Siope 35
1 Pea naʻe fai pe ʻe Elihu ʻa ʻene lea, ʻo ne pehē,
Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 “ʻOku ke mahalo ʻoku totonu eni, ʻa hoʻo lea ʻo pehē, ‘Ko ʻeku māʻoniʻoni ʻoku lahi ki he ʻOtua?’
Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,
3 He naʻa ke pehē, ‘Ko e hā hono ʻaonga kiate koe? Pea ko e hā ʻae totongi te u maʻu [ʻo kapau ʻe fakamaʻa ]au mei heʻeku angahala?’
at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?
4 Te u tala kiate koe, mo kinautolu ʻoku kaumeʻa mo koe.
Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.
5 Sio ki he ngaahi langi, ʻo mamata; pea vakai ki he ngaahi ʻao ʻaia ʻoku māʻolunga hake ʻiate koe.
Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!
6 Kapau ʻoku ke fai angahala, ko e hā ʻoku ke fai kiate ia? Pea kapau kuo tupu ʻo lahi ʻa hoʻo talangataʻa, ko e hā ʻoku ke fai kiate ia?
Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?
7 Kapau ʻoku ke māʻoniʻoni, ko e hā ʻoku ke foaki kiate ia? Pe ko e hā ia ʻoku ne maʻu ʻi ho nima?
Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?
8 ʻE kovi nai hoʻo angahala ki he tangata ʻo hangē ko koe; pea ʻe ʻaonga nai hoʻo māʻoniʻoni ki he foha ʻoe tangata.
Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.
9 “Ko e meʻa ʻi he lahi ʻoe ngaahi meʻa fakamālohi ʻoku tangi ai ʻae kau fakamālohia, ʻoku nau tangi kalanga ʻi he nima ʻoe mālohi.
Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.
10 Ka ʻoku ʻikai pehē ʻe ha taha, ‘Kofaʻā ia ʻae ʻOtua ko hoku tupuʻanga, ʻaia ʻoku ne foaki ʻae ngaahi hiva ʻi he pō;
Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten,
11 ʻAia ʻoku ako lahi hake kiate kitautolu ʻi he ngaahi manu ʻoe fonua, ʻo ne fakapoto lahi hake ʻakitautolu ʻi he ngaahi manupuna ʻoe ʻatā?’
han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?
12 ʻOku nau tangi ʻi ai, ka ʻoku ʻikai lea ha tokotaha, ko e meʻa ʻi he laukau ʻae kau tangata kovi.
Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.
13 Ko e moʻoni ʻe ʻikai fanongo ʻae ʻOtua ki he launoa, pea ʻe ʻikai tokanga ki ai ʻae Māfimafi.
Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.
14 Naʻa ke lea, ʻo pehē, ‘ʻE ʻikai te ke mamata kiate ia, ka ʻoku ʻi hono ʻao ʻae fakamaau, ko ia ke ke falala kiate ia.
Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.
15 Ka koeʻuhi ʻoku ʻikai pehē eni, ko ia kuo ne ʻaʻahi ai ʻi hono houhau; ka ʻoku ʻikai te ne ʻilo ia ʻi he mamahi lahi:
Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.
16 Ko ia ʻoku mafaʻa taʻeʻaonga ai ʻae ngutu ʻo Siope; ʻoku ne fakalahi ʻae ngaahi lea ʻi he taʻeʻilo.
Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.
