Siute 1
1 Ko au Siute, ko e tamaioʻeiki ʻa Sisu Kalaisi, mo e tokoua ʻo Semisi, kiate kinautolu kuo fakamāʻoniʻoniʻi ʻe he ʻOtua ko e Tamai, pea kuo fakamoʻui ʻe Sisu Kalaisi, ko e uiuiʻi:
Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror - til de kalte, som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus:
2 Ke tupulekina pe kiate kimoutolu ʻae ʻofa mataʻataʻatā pe, mo e melino, mo e ʻofa.
Miskunn og fred og kjærlighet bli eder mangfoldig til del!
3 ʻE kāinga ʻofeina, ʻi heʻeku fai fakatoʻotoʻo ʻaupito ke tohi atu kiate kimoutolu ki he fakamoʻui lahi, naʻe totonu ke u tohi kiate kimoutolu, mo enginaki ke mou fekuki fakamātoato koeʻuhi ko e tui naʻe ʻatu ʻi muʻa ki he kāinga māʻoniʻoni.
I elskede! mens jeg gjorde mig all flid for å skrive til eder om vår felles frelse, så jeg mig nødt til å skrive til eder med formaning om å stride for den tro som én gang er overgitt til de hellige.
4 He ʻoku ai ʻae kau tangata kuo nau fetolofi fakapōloto, ʻakinautolu naʻe tohi ʻi muʻa ki he malaʻia ni, ko e kau tangata taʻelotu, ʻonau liliu ʻae ʻofa ʻa hotau ʻOtua ko e faianga angahala, ʻo fakafisinga ʻi he ʻEiki pe taha ko e ʻOtua ko hotau ʻEiki ko Sisu Kalaisi.
For nogen mennesker har sneket sig inn, som denne dom allerede for lenge siden er opskrevet for: ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus.
5 Ko ia ʻoku ou loto ke fakamanatuʻi ʻakimoutolu, ka naʻa mou ʻilo muʻa ʻae meʻa ni, koeʻuhi ʻi he hili hono fakamoʻui ʻe he ʻEiki ʻae kakai mei he fonua ko ʻIsipite, pea ne toki fakaʻauha ʻakinautolu naʻe ʻikai ke tui.
Men da I nu engang vet alt, vil jeg minne eder om at Herren, efterat han hadde frelst folket ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde,
6 Pea ko e kau ʻāngelo naʻe ʻikai ke tuʻumaʻu ʻi honau muʻaki ʻalunga, ka naʻa nau tukuange honau nofoʻanga, kuo ne tuku ke moʻua ʻakinautolu ki he ngaahi haʻi taʻengata ʻoe fakapoʻuli ʻo aʻu ki he fakamaau ʻoe ʻaho lahi. (aïdios g126)
og om at de engler som ikke tok vare på sin høie stand, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i evige lenker under mørket til dommen på den store dag; (aïdios g126)
7 ʻO hangē foki ko Sotoma mo Komola, mo e ngaahi kolo naʻa nau vāofi mo fai tatau, ʻonau tuku ʻakinautolu ki he feʻauaki, mo e muimui ki he feholikoviʻaki, kuo fokotuʻu ko e fakaʻilonga, ʻonau moʻua ʻi he totongi ʻoe afi taʻengata. (aiōnios g166)
likesom Sodoma og Gomorra og byene deromkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk efter fremmed kjød, ligger for våre øine som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff. (aiōnios g166)
8 ʻOku pehē foki ʻakinautolu ni, ʻae kau misi [kovi], ʻoku nau ʻuliʻi ʻae sino, ʻo manukiʻi ʻae pule, mo lauʻikovi ʻae kau pule.
Og dog gjør også disse like ens: idet de går i drømme, gjør de kjødet urent, ringeakter herredømme, spotter høie makter.
9 Ka ʻi he alea ʻa Maikeli ko e ʻāngelo lahi mo e tēvolo, naʻe fakakikihi ia ki he sino ʻo Mōsese, ka naʻe ʻikai te ne tali ʻaki ia ha lea manuki, ka naʻa ne pehē, “Ke lōmia koe ʻe he ʻEiki.”
Overengelen Mikael vågde dog ikke å uttale en spottende dom dengang han trettet med djevelen om Mose legeme, men sa: Herren refse dig!
10 Ka ʻoku lea kovi ʻakinautolu ni ki he ngaahi meʻa ʻoku ʻikai te nau ʻiloʻi: ka ko e ngaahi meʻa ʻoku nau ʻilo fakakakano pe fakataha mo e fanga manu taʻeloto, ko e ngaahi meʻa ko ia ʻoku nau ʻuliʻi ai ʻakinautolu.
Disse derimot spotter det de ikke kjenner; men det de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de sig.
11 ʻE malaʻia ʻakinautolu! He kuo nau ʻalu ʻi he hala ʻo Keini, ʻo tāfea atu ki he hē ʻa Pelami koeʻuhi ko e totongi, pea nau ʻauha ʻi he angatuʻu ʻa Kola.
Ve dem! for de har gått Kains vei og for vinnings skyld kastet sig inn i Bileams forvillelse og er gått under ved Korahs gjenstridighet.
12 Ko e ngaahi ʻila ʻakinautolu ni ʻi hoʻomou ngaahi kātoanga ʻofa, ʻi heʻenau keinangaʻanga mo kimoutolu, ʻonau kai fekinaki mo taʻemanavahē: ko e ngaahi ʻao taʻeaihavai, ʻoku vilingia fano ʻe he ngaahi matangi; ko e ngaahi ʻakau fua mate, taʻefua, ʻo mate ʻangaua, kuo taʻaki fuʻu hake;
Disse er skamflekkene ved eders kjærlighets-måltider, uten blygsel holder de gilde med eder og forer sig selv; vannløse skyer som drives avsted av vinden; trær, nakne som om høsten, ufruktbare, to ganger død, oprykket med rot;
13 Ko e ngaahi peau lili ʻoe tahi, ʻoku nau koā atu ʻenau fakamā; ko e ngaahi fetuʻu he fano pe, pea kuo tuku moʻonautolu ʻae ʻuliʻuli ʻoe fakapoʻuli taʻengata. (aiōn g165)
ville havsbårer som utskummer sin egen skam; villfarende stjerner, for hvem mørkets natt er rede til evig tid. (aiōn g165)
14 Pea naʻe kikite kiate kinautolu ni foki ʻe ʻInoke, ko hono toko fitu meia ʻAtaina, ʻo pehē, “Vakai, ʻoku hāʻele mai ʻae ʻEiki mo e ngaahi toko mano ʻo ʻene kakai māʻoniʻoni.
Disse var det også Enok, den syvende fra Adam, spådde om da han sa: Se, Herren kommer med sine mange tusen hellige
15 Ke fai ʻae fakamaau ki he kakai kotoa pē, mo fakamoʻoni ki he kakai taʻelotu kotoa pē ʻa ʻenau ngaahi ngāue fakataʻelotu kotoa pē ʻaia kuo nau fai ʻi he anga fakataʻelotu, pea mo e ngaahi meʻa fakamamahi kotoa pē ʻaia kuo lea ʻaki ʻe he kau angahala taʻelotu kiate ia.”
for å holde dom over alle og refse alle de ugudelige for alle de ugudelige gjerninger som de gjorde, og for alle de hårde ord som de talte mot ham, de ugudelige syndere.
16 Ko e kau lāunga mo hanu ʻakinautolu ni, ʻoku nau angimui ki he ngaahi holi kovi ʻanautolu; pea ʻoku lea fakapuhopuha ʻa honau ngutu, ʻonau filifilimānako ki he kakai koeʻuhi ko e koloa.
Disse er folk som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer frem efter sine lyster, og deres munn taler skrytende ord, enda de smigrer for folk for vinnings skyld.
17 Kae manatuʻi ʻekimoutolu, ko e ʻofeina, ki he ngaahi lea naʻe lea ʻaki ʻi muʻa ʻe he kau ʻaposetolo ʻa hotau ʻEiki ko Sisu Kalaisi;
Men I, elskede, kom i hu de ord som forut er talt av vår Herre Jesu Kristi apostler,
18 He naʻa nau fakahā kiate kimoutolu, “ʻE ai ʻae kau manuki ʻi he kuonga ki mui, pea te nau angimui ki he ngaahi holi fakataʻelotu ʻanautolu.”
hvorledes de sa til eder at det i den siste tid skal komme spottere som farer frem efter sine ugudelige lyster!
19 Ko kinautolu ni ʻoku nau mavaheʻi ʻakinautolu, ʻoku fakakakano, ʻo taʻemaʻu ʻae Laumālie
Disse er de som skiller sig ut, naturlige mennesker, som ikke har ånd.
20 Ka ko kimoutolu, ko e ʻofeina, ke langa ʻaki hake ʻakimoutolu ki hoʻomou tui fungani māʻoniʻoni, pea lotu ʻi he Laumālie Māʻoniʻoni,
Men I, elskede, opbygg eder på eders høihellige tro, bed i den Hellige Ånd,
21 ʻO tauhiʻi ʻakimoutolu ʻi he ʻofa ʻae ʻOtua, mo ʻamanaki ki he ʻofa mataʻataʻatā pē ʻa hotau ʻEiki ko Sisu Kalaisi ki he moʻui taʻengata. (aiōnios g166)
og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv! (aiōnios g166)
22 Pea ke manavaʻofa ki he niʻihi, ʻo fai kehekehe.
Og nogen skal I tale til rette fordi de tviler,
23 Pea ko e niʻihi, ke fakamoʻui ʻaki ʻae fakamanavahē, ʻo hamusi mei he afi; ka mou fehiʻa pe ki he kofu kuo ʻuliʻi ʻe he kakano.
andre skal I frelse ved å rive dem ut av ilden, andre igjen skal I miskunne eder over med frykt, idet I hater endog den av kjødet smittede kjortel.
24 Pea ko eni, ke ʻiate ia ʻoku faʻa fai ke taʻofi ʻakimoutolu ke ʻoua naʻa mou hinga, pea ke ʻatu ʻakimoutolu taʻehalaia ʻi he ʻao ʻo hono nāunau mo e fiefia lahi ʻaupito,
Men ham som er mektig til å verne om eder, så I ikke snubler, og å stille eder lyteløse frem for sin herlighet i fryd,
25 Ke ʻi he ʻOtua poto taha pe ko hotau Fakamoʻui, ʻae nāunau, mo e ongoongolelei mo e pule, mo e mālohi, ʻi heni mo taʻengata. ʻEmeni. (aiōn g165)
den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre, ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nu og i all evighet. Amen. (aiōn g165)
