Sione 12
1 Pea toe ono ʻae ʻaho [pea fai ]ʻae [kātoanga ʻoe ]Lakaatu, pea haʻu ʻa Sisu ki Pētani, naʻe ʻi ai ʻa Lasalosi ʻaia naʻe fokotuʻu ʻe ia mei he mate.
Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde.
2 Pea naʻa nau te u ai kiate ia ʻae ʻohomohe: pea tauhi ʻe Māʻata: ka ko e tokotaha ʻa Lasalosi ʻokinautolu naʻe nofo mo ia ʻi he keinangaʻanga.
Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham.
3 Pea toʻo ʻe Mele ʻae lolo ko e naʻati moʻoni, ko e lau taha [hono mamafa], ko e koloa lahi, ʻo ne tākai ʻaki ʻae vaʻe ʻo Sisu, ʻo holoholo ʻaki hono vaʻe ʻa hono louʻulu: pea naʻe pito ʻae fale ʻi he namu lelei ʻoe lolo.
Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft.
4 Pea lea ai ʻae tokotaha ʻo ʻene ākonga, ko Siutasi ʻIsikaliote, ko e foha ʻo Saimone, ʻaia ʻe lavakiʻi ia,
En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da:
5 “Ko e hā naʻe ʻikai fakatau ai ʻae lolo ni ʻaki ʻae tenali ʻe tolungeau, pea foaki ki he masiva?”
Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige?
6 Naʻa ne lea ʻaki eni, ka naʻe ʻikai ko ʻene tokanga ki he masiva; ka koeʻuhi ko e kaihaʻa ia, pea naʻe ʻiate ia ʻae kato, ʻo ne fua ʻaia naʻe tuku ki ai.
Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den.
7 Pea lea ai ʻa Sisu, “Tuku ai pe ia: kuo tauhi ʻe ia ʻae meʻa ni ki he ʻaho ʻo hoku tanu.
Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag;
8 He ʻoku ʻiate kimoutolu maʻuaipē ʻae masiva; ka ʻoku ʻikai teu ʻiate kimoutolu maʻuaipē au.”
for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
9 Pea naʻe ʻilo ʻe he tokolahi ʻoe kakai Siu ʻoku ʻi ai ia: pea naʻa nau haʻu, ka naʻe ʻikai koeʻuhi ko Sisu pe, ka koeʻuhi ke nau mamata kia Lasalosi foki, ʻaia naʻa ne fokotuʻu mei he mate.
En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde.
10 Ka naʻe alea ʻae kau taulaʻeiki lahi, ke nau tāmateʻi ʻa Lasalosi foki;
Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus,
11 Koeʻuhi ko e meʻa ʻiate ia naʻe mahuʻi ʻae tokolahi ʻoe kau Siu, ʻo tui kia Sisu.
fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
12 ʻI he ʻaho naʻa na feholoi, naʻe fanongo ʻae kakai tokolahi kuo haʻu ki he kātoanga, ʻoku haʻu ʻa Sisu ki Selūsalema,
Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem,
13 Naʻa nau toʻo mai ʻae ngaahi vaʻa ponga, ʻonau ʻalu atu ke fakafetaulaki kiate ia, ʻonau kalanga, “Hosana: ʻOku monūʻia ʻae Tuʻi ʻo ʻIsileli, ʻoku hāʻele mai ʻi he huafa ʻo Sihova.”
tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14 Pea kuo maʻu ʻe Sisu ʻae ʻasi mui, naʻa ne heka ai; ʻo hangē ko ia kuo tohi,
Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er:
15 “ʻE taʻahine ʻo Saione, ʻoua ʻe manavahē: vakai, ʻoku haʻu ho Tuʻi, ʻoku heka ki he ʻuhikiʻi ʻasi.”
Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole.
16 Ko e ngaahi meʻa ni, naʻe ʻikai tomuʻa ʻilo ʻe heʻene kau ākonga; ka ʻi he hakeakiʻi ʻa Sisu, naʻa nau manatu ai kuo tohi ʻae ngaahi meʻa ni kiate ia, pea kuo nau fai ʻae ngaahi meʻa ni kiate ia.
Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
17 Pea naʻe fakamoʻoni ʻae kakai ko ia naʻe ʻiate ia ʻi heʻene ui ʻa Lasalosi mei he tanuʻanga, ʻo ne fokotuʻu ia mei he mate.
Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde;
18 Ko ia naʻe fakafetaulaki ai ʻae kakai kiate ia, he naʻa nau fanongo kuo ne fai ʻae mana ni.
derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn.
19 Pea ko ia naʻe alea ai ʻae kau Fālesi ʻiate kinautolu, ʻIkai te mou vakai ʻoku ʻikai ʻaupito te mou lavaʻi ha meʻa? “Vakai, kuo muimui ʻae kakai kotoa pē ʻiate ia.”
Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham!
20 Pea naʻe ai ʻae kau Kiliki niʻihi ʻiate kinautolu naʻe ʻalu hake ke hū ʻi he kātoanga.
Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden;
21 Pea naʻa nau haʻu kia Filipe, ʻaia naʻe ʻo Petesaita ʻi Kāleli, ʻonau kole kiate ia, ʻo pehē, ʻEiki, ʻoku mau fie mamata kia Sisu.
Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus.
22 Pea naʻe ʻalu ʻa Filipe ʻo tala kia ʻAnitelū: pea toe tala kia Sisu ʻe ʻAnitelū mo Filipe.
Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus.
23 Pea leaange ʻa Sisu kiate kinautolu, ʻo pehē, “Kuo hokosia ʻae ʻaho, ke fakaongoongolelei ai ʻae Foha ʻoe tangata.
Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres.
24 Ko e moʻoni, ko e moʻoni, ʻoku ou tala atu kiate kimoutolu, Kapau ʻoku ʻikai mokulu ʻae tengaʻi uite ki he kelekele pea mate, ʻoku nofo taha ai pe: ka ʻi heʻene mate, ʻoku tupu mei ai ʻae fua lahi.
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.
25 Ko ia ʻoku ʻofa ki heʻene moʻui, ʻe mole ia ʻiate ia; pea ko ia ʻoku fehiʻa ki heʻene moʻui ʻi he māmani, te ne maʻu ia ki he moʻui taʻengata. (aiōnios g166)
Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. (aiōnios g166)
26 Kapau ʻoku tauhi au ʻe ha tangata, tuku ke ne muimui ʻiate au; pea ko e potu teu ʻi ai, ʻe ʻi ai foki ʻa ʻeku tamaioʻeiki: kapau ʻoku tauhi au ʻe ha tangata, ʻe fakaongoongolelei ia ʻe he Tamai.
Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære.
27 “Ko eni kuo mamahi hoku laumālie; pea ko e hā ʻeku lea? [Te u pehē], ʻE Tamai, fakamoʻui au mei he ʻaho ni? Ka naʻaku haʻu koeʻuhi [ke u hokosia ]ʻae ʻaho ni.
Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time.
28 ʻE Tamai, fakaongoongolelei ho huafa.” Pea naʻe hoko mai ʻae leʻo ni mei he langi, “Kuo u fakaongoongolelei ia, pea te u toe fakaongoongolelei ia.”
Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.
29 Pea ko ia naʻe pehē ai ʻe he kakai naʻe tutuʻu [ai], mo ongoʻi [ia], ko e mana: pea pehē ʻe he niʻihi, “Ko e ʻāngelo ʻoku lea kiate ia.”
Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham.
30 Pea leaange ʻa Sisu, ʻo ne pehē, “Naʻe ʻikai ongo mai ʻae leʻo ni koeʻuhi ko au, ka koeʻuhi ko kimoutolu.
Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld.
31 Ko eni ʻae fakamaau ʻoe māmani ʻe kapusi eni ʻae ʻeiki ʻoe māmani kituaʻā,
Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut,
32 Pea kapau ʻe hiki au ki ʻolunga mei he fonua, te u tohoaki ʻae kakai kotoa pē kiate au.”
og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig.
33 Ko ʻene lea pehē, ko e fakahā ʻae mateʻanga ko ia ʻe mate ai ia.
Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø.
34 Pea leaange ʻae kakai kiate ia, “Kuo mau fanongo mei he fono ʻoku nofo ʻae Kalaisi ʻo taʻengata: pea ʻoku fēfē hoʻo lau, ʻE hiki hake ʻae Foha ʻoe tangata? ʻE fēfē nai ʻae Foha ko ia ʻoe tangata? (aiōn g165)
Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn? (aiōn g165)
35 Pea talaange ʻe Sisu kiate kinautolu, “ʻE toetoe siʻi pe ʻene ʻiate kimoutolu ʻae maama. ʻEveʻeva lolotonga hoʻomou maʻu ʻae maama telia naʻa tō ʻae poʻuli kiate kimoutolu: he ko ia ʻoku ʻeveʻeva ʻi he poʻuli, ʻoku ʻikai ʻilo ʻe ia pe ko ʻene ʻalu ki fē.
Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.
36 ʻI hoʻomou kei maʻu ʻae maama, tui ki he maama, koeʻuhi ke mou hoko ko e fānau ʻae maama.” Naʻe lea ʻaki ʻe Sisu ʻae ngaahi meʻa ni, pea ʻalu, ʻo ne fufū ia ʻiate kinautolu.
Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem.
37 He kuo fai ʻe ia ʻae ngaahi mana lahi ʻi honau ʻao, ka naʻe ʻikai te nau tui kiate ia:
Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham,
38 Pea naʻe fakamoʻoni ai ʻae lea ʻae palōfita ko ʻIsaia, ʻaia naʻe pehē, “ʻEiki, ko hai kuo tui ki heʻemau fakaongoongoa? Pea kuo fakahā kia hai ʻae nima ʻo Sihova?”
forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret?
39 Ko ia naʻe ʻikai ai te nau faʻa tui, he naʻe toe tala foki ʻe ʻIsaia,
Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt:
40 “Kuo fakakui ʻe ia honau mata, ʻo fakafefeka honau loto; ke ʻoua naʻa nau vakai ʻaki honau mata, pe ʻilo ʻaki honau loto, pea liliu, peau fakamoʻui ʻakinautolu.”
Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem.
41 Ko e ngaahi meʻa ni naʻe lea ʻaki ʻe ʻIsaia, ʻi heʻene mamata ki hono nāunau, pea ne lea kiate ia.
Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham.
42 Pea naʻe tui kiate ia ʻae tokolahi ʻi he kau pule foki; ka ko e meʻa ʻi he kau Fālesi, naʻe ʻikai te nau fakahā ia, telia naʻa kapusi ʻakinautolu mei he falelotu:
Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen;
43 He naʻe lahi ʻenau manako ki he fakamālō ʻae tangata ʻi he fakamālō ʻae ʻOtua.
for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.
44 Pea kalanga ʻa Sisu ʻo pehē, “Ko ia ʻoku tui kiate au, ʻoku ʻikai tui kiate au [pe], ka kiate ia naʻa ne fekau au.
Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig,
45 Pea ko ia ʻoku ne mamata kiate au, ʻoku ne mamata kiate ia naʻa ne fekau au.
og den som ser mig, ser ham som har sendt mig.
46 Kuo u haʻu au ko e maama ki māmani, koeʻuhi ko ia ʻe tui kiate au ke ʻoua naʻa nofo ia ʻi he poʻuli.
Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket.
47 Pea kapau ʻoku fanongo ha tangata ki heʻeku ngaahi lea, kae ʻikai tui, ʻoku ʻikai te u fakamaauʻi ia: he naʻe ʻikai te u haʻu ke fakamaauʻi ʻa māmani, ka ke fakamoʻui ʻa māmani.
Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden;
48 Ko ia ʻoku ne liʻaki au ʻo ʻikai maʻu ʻeku ngaahi lea, ʻoku ai ha taha ʻoku fakamaauʻi ia: ko e lea kuo u lea ʻaki, ko ia te ne fakamaauʻi ia ʻi he ʻaho fakamui.
den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag.
49 He naʻe ʻikai te u lea ʻiate au; ka ko e Tamai naʻa ne fekau au, kuo ne puleʻi au ʻi he meʻa te u fekau, mo ia te u lea ʻaki.
For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale,
