Levitiko 5

1 Pea kapau ʻoku fai angahala ʻe ha tokotaha, ʻo ongoʻi ʻae kape, pea ʻoku ne faʻa fakamoʻoni, pe ko haʻane mamata, pe ko ʻene ʻilo pe: kapau ʻe ʻikai te ne fakahā ia, ʻe ʻiate ia ʻene hia.

Når nogen synder, idet han hører opropet til ed og kunde vidne om noget som han enten har sett eller er blitt vitende om, men allikevel ikke gir oplysning derom, og det således ligger en misgjerning på ham,

2 Pea kapau ʻe ala ʻe ha tokotaha ki ha meʻa taʻemaʻa, pe ko e sino ʻoe manu taʻemaʻa, pe ko e sino ʻoe manu lalahi taʻemaʻa, pe ko e sino ʻoe manu totolo taʻemaʻa, pea kapau ʻoku fufū ia kiate ia: ʻe taʻemaʻa foki ia mo hala ai.

eller når nogen uten å vite det rører ved noget urent, enten det er åtselet av et urent vilt dyr eller åtselet av et urent tamt dyr eller åtselet av et urent kryp, og han således er blitt uren og har ført skyld over sig,

3 Pea kapau ʻoku lave ia ki he taʻemaʻa ʻae tangata, ʻi he meʻa kehekehe ʻoku taʻemaʻa ai ʻae tangata, pea ʻoku fufū ia kiate ia; ʻoka hoko ʻo ne ʻilo ia, ʻe toki hala ai ia.

eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvad det så er for urenhet det gjelder, og han siden får vite det og kjenner sig skyldig,

4 Pea kapau ʻe kape ʻe ha tokotaha, ʻo ne lea ʻaki hono loungutu ke fai kovi, pe ke fai lelei, ha meʻa ʻoku fuakava ki ai ʻae tangata, pea fufū ia ʻiate ia; ʻoka hoko ʻo ne ʻilo ia, pea ʻe hala ai ia ʻi ha taha ʻi he ngaahi meʻa ni.

eller når nogen uten å sanse sig sverger tankeløst med sine leber at han vil gjøre noget, enten ondt eller godt, hvad det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir det var og kjenner sig skyldig i noget av disse stykker -

5 Pea ʻe pehē, ʻi heʻene halaia ʻi ha taha ʻoe ngaahi meʻa ni pea ʻoku totonu ʻa ʻene vete ʻene hala ʻi he meʻa ko ia:

når nogen altså har ført skyld over sig med noget av dette og bekjenner det han har syndet i,

6 Pea ʻe ʻomi ʻe ia ʻene feilaulau maʻae angahala kia Sihova koeʻuhi ko ʻene angahala kuo ne fai, ko e manu fefine mei he fanga manu, ko e lami, pe ko e ʻuhikiʻi kosi, ko e feilaulau maʻae angahala; pea ʻe fai ʻae fakalelei ʻe he taulaʻeiki koeʻuhi ko ʻene angahala.

da skal han til bot for den synd han har gjort, bære frem for Herren et syndoffer; det skal være en hun av småfeet, et får eller en gjet. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd.

7 Pea kapau ʻoku ʻikai te ne faʻa ʻomi ha lami, pea ʻe ʻomi ʻe ia kia Sihova koeʻuhi ko e angahala kuo ne fai, ʻae kulukulu ʻe ua, pe ko e lupe mui ʻe ua; ko e taha ko e feilaulau maʻae angahala, mo e taha ko e feilaulau tutu.

Men dersom han ikke har råd til et stykke småfe, skal han til bot for sin synd bære frem for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer.

8 Pea te ne ʻomi ʻe ia ia ki he taulaʻeiki, ʻaia te ne tomuʻa ʻatu ko e feilaulau maʻae angahala, ʻo ne mimio ke motu hono ʻulu mei hono kia, kae ʻikai vaeua ia:

Han skal føre dem frem til presten, og presten skal først ofre den som er til syndoffer; han skal vri hodet av den like over nakken, dog uten å rive det av.

9 Pea ʻe luluku ʻe ia ʻae toto ʻoe feilaulau maʻae angahala ki he potu tafaʻaki ʻoe feilaulauʻanga: pea ʻe tatau hono toe ʻoe toto ki he tefitoʻi feilaulauʻanga: ko e feilaulau ia maʻae angahala.

Så skal han sprenge av syndofferets blod på alterets vegg, og det som er tilovers av blodet, skal krystes ut ved alterets fot; det er et syndoffer.

10 Pea ʻe ʻatu ʻe ia hono ua ko e feilaulau tutu, ʻo taau mo hono anga: pea ʻe fai ʻae fakalelei ʻe he taulaʻeiki kiate ia koeʻuhi ko ʻene angahala, pea ʻe fakamolemole ia kiate ia.

Den andre fugl skal han ofre som brennoffer, som foreskrevet er. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for den synd han har gjort sig skyldig i, så han får forlatelse.

11 Pea kapau ʻe ʻikai faʻa ʻomi ʻe ia ʻae ongo kulukulu, pe ko e ongo lupe mui, pea ʻe ʻomi ʻaia naʻe fai hala, maʻa ʻene feilaulau ko e feilaulau maʻae angahala, ko hono hongofulu ʻoe vahe ʻoe efa ʻoe mahoaʻa lelei; ʻe ʻikai ʻai ʻe ʻia ha lolo ki ai, pe ʻe ʻikai te ne ʻai ki ai ha meʻa nanamu: he ko e feilaulau ia maʻae angahala.

Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han til bot for det han har syndet, ofre tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer; han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak ved; for det er et syndoffer.

12 Pea ʻe ʻomi ia ʻe ia ki he taulaʻeiki, pea ʻe toʻo ʻe he taulaʻeiki ʻae faluku ʻe taha mei ai, ko hono meʻa fakaʻilonga, ʻo tutu ia ki he feilaulauʻanga, ʻo taau mo e ngaahi feilaulau tutu kia Sihova: ko e feilaulau ia maʻae angahala.

Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som ihukommelses-offer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer; det er et syndoffer.

13 Pea ʻe fai ʻe he taulaʻeiki ʻae fakalelei maʻana ʻi heʻene angahala ʻaia kuo ne fai ʻi ha taha ʻoe ngaahi meʻa ni, pea ʻe fakamolemole ia kiate ia: pea ko hono toe ʻe ʻi he taulaʻeiki ia, ʻo hangē ko e feilaulau meʻakai.

Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han har gjort i noget av hine stykker, så han får forlatelse. Og resten av det skal høre presten til på samme måte som ved matofferet.

14 Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,

Og Herren talte til Moses og sa:

15 Kapau ʻe fai hala ʻe ha tokotaha, pea fai angahala ʻi he taʻeʻilo, ʻi he ngaahi meʻa māʻoniʻoni ʻa Sihova; pehē ʻe ʻomi ʻe ia koeʻuhi ko ʻene faihala kia Sihova, ʻae sipitangata taʻehanomele mei he fanga sipi, mo e feilaulau maʻae angahala ʻi he ngaahi sikeli siliva, te ke lau kiate ia ʻo tatau mo e sikeli ʻoe faletapu:

Når nogen farer troløst frem og av vanvare forsynder sig mot nogen av Herrens hellige ting, så skal han til bot for sin synd ofre Herren som skyldoffer en vær uten lyte av sitt småfe, en som efter din verdsetning er verd minst to sekler i sølv efter helligdommens sekel.

16 Pea ʻe fai ʻe ia ʻae totongi ki he kovi kuo ne fai ki he meʻa māʻoniʻoni, pea te ne fakalahi ʻaki ʻe ia hono nima ʻoe vahe, ʻo ʻatu ia ki he taulaʻeiki: pea ʻe fai ʻae fakalelei maʻana ʻe he taulaʻeiki ʻaki ʻae sipitangata ʻoe feilaulau maʻae angahala, pea ʻe fakamolemole ia kiate ia.

Og det hellige han har forsyndet sig mot, skal han gi vederlag for, og han skal legge femtedelen til og gi det til presten. Og presten skal gjøre soning for ham med skyldoffer-væren, så han får forlatelse.

17 Pea kapau ʻoku fai angahala ʻe ha tokotaha, ʻo fai ha meʻa ʻi he ngaahi meʻa ʻaia kuo fakatapui ʻe he ngaahi fekau ʻa Sihova; neongo naʻe ʻikai te ne ʻilo ia, ka ʻoku ne halaia ai, pea ʻe fua ʻe ia ʻene hia.

Når nogen uten å vite det synder mot noget av Herrens bud og gjør noget han har forbudt å gjøre, og han således har ført skyld over sig, og det ligger misgjerning på ham,

18 Pea te ne ʻomi ʻe ia ha sipitangata mei he fanga sipi ki he taulaʻeiki, ʻo hangē ko hoʻo lau, ko e feilaulau maʻae angahala; pea ʻe fai ʻe he taulaʻeiki ʻae fakalelei maʻana ʻi heʻene taʻeʻilo ʻaia naʻe hē ai ia ʻo ʻikai ʻilo, pea ʻe fakamolemole ia kiate ia.

så skal han som skyldoffer føre frem til presten en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning. Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han uvitterlig har gjort, så han får forlatelse.

19 Ko e feilaulau ia maʻae angahala: kuo fai hala moʻoni ia kia Sihova.

Det er et skyldoffer; han er blitt skyldig for Herren.