Levitiko 25

1 Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese ʻi he moʻunga ko Sainai, ʻo pehē,

Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:

2 Lea ki he fānau ʻa ʻIsileli, mo ke pehē kiate kinautolu, ʻOka mou ka hoko atu ki he fonua ʻaia ʻoku ou foaki kiate kimoutolu, ʻe toki fai ai ʻe he fonua ʻae Sāpate kia Sihova.

Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren.

3 Ko e taʻu ʻe ono ke ke tō ai hoʻo ngoue, mo e taʻu ʻe ono ke ke ʻauhani hoʻo ngoue vaine, ʻo tānaki hono fua;

I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde.

4 Ka ko hono fitu ʻoe taʻu ko e Sāpate ia ke mālōlō ai ʻae fonua, ko e Sāpate ia kia Sihova: ʻoua naʻa ke tō ai hoʻo ngoue, pe ʻauhani hoʻo ngoue vaine.

Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård.

5 Ko ia ʻoku tupu ʻiate ia pe ʻi he ngaahi fua ʻo hoʻo taʻu ʻoua naʻa ke tuʻusi, pe toli ʻae ngaahi kālepi ʻoe vaine taʻeʻauhani he ko e taʻu mālōlō ia ki ho fonua.

Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet.

6 Pea ko e Sāpate ʻoe fonua ko e meʻakai ia maʻamoutolu; kiate koe, pea ki hoʻo tamaioʻeiki, pea ki hoʻo kaunanga, pea ki hoʻo tamaioʻeiki unga ngāue, pea ki he muli ʻoku ʻāunofo kiate koe,

Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig;

7 Pea ki hoʻo fanga manu lahi, pea ki hoʻo fanga manu ʻi ho fonua kotoa pē, ko ia kotoa pē ʻoku tupu ko e meʻakai ia kiate kinautolu.

og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.

8 Pea ke lau kiate koe ʻae Sāpate ʻe fitu ʻoe ngaahi taʻu; ko e taʻu ʻe fitu lau ʻe fitu; pea ko hono lau ʻoe Sāpate ʻe fitu ʻoe ngaahi taʻu ko e taʻu ʻe fāngofulu ma hiva.

Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år.

9 Pea te ke toki fekau ke ifi ʻae meʻa lea ʻoe siupeli ʻi hono hongofulu ʻoe [ʻaho ]ʻi hono fitu ʻoe māhina, ʻi he ʻaho ʻoe fakalelei ke mou fakaongo atu ʻae meʻa lea ʻi homou fonua kotoa pē.

Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land.

10 Pea ke mou fakatapui hono nimangofulu ʻoe taʻu, ʻo fakahā ʻae huhuʻi ʻi he fonua kotoa pē ki hono kakai kotoa pē; ʻe ʻiate kimoutolu ia ko e siupeli: pea ʻe toe hoko ʻae tangata taki taha kotoa pē ki hono ʻapi, pea ʻe toe haʻu taki taha ʻae tangata ki hono fale.

Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt.

11 Ko e nimangofulu taʻu ko ia ʻe ʻiate kimoutolu ia ko e siupeli: ʻoua naʻa mou tūtuuʻi, pe tuʻusi ʻaia ʻoku tupu ʻiate ia pe, pe tānaki mei he vaine ʻoku taʻeʻauhani.

Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år.

12 He ko e siupeli ia; ʻe māʻoniʻoni ia kiate kimoutolu: te mou kai ʻa hono fua ʻo ia mei he ngoue pe.

For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer.

13 Pea ʻi he taʻu ʻoe siupeli ni ʻe toe haʻu ʻae tangata taki taha kotoa pē ki hono tofiʻa,

I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom.

14 Pea kapau ʻoku ke fakatau ha meʻa ki ho kaungāʻapi, pe fakatau ha meʻa meiate ia, ʻoua naʻa mou fefakamamahiʻaki ʻakimoutolu:

Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett.

15 Ke ke fakatau mei ho kaungāʻapi ʻo fakatatau ki hono lau ʻoe taʻu ʻi he hili ʻae siupeli, pea te ne fakatau kiate koe ʻo fakatatau ki hono lau ʻoe taʻu ʻo hono ngaahi fua:

Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig.

16 Te ke fakalahi ʻa hono totongi ʻo fakatatau mo hono lahi ʻoe taʻu, pea ke fakasiʻisiʻi hono totongi ʻo fakatatau ki hono siʻi ʻoe taʻu: he ʻoku ne fakatau ia kiate koe ʻo fakatatau ki hono lau ʻoe taʻu ʻo hono fua ʻo ia.

For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger han selger til dig.

17 Ko ia ʻoua naʻa mou fefakamamahiʻaki ʻakimoutolu; ka ke manavahē ki ho ʻOtua; he ko au ko Sihova ko homou ʻOtua.

Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud.

18 Ko ia ke mou fai ʻeku ngaahi fekau, pea tauhi ʻeku ngaahi tuʻutuʻuni, ʻo fai ki ai; pea te mou nofo malu pe ʻi he fonua.

I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet.

19 Pea ʻe tupu ʻi he fonua hono fua, pea te mou kai ʻo mākona, ʻo nofo ʻi ai ʻi he fiemālie.

Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt.

20 Pea kapau ʻoku mou pehē, Ko e hā te mau kai ʻi hono fitu ʻoe taʻu? Koeʻuhi ʻe ʻikai te mau tūtuuʻi, pe tānaki ʻemau fua:

Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? -

21 Teu toki fekau ʻeku tāpuaki kiate kimoutolu ʻi hono ono ʻoe taʻu, pea ʻe tupu ʻi ai ʻae fua ʻo feʻunga mo e taʻu ʻe tolu.

da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år.

22 Pea te mou tūtuuʻi ʻi hono valu ʻoe taʻu, kae kai ʻae fua motuʻa ʻo aʻu ki hono hiva ʻoe taʻu: te mou kai ʻae meʻakai motuʻa kaeʻoua ke hoko ʻa hono toʻukai.

I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn.

23 ʻE ʻikai fakatau ʻae fonua ʻo taʻengata: he ʻoku ʻoʻoku ʻae fonua; he ko e kau muli mo e ʻāunofo ʻakimoutolu kiate au.

Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig.

24 Pea ʻi he fonua kotoa pē ʻoku mou maʻu te mou tuku ke huhuʻi ʻae fonua.

I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden.

25 Kapau kuo fakaʻaʻau ʻo masiva ʻa ho kāinga, pea kuo ne fakatau ha potu ʻo hono ʻapi, pea kapau ʻe haʻu ha niʻihi ʻi hono kāinga ke huhuʻi ia, ke ne huhuʻi ai ʻaia naʻe fakatau ʻe hono kāinga.

Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt.

26 Pea kapau ʻoku ʻikai ʻi he tangata ha tokotaha ke huhuʻi ia, pea ʻoku faʻa huhuʻi ia ʻe ia pe;

Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det,

27 Tuku ai ke ne lau ʻe ia ʻae ngaahi taʻu ʻo hono fakatau ʻo ia, pea ʻatu hono toe ʻo ia ki he tangata naʻa ne fakatau ia ki ai; koeʻuhi ke toe haʻu ia ki hono ʻapi.

da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen.

28 Pea kapau ʻoku ʻikai mafai ʻe ia ke toe ʻomi ia kiate ia, pea ko e meʻa naʻe fakatau ʻe tuku pe ia ʻi he nima ʻo ia naʻa ne fakatau ia ʻo aʻu ki he taʻu ʻoe siupeli: pea ʻi he siupeli ʻe tukuange ia, pea ʻe haʻu ia ki hono ʻapi.

Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen.

29 Pea kapau ʻoku fakatau ʻe ha tangata ha fale nofoʻanga ʻi loto kolo ʻoku ai hano ʻā maka, ʻe ngofua ʻa ʻene huhuʻi ia ʻi he ʻikai ʻosi ʻae taʻu kotoa hili hono fakatau: ʻi he taʻu kotoa ʻe ngofua ʻa ʻene huhuʻi ia.

Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare.

30 Pea kapau ʻe ʻikai huhuʻi ia ʻi he taʻu kātoa, pea ko e fale ko ia ʻoku ʻi he kolo ʻā maka ʻe ʻoʻona ia naʻa ne fakatau ia ʻo taʻengata ʻi hono ngaahi toʻutangata; ʻe ʻikai toe tukuange ia ʻi he siupeli.

Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret.

31 Ka ko e ngaahi fale ʻi he ngaahi potu kakai ʻoku ʻikai hanau ʻā, ʻe lau ia fakataha mo e ngaahi ngoue ʻoe fonua: ʻe ngofua ke huhuʻi ia, pea ʻe tukuange ia ʻi he siupeli.

Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri.

32 Ka ko e ngaahi potu nofoʻanga ʻoe kau Livai, mo e ngaahi fale ʻi he ngaahi potu nofoʻanga ʻo honau ʻapi, ʻe ngofua ki he kau Livai, ke huhuʻi ia ʻi he kuonga kotoa pē.

Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider.

33 Pea kapau ʻoku fakatau ʻe ha tangata mei he kau Livai, pea ko e fale naʻe fakatau, mo e potu kakai ʻo hono ʻapi, ʻe tukuange ia ʻi he siupeli: he ko e ngaahi fale ʻoe ngaahi potu kakai ʻoe kau Livai, ko honau ʻapi ia ʻi he fānau ʻa ʻIsileli.

Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn.

34 Ka ko e ngoue ʻoku hoko ʻo ofi mo honau ngaahi potu kakai, ʻe ʻikai fakatau ia: he ko honau tofiʻa tuʻumaʻu ia.

Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid.

35 Pea kapau kuo hoko ʻo masiva ʻa ho kāinga, pea kuo vaivai ia; pea te ke tokoni ia; neongo pe ko e muli ia pe ko ha ʻāunofo kiate koe; koeʻuhi ke ne moʻui ai mo koe.

Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig.

36 ‌ʻOua naʻa ke toʻo ha totongi ʻiate ia, pe hano tupu; ka ke manavahē ki he ʻOtua; koeʻuhi ke moʻui ho kāinga mo koe.

Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig.

37 ‌ʻOua naʻa ke ʻatu hoʻo koloa kiate ia ke maʻu ai ʻae totongi, pe nō hoʻo meʻakai ke maʻu ai hono tupu.

Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham.

38 Ko au ko Sihova ko homou ʻOtua, kuo u ʻomi ʻakimoutolu mei he fonua ko ʻIsipite, ke foaki kiate kimoutolu ʻae fonua ko Kēnani, pea ke u hoko ko homou ʻOtua.

Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud.

39 Pea kapau kuo hoko ʻo masiva ho kāinga ʻoku nofo ofi kiate koe, pea fakatau ʻe ia ia kiate koe: ʻoua naʻa ke fakapōpulaʻi ia ke fai ʻo hangē ha hopoate;

Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener.

40 Ka ʻe ʻiate koe ia ʻo hangē ha tamaioʻeiki ʻoku ngāue ki ha totongi, mo e ʻāunofo, pea te ne ʻiate koe ko e tauhi ʻo aʻu ki he taʻu ʻoe siupeli:

Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret.

41 Pea ʻe toki ʻalu ia ʻiate koe, ʻaia mo ʻene fānau mo ia, pea ʻe toe hoko atu ia ki hono kāinga, pea ʻe hoko ki he ʻapi ʻo ʻene ngaahi tamai.

Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake.

42 He ko ʻeku kau tamaioʻeiki ʻakinautolu, ʻaia naʻaku ʻomi mei he fonua ko ʻIsipite: ʻoua naʻa fakatau ʻakinautolu ke fakapōpulaʻi.

For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges.

43 ‌ʻE ʻikai te ke puleʻi ʻakinautolu ʻi he mālohi lahi; ka ke manavahē ki ho ʻOtua.

Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud.

44 Ko hoʻo kau tamaioʻeiki mo hoʻo kau kaunanga ʻaia te ke maʻu, ʻe maʻu ia mei he kakai taʻelotu ʻoku nofo takatakai ʻiate koe; ke mou fakatau ʻiate kinautolu ʻae kau tamaioʻeiki mo e kau kaunanga.

Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder,

45 Pea koeʻuhi ko e fānau ʻae kau muli ʻoku ʻāunofo ʻiate kimoutolu, te mou fakatau ʻiate kinautolu, pea ʻi honau ngaahi faʻahinga ʻoku ʻiate kimoutolu, ʻaia naʻa nau fakatupu ʻi homou fonua: pea ko homou kakai ʻakinautolu.

og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom,

46 Pea ke mou maʻu ʻakinautolu ko e kakai ki hoʻomou fānau ʻoku muimui ʻiate kimoutolu, kenau maʻu ʻakinautolu ko honau kakai; ko hoʻomou kau tamaioʻeiki ʻo taʻengata; ka ʻe ʻikai te mou pule mālohi ki he fānau ʻa ʻIsileli ko homou kāinga, ko e taha ki he taha.

og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror.

47 Pea kapau ʻe fakaʻaʻau ʻo koloaʻia ha ʻāunofo, pe ha muli ʻoku nofo ofi kiate koe, pea fakaʻaʻau ʻo masiva ho kāinga ʻoku nofo ofi kiate ia, ʻo ne fakatau ia ki he muli pe ko e ʻāunofo ʻoku nofo ʻāunofo ofi kiate ia, pe ki ha tokotaha ʻi he hako ʻoe muli:

Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt,

48 Hili hono fakatau ia ʻoku ngofua ke huhuʻi ia: ʻoku ngofua ke huhuʻi ia ʻe ha tokotaha ʻi hono kāinga.

da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut,

49 ‌ʻE ngofua ke huhuʻi ia ʻe he tokoua ʻo ʻene tamai, pe ko e foha ʻoʻona, pe huhuʻi ia ʻe ha tokotaha ʻoku kāinga ofi kiate ia ʻi hono kāinga; pea kapau ʻoku ne mafai, ke huhuʻi ia ʻe ia pe.

eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut.

50 Pea te ne lau kiate ia naʻa ne fakatau ia ʻo fai mei he taʻu naʻe fakatau ai ia kiate ia ʻo hoko ki he taʻu ʻoe siupeli: pea ko e totongi ʻoe fakatau ʻe fakatatau ki hono lau ʻoe taʻu, ʻe fakatatau ia kiate ia mo e ngāue ʻae tamaioʻeiki ʻoku totongi.

Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider.

51 Kapau ʻoku toe lahi ʻae taʻu kimui, ʻe toe ʻatu ʻe ia ʻo fakatatau ki ai ʻae koloa ʻo hono huhuʻi mei he koloa naʻe fakatauʻaki ia.

Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for.

52 Pea kapau ʻoku toe siʻi pe ʻae taʻu ki he siupeli, pea ʻe lau ia ki ai mo ia, pea ʻe toe ʻatu kiate ia ʻo fakatatau ki hono taʻu ʻae totongi ʻo hono huhuʻi.

Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum.

53 Pea ʻe ʻiate ia ia ʻo hangē ha tamaioʻeiki ngāue ʻoku totongi ʻi he taʻu taki taha; pea ʻe ʻikai puleʻi mālohi ia kiate ia ʻi ho ʻao.

Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet.

54 Pea kapau ʻe ʻikai huhuʻi ia ʻi he ngaahi taʻu ko ia, pea ʻe toki tukuange ia ʻi he taʻu ʻoe siupeli, ʻa ia, mo ʻene fānau mo ia.

Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn.

55 He ko e kau tamaioʻeiki kiate au ʻae fānau ʻa ʻIsileli; ko ʻeku kau tamaioʻeiki ʻakinautolu, ʻaia kuo u ʻomi mei he fonua ko ʻIsipite: Ko au ko Sihova ko homou ʻOtua.

For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.