Siope 15
1 Pea naʻe toki tali ʻe Elifasi mei Timani, ʻo ne pehē,
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 “He ʻoku taau mo e tangata poto ke lau meʻa vaʻinga, mo fakapito hono kete ʻaki ʻae matangi hahake?
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 ʻOku taau ʻene leaʻaki ʻae lea taʻeʻaonga? Pe ko e ngaahi lau ʻe ʻikai te ne lavaʻi ʻaki ha lelei?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 ʻIo, ʻoku ke liʻaki ʻae manavahē, pea ke taʻofi ʻae lotu ʻi he ʻao ʻoe ʻOtua.
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 He ʻoku lea ʻaki ʻe ho ngutu ʻa hoʻo angahala, ka ʻoku ke fili ki he ʻelelo ʻoe fakaoloolo.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 ʻOku talatalaakiʻi koe ʻe ho ngutu pe ʻoʻou, kae ʻikai ko au: ʻio, ko ho loungutu pe ʻoʻou ʻoku fakamoʻoni kiate koe.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 “He ko e ʻuluaki tangata koe naʻe fanauʻi? Pe naʻe fakatupu koe ʻi muʻa ʻi he ngaahi moʻunga?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 He kuo ke fanongo ʻe koe ki he meʻa fufū ʻae ʻOtua? Pea ʻoku ke fakangata ʻae poto kiate koe?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 Ko e hā ʻoku ke ʻilo, ka ʻoku ʻikai te mau ʻilo? Ko e hā ʻoku ke ʻilo pau, ʻaia ʻoku ʻikai ʻiate kimautolu?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 ʻOku ʻiate kimautolu ʻae ʻuluhinā mo e kau mātuʻa, ʻoku motuʻa lahi ʻi hoʻo tamai.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 He ʻoku siʻi ʻae ngaahi fakafiemālie ʻae ʻOtua kiate koe? He ʻoku ai ha meʻa fakalilolilo ʻiate koe?
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 Ko e hā ʻoku ʻāvea ai koe ʻe ho loto? Pea ʻoku lalama ho mata ʻi he hā.
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 Koeʻuhi ʻoku ke fakafoki ho loto ke tuʻu ki he ʻOtua, pea tuku ke tafe ʻae ngaahi lea ni mei ho ngutu?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 Ko e hā ʻae tangata, ke pehē ʻoku maʻa ia? Pe ha taha ʻoku fanauʻi ʻe he fefine, ke pehē ʻoku tonuhia ia?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Vakai, ʻoku ʻikai falala siʻi ʻe ia ki heʻene kau māʻoniʻoni; ʻio, naʻa mo e ngaahi langi ʻoku ʻikai maʻa ia ʻi hono ʻao.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 Ka ʻe fēfē hono lahi hake ʻoe fakalielia mo e ʻuli ʻoe tangata, ʻaia ʻoku ne inumia ʻae angahala ʻo hangē ha vai?
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 “Te u fakahā kiate koe, fanongo kiate au; pea ko ia kuo u mamata ai te u fakamatala atu;
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 ʻAia naʻe tala ʻe he kakai poto mei heʻenau ngaahi tamai, ʻo ʻikai fufū ia:
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 ʻAkinautolu pē naʻe foaki ki ai ʻae fonua, pea naʻe ʻikai feʻaluʻaki ha muli ʻiate kinautolu.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 ʻOku langa mamahi ʻae tangata angahala ʻi he ʻaho kotoa pē, pea ʻoku fufū mei he fakaaoao ʻae lau ʻoe ngaahi taʻu.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 Ko e ongo fakailifia ʻoku ʻi hono telinga: ʻi he lolotonga ʻo ʻene monūʻia ʻe hoko kiate ia ʻae fakaʻauha.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 ʻOku ʻikai ʻamanaki ʻe ia ke ne liu mai mei he fakapoʻuli, pea ʻoku talia ia ʻe he heletā.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 ʻOku ʻalu fano pe ia ʻo kumi ʻae mā, ʻo pehē, ‘Ko mā ia?’ ʻOku ne ʻilo ʻoku ofi ʻae ʻaho ʻoe fakapoʻuli.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 ʻE fakamanavahēʻi ia ʻe he mamahi mo e feinga; te na ikuna ia, ʻo hangē ha tuʻi kuo teu ki he tuʻa.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 He ʻoku ne mafao atu hono nima ki he ʻOtua, ʻo ne fakamālohi ia ʻo tuʻu ki he Māfimafi.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 ʻOku ne ʻohofi kiate ia, ʻio, ki hono kia, ki he ngaahi potu matolu ʻo hono sifa fatafata:
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 Koeʻuhi ʻoku ne fai ke fuʻu pupula hono mata, pea ne fangapesi ke matolu ʻae ngako ʻi hono ngaahi potu.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 Ka ʻoku ne nofo ʻi he ngaahi kolo lala, ʻi he ngaahi fale ʻoku ʻikai nofo ai ha taha, ʻaia kuo tuʻutuʻuni ko e ngaahi tuʻunga veve.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 ʻE ʻikai koloaʻia ia, ʻe ʻikai tuʻumaʻu ʻene ngaahi meʻa, pea ʻe ʻikai te ne faʻa fai ke fakatolonga hono lelei ʻi he fonua.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 ʻE ʻikai ʻalu ia mei he fakapoʻuli; ʻe mangia ʻe he afi ʻa hono ngaahi vaʻa, pea ʻi he mānava ʻo hono fofonga ʻe mole atu ia.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Ke ʻoua naʻa falala ia ʻaia kuo kākaaʻi ki he vaʻinga: ko hono totongi ko e vaʻinga pe.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 ʻE fakamoʻoni eni ʻi he teʻeki hoko hono ʻaho, pea ʻe ʻikai maʻuiʻui hono vaʻa.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 ʻE lulu ʻe ia ke tō hono fuhi kālepi taʻemomoho ʻo hangē pe ko e vaine, pea te ne fakamokulu hono fisi ʻo hangē pē ko e ʻolive.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 He koeʻuhi ʻe lala ʻae fakatahaʻanga ʻoe kau angahala, pea ʻe fakaʻauha ʻe he afi ʻae ngaahi fale naʻe maʻu ʻaki ʻae koloa kovi.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 ʻOku nau tuʻituʻia ʻi he pauʻu, pea nau fanauʻi ʻae vaʻinga, pea ʻoku teuteu ʻe honau loto ʻae kākā.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
