet, hvordan skal dere da kunne skjønne de andre bildene mine?
14 Ko e tangata tūtuuʻi ʻoku ne tūtuuʻi ʻae folofola.
Det bonden sår, er budskapet fra Gud.
15 Ko kinautolu eni ʻi he veʻe hala, ʻaia ʻoku tūtuuʻi ki ai ʻae folofola; pea kuo nau fanongo, pea haʻu leva ʻa Sētane, ʻo ʻave ʻae folofola naʻe tūtuuʻi ki honau loto.
Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til det menneske som hører budskapet, men som snaut nok har hørt det til ende før Satan kommer og forsøker å få den som lyttet, til å glemme alt sammen.
16 Pea ko kinautolu eni foki kuo tūtuuʻi ʻi he potu makaʻia; ʻi heʻenau fanongo ki he folofola ʻoku nau maʻu leva ia ʻi he fiefia;
Den grunne og steinete jorden er lik hjertet til det menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede,
17 Ka ʻoku ʻikai ha aka ʻiate kinautolu, ko ia ʻoku nau maʻu ai [ia ]ʻo fuonounou: pea ka tupu ʻae mamahi pe ʻae fakatanga, koeʻuhi ko e folofola, ʻoku hinga leva ʻakinautolu.
men som ikke har særlig dybde i seg slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid, når vanskelighetene eller forfølgelsene dukker opp på grunn av troen, da avtar entusiasmen, og den som tok imot, forlater troen.
18 Pea ko kinautolu eni kuo tūtuuʻi ki he ʻakau talatala; ʻoku nau fanongo ki he folofola,
Jorden som var dekket av tistler, kan sammenlignes med det menneske som hører budskapet,
19 Ka ko e tokanga ki māmani, mo e kākā ʻoe koloa, mo e hū ʻae holi lahi ki he ngaahi meʻa kehekehe, ʻoku kāsia ai ʻae folofola, pea taʻefua ai ia. (aiōn g165)
men lar de daglige bekymringene, lengselen etter å tjene mange penger og begjæret etter andre ting, få komme inn i hjertet og kvele budskapet, slik at det til slutt ikke påvirker livet i det hele tatt. (aiōn g165)
20 Pea ko kinautolu eni kuo tūtuuʻi ki he kelekele lelei; ʻoku nau fanongo ki he folofola, pea maʻu [ia], pea tupu ai ʻae fua, ko e taki tolungofulu ʻae niʻihi, pea taki onongofulu ʻae niʻihi, pea taki teau ʻae niʻihi.”
Den fruktbare jorden ligner hjertet til et menneske som hører budskapet, tar det til seg og lar det påvirke hele livet. Disse som hører og tar imot, gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor mengde korn som ble sådd i hjertets gode jord.”
21 Pea pehē ʻe ia kiate kinautolu, “ʻOku ʻomi koā ha maama ke tuku ʻi he lalo puha fua, pe ʻi lalo mohenga? Kae ʻikai ke fokotuʻu ki he tuʻunga maama?
Videre sa Jesus:”Ingen tar fram en lampe og hvelver en eske over den eller setter den under en stol. Tvert imot! En lampe setter alle høyt og fritt, slik at den kan gi lys og være til nytte.
22 He ʻoku ʻikai ha meʻa ʻoku ʻufiʻufi, ʻe taʻefakahā; pea ʻoku ʻikai ha meʻa fakalilolilo, ʻe taʻeʻiloa.
På samme måten skal alt som nå er skjult, en dag bli ført fram i lyset og være synlig for alle.
23 Ko e tangata ko ia ʻoku telinga ongo, ke ongoʻi ia.”
Lytt nøye og forsøk å forstå!
24 Pea pehē ʻe ia kiate kinautolu, “Tokanga ki he meʻa ʻoku mou fanongo ki ai: he ko e meʻa fuofua te mou fua ʻaki, ʻe [toe ]fua ʻaki kiate kimoutolu: pea ʻe foaki fakalahi kiate kimoutolu ʻoku tokanga.
Pass på at de ordene dere får høre, leder til handling. For jo mer dere omsetter ordene til praksis, desto mer kommer dere til å forstå hva jeg snakker om.
25 He ko ia ʻoku ne maʻu, ʻe [toe ]foaki kiate ia: pea ko ia ʻoku ʻikai ke maʻu, ʻe toʻo meiate ia ʻaia ʻoku ne maʻu.”
Ja, den som forstår undervisningen min, skal med tiden forstå mer og mer. Men den som forstår lite, skal til slutt miste også den minimale innsikten han hadde.”
26 Pea pehē ʻe ia, “Ko e puleʻanga ʻoe ʻOtua ʻoku tatau mo e tenga naʻe lī ʻe ha tangata ki he kelekele;
Jesus fortalte også et annet bilde. Han sa:”Der Gud regjerer, blir det som når en bonde strør ut såkornet sitt på åkeren.
27 Pea mohe ia, mo tuʻu hake, ʻi he pō mo e ʻaho, pea moʻui ʻae tenga ʻo tupu hake, ʻoku ʻikai te ne ʻilo pe ʻoku fēfē.
Mannen sover og våkner, og alt etter som dagene går, begynner såkornet å gro og spire uten hans hjelp.
28 He ʻoku tupu ʻi he kelekele ʻae fua ʻoʻona pe; ko e ʻuluaki ko e muka, pea hoko mo e fua, pea toki hoko mo e uite kuo motuʻa.
Det er jorden som får såkornet til å gro. Først trenger spirene seg fram, så blir aksene formet, og til slutt er hveten moden.
29 Pea ka motuʻa ʻae fua, ʻoku ne ʻai leva ʻae hele tuʻusi, koeʻuhi kuo hoko ʻae ututaʻu.
Da kommer bonden med sin sigd og høster hveten, etter som tiden til å høste er kommet.”
30 “Pea pehē ʻe ia, Te tau fakatatau ki he hā ʻae puleʻanga ʻoe ʻOtua? Pe ko e hā ha fakatātā te tau fakatatau ia ki ai?
Jesus sa:”Hvordan kommer det til å bli der Gud regjerer? Hvilket bilde skal jeg bruke?
31 ʻOku tatau ia mo e tengaʻi musita, ʻaia ʻoka tūtuuʻi ki he kelekele, ʻoku siʻi taha pe ʻi he ngaahi tenga kotoa pē ʻoku ʻi he kelekele:
Jo, der Gud regjerer, blir det som når noen sår et sennepsfrø. Til tross for at sennepsfrøet er det minste av alle frø, vokser det opp og blir større enn alle andre krydderurter, og får så store greiner at fuglene kan bygge reir og finne ly mellom bladene.”
32 Ka kuo tūtuuʻi ia, pea tupu hake, ʻo hoko ʻo lahi ʻi he faʻahinga [ʻakau ]iiki kotoa pē, pea tupu ia ʻo vaʻavaʻa lalahi: ko ia ʻoku faʻa nofo ʻae fanga manu ʻoe ʻatā ʻi hono malumalu.”
33 Pea ʻi he ngaahi fakatātā pehē ʻo lahi, naʻa ne lea ʻaki ʻae lea kiate kinautolu, ʻo fakatatau ki heʻenau faʻa fanongo.
Jesus brukte titt og ofte slike bilder som dette for at folket skulle forstå, i den grad de nå var i stand til å forstå.
34 Pea naʻe ʻikai te ne lea kiate kinautolu ka ʻi he fakatātā pe: pea [ʻi heʻenau nonofo ]ko kinautolu pe, naʻa ne fakamatala ʻae meʻa kotoa pē ki heʻene kau ākonga.
Ja, han talte faktisk aldri uten å fortelle noen bilder, men når han seinere ble alene med disiplene forklarte han bildene for dem.
35 Pea kuo efiafi ʻi he ʻaho ko ia, naʻa ne pehē kiate kinautolu, “Ke tau ō ki he kauvai ʻe taha.”
Da det ble kveld, sa Jesus til disiplene:”Kom, nå drar vi over til den andre siden av sjøen.”
36 Pea kuo nau fekau ke ʻalu ʻae kakai, pea nau ʻave ia ʻi heʻene kei ʻi he vaka. Pea naʻe folau mo ia ʻae ngaahi vaka iiki.
De trakk seg unna folket og reiste over sjøen i den båten der Jesus allerede satt. Flere andre båter fulgte også med.
37 Pea naʻe tupu ʻae fuʻu matangi lahi, pea feʻohofi ʻae ngaahi peau ki he vaka, pea ngoto ai.
Da de hadde kommet et stykke ut, blåste det opp en voldsom storm. Høye bølger slo inn i båten slik at den nesten ble fylt med vann.
38 Pea naʻa ne ʻi he taumuli ʻoe vaka, ʻo mohe ki he ʻolunga: pea naʻa nau fafangu ia, ʻo pehē kiate ia, “ʻEiki, ʻoku ʻikai te ke tokangaʻi te tau mate?”
Mens dette skjedde, lå Jesus og sov akter i båten med hodet på en pute. Disiplene vekket ham og ropte fortvilt:”Mester, merker du ikke at vi holder på å synke?”
39 Pea tuʻu hake ia, ʻo lolomi ʻae matangi, mo ne pehē ki he tahi, “Fiemālie, pea ke tokalelei.” Pea naʻe malū ʻae matangi, ʻo mātuʻaki tofukī.
Da reiste han seg opp og snakket strengt til vinden og sjøen og sa:”Ti! Bli stille!” Straks la sjøen seg, og det ble blikk stille.
40 Pea pehē ʻe ia kiate kinautolu, “Ko e hā ʻoku mou manavasiʻi pehē ai? Ko e hā ʻoku ʻikai ai haʻamou tui?”
Så spurte han disiplene:”Hvorfor er dere redde? Har dere fortsatt vanskelig for å tro?”
41 Pea naʻa nau manavahē lahi ʻaupito, mo nau fepehēʻaki, “Ko hai ʻae tangata ni, ke talangofua pehē ʻae matangi mo e tahi kiate ia?”
Forskrekket sa de til hverandre:”Hvem er han? Til og med vinden og sjøen er lydige mot ham.”
