Malakai 3

1 “Vakai te u fekau ʻa hoku fakamelomelo, pea te ne teuteu ʻae hala ʻi hoku ʻao: pea ko Sihova ʻaia ʻoku mou kumi ki ai, ʻe hāʻele fakafokifā mai ki hono fale tapu, ʻio, ʻae talafekau ʻoe fuakava, ʻaia ʻoku mou fiefia ai: vakai,” ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, “ʻE haʻu ia.

Se, jeg sender mitt bud, og han skal rydde vei for mitt åsyn; og brått skal han komme til sitt tempel, Herren som I søker, paktens engel som I stunder efter; se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud.

2 Ka ko hai ia te ne faʻa tali ʻae ʻaho ʻo ʻene haʻu? Pea ko hai ʻe faʻa tuʻu ʻoka ne ka hā mai? He ʻoku ne hangē ko e afi ʻo ia ʻoku fakamaʻa ukamea, pea tatau mo e meʻa fakamaʻa ʻae kau fō papālangi.

Men hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar sig se? For han er som en smelters ild og som tvetteres lut.

3 Pea te ne nofo ʻo hangē ko e tangata ʻoku ne fakamaʻa mo fakahaohaoa ʻae siliva: pea te ne fakamaʻa ʻae ngaahi foha ʻo Livai, mo ne fakamaʻa ʻakinautolu ʻo hangē ko e koula mo e siliva, koeʻuhi ke nau ʻatu kia Sihova ha feilaulau ʻoku māʻoniʻoni.

Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære frem for Herren offergaver i rettferdighet,

4 Pea ʻe toki lelei ʻae feilaulau ʻa Siuta mo Selūsalema kia Sihova, ʻo tatau mo e ngaahi muʻaki ʻaho, pea hangē ko e ngaahi taʻu ʻi muʻa.

og Judas og Jerusalems offergaver skal behage Herren, som i gamle dager, som i fordums år.

5 Pea te u ʻunuʻunu atu kiate kimoutolu ke fakamaau; pea te u fakamoʻoni toʻotoʻo ki he kau kikite kākā mo kinautolu ʻoku fuakava loi, pea kiate kinautolu ʻoku fakamālohi ʻae totongi ʻo ia ʻoku ngāue, ʻae fefine kuo mate ʻa hono husepāniti, pea mo e tamai mate, pea mo kinautolu ʻoku kākaaʻi ʻae muli, pea mo ia ʻoku ʻikai ke manavahē kiate au,” ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau.

Og jeg vil komme til eder og holde dom og være et hastig vidne mot trollkarene og horkarlene og dem som sverger falsk, og mot dem som forholder dagarbeideren hans lønn og gjør vold mot enken og den farløse, og som bøier retten for den fremmede og ikke frykter mig, sier Herren, hærskarenes Gud;

6 “He ko au ko Sihova ʻoku ʻikai teu liliu; ko ia ʻoku ʻikai ʻauha ai ʻakimoutolu ʻae ngaahi foha ʻo Sēkope.

for jeg, Herren, har ikke forandret mig, og I, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort.

7 ʻIo, talu mei he ngaahi ʻaho ʻo hoʻomou ngaahi tamai, kuo mou hehē mei heʻeku ngaahi tuʻutuʻuni, ʻo ʻikai fai ki ai. Tafoki mai kiate au, pea te u tafoki kiate kimoutolu,” ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau. “Ka naʻa mou pehē, ‘Te mau tafoki ko e hā?’

Like fra eders fedres dager har I veket av fra mine lover og ikke holdt dem; vend om til mig, så vil jeg vende om til eder, sier Herren, hærskarenes Gud. Og I sier: Hvad skal vi vende om fra?

8 ʻE kaihaʻa ʻae tangata mei he ʻOtua? Ka kuo mou kaihaʻa meiate au. Ka ʻoku mou pehē ʻekimoutolu, ‘Kuo mau kaihaʻa meiate koe ʻi he hā?’ ʻI hono vahe hongofulu ʻoe meʻa, pea mo e ngaahi feilaulau.

Skal et menneske rane fra Gud, siden I raner fra mig? Og I sier: Hvad har vi rant fra dig? Tienden og de hellige gaver.

9 ‌ʻOku fakamalaʻia ʻaki ʻakimoutolu ʻae malaʻia: koeʻuhi kuo mou kaihaʻa meiate au, ʻio, ʻae puleʻanga ni kotoa.

Forbannelsen har rammet eder, og fra mig raner I, ja hele folket.

10 Mou ʻomi ʻae ngaahi vahe hongofulu ʻoe meʻa ki he tukunga koloa, koeʻuhi ke ai ha meʻakai ʻi hoku fale, pea mou ʻahiʻahi ai au,” ʻoku pehē ʻe Sihova, ʻoe ngaahi kautau, “Pe te u fakaava ʻae ngaahi matapā ʻoe langi pe ʻikai, pea u lilingi hifo kiate kimoutolu ha tāpuaki, ʻe ʻikai ha potu ʻe faʻa hao ia ki ai.

Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv mig på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål!

11 Pea te u valokiʻi ʻae fai fakaʻauha koeʻuhi ko kimoutolu, pea ʻe ʻikai te ne maumau ʻae fua ʻo homou kelekele; pea ʻe ʻikai foki lī mai ʻe he vaine ʻa hono fua ki he ngoue ʻoku teʻeki ke motuʻa,” ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau.

Og jeg vil true eteren for eders skyld, så den ikke ødelegger jordens avgrøde for eder; og vintreet på marken skal ikke slå feil for eder, sier Herren, hærskarenes Gud.

12 “Pea ʻe ui ʻakimoutolu ko e monūʻia ʻe he puleʻanga kotoa pē: he te mou hoko ko e fonua matamatalelei,” ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau.

Og alle folkene skal prise eder lykkelige; for da skal eders land være et herlig land, sier Herren, hærskarenes Gud.

13 “Kuo fielahi mai hoʻomou lea kiate au,” ʻoku pehē ʻe Sihova. “Ka ʻoku mou pehē ʻekimoutolu, ‘Ko e hā ʻemau lea kuo fai kiate koe?’

Eders ord har vært sterke mot mig, sier Herren. Og I sier: Hvad har vi sagt oss imellem mot dig?

14 Kuo mou pehē, ‘Ko e meʻa taʻeʻaonga ʻae tauhi ki he ʻOtua:’ pea ‘ko e hā kuo tau maʻu ʻi he fai ki heʻene ngaahi fekau, mo e tau ʻalu fakaangavaivai ʻi he ʻao ʻo Sihova ʻoe ngaahi kautau?

I har sagt: Fåfengt er det å tjene Gud, og hvad vinning har det vært for oss at vi har aktet på hans bud, og at vi har gått i sørgeklær for Herrens, hærskarenes Guds skyld?

15 Pea ʻoku tau ui eni ʻae fielahi ko e monūʻia: ʻio, ʻoku fakalanga hake ʻakinautolu ʻoku fai angahala: ʻio, naʻa mo ia ʻoku ʻahiʻahi kovi ki he ʻOtua, ʻoku hao pe ʻakinautolu.’

Og nu priser vi de overmodige lykkelige; ikke alene trives de vel de som lever ugudelig, men de har satt Gud på prøve og har allikevel sloppet fri.

16 Pea ko kinautolu naʻe manavahē kia Sihova naʻa nau toki lea fetokoniʻaki ʻiate kinautolu: pea naʻe ongoʻi ia ʻe Sihova, pea ne fanongo ki ai, pea naʻe tohi ʻi hono ʻao ʻae tohi fakamanatu, ʻonautolu naʻe manavahē kia Sihova, mo nau faʻa fakalaulauloto ki hono huafa.”

Da talte de med hverandre de som frykter Herren, og Herren lyttet til og hørte det, og det blev for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og tenker på hans navn.

17 Pea ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, “ʻE hoko ʻakinautolu ko ʻeku koloa mahuʻinga fau, ʻi he ʻaho ko ia te u ngaohi ki ai; pea te u mamae kiate kinautolu, ʻo hangē ko e mamae ha tangata ki hono foha ʻoʻona ʻoku ngāue kiate ia.

Og på den dag som jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil spare dem, likesom en mann sparer sin sønn som tjener ham.

18 Pea te mou toki liliu mai, pea ʻilo hono fai kehekehe ʻae māʻoniʻoni mo e angahala, mo hono fai kehekehe, ʻaia ʻoku ngāue ki he ʻOtua, mo ia ʻoku ʻikai ke ngāue ki ai.

Da skal I atter se forskjell mellem den rettferdige og den ugudelige, mellem den som tjener Gud, og den som ikke tjener ham.