Siope 24
1 “Ko e meʻa ʻi he ʻikai lilo ʻae ngaahi kuonga mei he Māfimafi, ko e hā ʻoku ʻikai mamata ai ki hono ngaahi ʻaho ʻekinautolu ʻoku nau ʻiloʻi ia?
Kvi hev’kje Allvald tider set? Kvi ser hans vener ei hans dagar?
2 ʻOku hiki ʻe he niʻihi ʻae ngaahi fakangatangata ʻoe fonua; ʻoku nau ʻave fakamālohi ʻae ngaahi fanga manu, ʻonau fafanga ʻaki ʻakinautolu.
Dei fører deildesteinar burt, stel fe og sender det på beite,
3 ʻOku nau fakahēʻi ʻae ʻasi ʻae tamai mate, ʻoku nau maʻu ko e totongi ʻae pulu tangata ʻae fefine kuo mate hono husepāniti.
tek asnet frå den faderlause; tek kui enkja eig i pant.
4 ʻOku nau fakaafeʻi ʻae masiva mei he hala: ʻoku toitoi fakataha ʻae kakai masiva ʻoe fonua.
Driv fatigfolk frå vegen burt; alt landsens småfolk kryp i skjol;
5 Vakai, ʻoku nau ʻalu atu ki heʻenau ngāue ʻo hangē ko e fanga ʻasi kaivao ʻoe toafa; ʻo tuʻu hengihengi ki he kaihaʻa: ʻoku maʻu ʻae meʻakai maʻanautolu mo ʻenau fānau mei he toafa.
Lik ville asen fer dei ut til øydemarki med sitt stræv; og veidefang på ville heid er maten borni deira fær.
6 ʻOku nau taki taha tuʻusi ʻene koane ʻi he ngoue: pea utu ʻe he angahala ʻae fua ʻoe vaine.
Dei haustar mark ved nattetid, og gudlaus manns vinhage plundrar.
7 ʻOku nau fai ke mohe taʻekafu ʻae telefua, pea ʻikai ha kafu ʻi he momoko.
Um natti nakne, utan klæde, dei hev for kulden inkje dekkje.
8 ʻOku nau viviku ʻi he ngaahi ʻuha mei he moʻunga, mo nau fāufuaʻi ʻae maka ko e taʻehamaluʻanga.
Dei våte vert av regn på fjell, held seg i bergufs utan livd,
9 ʻOku hamusi ʻe he niʻihi ʻae tamai mate mei he huhu, pea maʻu ʻae kofu ʻoe masiva ko e totongi.
Ein farlaus lyt frå moderbarm ein armings klæde gjeng i pant.
10 ʻOku nau fai ke ʻalu telefua ia ʻo taʻehakofu, ʻonau ʻave ʻae ū uite mei he fiekaia;
Dei nakne gjeng og klædelause, i hunger dei på kornband dreg.
11 ʻOku nau fai lolo ʻi honau ngaahi loto ʻā, ʻo molomoloki ʻae ngaahi tataʻoʻanga uaine, mo nau fieinu.
Dei kreistar olje innum murar, dei persar vin og tyrster lel.
12 ʻOku toʻe ʻae kakai mei he loto kolo, pea tangi kalanga ʻae laumālie ʻoe mamahiʻia: kae ʻikai ke tokangaʻi ʻe he ʻOtua.
Frå byen høyrest styn av menner, og gjenomstungne skrik um hjelp, men Gud ser ei slik meningsløysa.
13 “Ko kinautolu ni ʻoku nau angatuʻu ki he maama; ʻoku ʻikai ke nau ʻilo hono ngaahi hala ʻoʻona, pe nofomaʻu ʻi hono ngaahi ʻaluʻanga.
Det finst og fiendar åt ljoset; dei kjenner ikkje ljossens vegar og held seg ei på ljossens stigar.
14 ʻOku tuʻu fakataha ʻae fakapō mo e maama ʻo ne tāmateʻi ʻae masiva mo e vaivai, pea tatau ia ʻi he poʻuli mo ha kaihaʻa.
Ved dagsprett mordaren stend upp, slær arm og fatig mann i hel, um natti er han so som tjuven.
15 ʻOku tatali ʻae mata ʻoe tono fefine ki he efiafi poʻuli, ʻo ne pehē, ‘ʻE ʻikai sio ha mata kiate au,’ pea ne fakapuli hono mata.
Horkaren spæjar etter skyming; han tenkjer: «Inkje auga ser meg.» Sitt andlit gøymer han med maska.
16 ʻOka poʻuli ʻoku nau keli ki he ngaahi fale, ʻaia naʻa nau fakaʻilongaʻi moʻonautolu ʻi he kei ʻaho, ʻoku ʻikai ke nau ʻilo ʻae maama.
I myrkret bryt dei inn i hus, dei som ved dag seg inne stengjer dei seg inne; av ljoset vil dei ikkje vita.
17 He ʻoku tatau kiate kinautolu ʻae pongipongi mo e malumalu ʻoe mate: pea ka ʻiloa, ʻoku nau ʻi he lilika ʻoe malumalu ʻoe mate.
Myrk natt er morgon for deim alle; for natteskræmslorne dei kjenner.
18 “ʻOku ʻalu vave ia ʻo hangē ko e vaitafe; kuo fakamalaʻia honau tofiʻa ʻi he fonua: ʻoku ʻikai mamata ia ki he hala ʻoe ngaahi ngoue vaine.
Snøgt fer han yver vatnet burt, bannstøytt vert jordi hans i landet; til vinberg gjeng han ikkje meir.
19 Ko e laʻā mo e pupuha ʻoku faʻao ai ʻae ngaahi vai ʻuha hinehina: ʻoku pehē ʻae faʻitoka kiate kinautolu kuo fai angahala. (Sheol h7585)
Som snøvatn kverv for turk og hite, so gløyper helheim deim som synda. (Sheol h7585)
20 ʻE fakangaloʻi ia ʻe he manāva; ʻe kai melie ia ʻe he kelemutu; ʻe ʻikai toe manatuʻi ia; pea ʻe fesiʻi ʻae angahala ʻo hangē ko e ʻakau.
Av moderlivet gløymd han er, og makkar mettar seg på honom; det ingen er som minnest han; so brotsverk brest liksom eit tre.
21 ʻOku ne fai kovi ki he paʻa naʻe ʻikai fānau: pea ʻoku ʻikai fai lelei ki he fefine kuo mate hono husepāniti.
Han plundra ho som ikkje fødde, som ufør var til barne-eign; mot enkja gjorde han’kje vel.
22 ʻOku ne toho ʻaki ʻe hono mālohi ʻae kakai mālohi: ʻoku ne tuʻuhake, pea ʻikai ʻilo ʻe ha taha pe te ne moʻui.
Men han styd valdsmann med si kraft, og dei fær atter standa upp som hadde mist all von um livet.
23 Neongo ʻene foaki kiate ia ʻae nofo fiemālie, ʻaia ʻoku ne falala ki ai; ka ʻoku ne ʻafioʻi honau ngaahi hala.
Han styd deim so dei liver trygt, hans augo vaktar deira vegar.
24 ʻOku hakeakiʻi ʻakinautolu ʻo fuoloa siʻi pe, ka ʻe mole leva, pea fakahifo ki lalo; ʻoku toʻo atu ʻakinautolu ʻo hangē ko e kakai fulipē, pea tutuʻu ʻo hangē ko e ngaahi fua ʻoe uite.
Høgt stig dei, brått - dei er’kje meir - dei sig og døyr som alle andre, vert skorne av som aks på strå.
25 Pea kapau ʻoku ʻikai pehē, ko hai te ne fakaʻilo ʻeku loi, mo fakataʻeʻaonga ʻeku lea?”
Er det’kje so? Kven legg imot? Kven gjer no mine ord um inkje?»
