< Selemaia 35 >

1 Ko e folofola naʻe hoko meia Sihova kia Selemaia ʻi he ngaahi ʻaho ʻo Sihoiakimi ko e foha ʻo Siosaia ko e tuʻi ʻo Siuta, ʻo pehē,
Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren i Judas konge Jojakims, Josias' sønns dager:
2 “ʻAlu ki he fale ʻoe fānau ʻa Lekapi, pea lea kiate kinautolu, pea ʻomi ʻakinautolu ki he fale ʻo Sihova, ki he potu ʻe taha ʻi ʻolunga, pea foaki kiate kinautolu ʻae uaine ke nau inu.”
Gå til rekabittenes slekt og tal til dem og før dem inn i Herrens hus, i et av kammerne, og gi dem vin å drikke!
3 Pea naʻaku toki ʻave ʻa Seasania ko e foha ʻo Selemaia, ko e foha ʻo Hapasinia, mo hono kāinga pea mo hono ngaahi foha kotoa pē, pea mo e fale kotoa pē ʻoe fānau ʻa Lekapi;
Og jeg tok Ja'asanja, sønn av Jirmeja, sønn av Habasinja, og hans brødre og alle hans sønner og hele rekabittenes slekt,
4 Pea ne u ʻomi ʻakinautolu ki he fale ʻo Sihova, ki he potu fale ʻoe ngaahi foha ʻo Hanani, ko e foha ʻo ʻIkitalia, ko e tangata ʻoe ʻOtua, ʻaia ʻoku hoko mo e ngaahi potu fale ʻoe houʻeiki, ʻaia naʻe ʻi ʻolunga ʻi he potu ʻo Māseia ko e foha ʻo Salumi, ko e tauhi ʻoe matapā.
og jeg førte dem inn i Herrens hus, i det kammer som tilhørte sønnene til den Guds mann Hanan, Jigdaljas sønn, og som lå ved siden av høvdingenes kammer, ovenover dørvokteren Ma'asejas, Sallums sønns kammer.
5 Pea u tuku ʻi he ʻao ʻoe ngaahi foha ʻoe fale ʻoe kau Lekapi ʻae ngaahi ipu kuo pito ʻi he uaine, pea mo e ngaahi ipu, pea naʻaku pehē kiate kinautolu, “Mou inu uaine.”
Og jeg satte frem for rekabittenes slekt skåler fulle av vin, og begere, og jeg sa til dem: Drikk vin!
6 Ka naʻa nau pehē mai, “ʻE ʻikai te mau inu uaine: he kuo fekau kiate kimautolu ʻe Sonatapi ko e foha ʻo Lekapi ko ʻemau tamai, ʻo pehē, ‘ʻOua naʻa mou inu uaine, ʻakimoutolu, pe ko homou ngaahi foha ʻo taʻengata.
Men de sa: Vi vil ikke drikke vin; for vår far Jonadab, Rekabs sønn, har gitt oss det bud: I skal aldri drikke vin, hverken I eller eders barn,
7 Pea ʻoua naʻa mou langa fale, pe tūtuuʻi ʻae tenga, pe tō ha ngoue vaine, pe maʻu ia: ka te mou nofo ʻi he ngaahi fale fehikitaki ʻi he ngaahi ʻaho kotoa pē ʻo hoʻomou moʻui; koeʻuhi ke mou nofo ʻi he ʻaho lahi ʻi he fonua ʻoku mou ʻāunofo ai.’
og I skal ikke bygge hus og ikke så korn og ikke plante vingård eller eie noget sådant; men i telt skal I bo alle eders dager, så I kan leve lenge i det land I bor i som fremmede.
8 Ko ia ʻoku pehē ʻemau talangofua ki he leʻo ʻo Sonatapi ko e foha ʻo Lekapi ko ʻemau tamai ʻi he meʻa kotoa pē naʻa ne fekau ai ʻakimautolu, ke ʻoua naʻa inu uaine ʻi he ʻaho kotoa pē ʻo ʻemau moʻui, ʻakimautolu, pe ko homau ngaahi uaifi, pe ko homau ngaahi foha, pe ko homau ngaahi ʻofefine;
Og vi adlød vår far Jonadab, Rekabs sønn, i alt han bød oss - at vi aldri skulde drikke vin, hverken vi eller våre hustruer eller våre sønner eller våre døtre,
9 Pea ke ʻoua naʻa mau langa ʻae ngaahi fale ke nofo ai: pea ʻoua naʻa mau maʻu ʻae ngaahi ngoue vaine, pe ha ngoue, pe ha tenga ke tō:
og ikke bygge oss hus å bo i og ikke ha vingård eller aker og ikke så korn.
10 Ka kuo mau nofo ʻi he ngaahi fale fehikitaki, pea talangofua, pea fai ki he ngaahi meʻa kotoa pē kuo fekau kiate kimautolu ʻe Sonatapi ko ʻemau tamai.
Og vi bodde i telt og var lydige og gjorde alt som vår far Jonadab hadde pålagt oss.
11 Ka naʻe hoko ia ʻo pehē, ʻi he haʻu ʻa Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone ki he fonua, naʻa mau pehē, ‘Haʻu ke tau ʻo ki Selūsalema koeʻuhi ko e manavahē ki he kau tau ʻoe kau Kalitia, pea ko e manavahē ki he kau tau ʻoe kakai Silia: pea ko ia ʻoku mau nofo ai ni ʻi Selūsalema.’”
Men da Babels konge Nebukadnesar drog op mot landet, da sa vi: Kom og la oss dra inn i Jerusalem, så vi kan slippe unda kaldeernes og syrernes hærer! Og så tok vi bolig i Jerusalem.
12 Pea naʻe toki hoko ʻae folofola ʻa Sihova kia Selemaia, ʻo pehē,
Da kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så:
13 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli; ‘ʻAlu ʻo tala ki he kau tangata ʻo Siuta mo e kakai ʻo Selūsalema, “ʻE ʻikai te mou maʻu ʻae akonaki ke fanongo ki heʻeku ngaahi lea?” ʻoku pehē mai ʻa Sihova.
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil I ikke ta imot tukt og lyde mine ord? sier Herren.
14 “Ko e ngaahi lea ʻa Sonatapi ko e foha ʻo Lekapi, ʻaia naʻa ne fekau ki hono ngaahi foha ke ʻoua naʻa nau inu uaine, kuo fakamoʻoni: ʻoku teʻeki te nau inu ʻo aʻu ki he ʻaho ni, ka ʻoku nau talangofua ki he fekau ʻa ʻenau tamai: ka kuo u folofola kiate kimoutolu, ʻo tuʻu hengihengi hake pe ʻo lea; ka naʻe ʻikai te mou tokanga kiate au.
Jonadabs, Rekabs sønns bud er blitt holdt, de som han gav sine barn, at de ikke skulde drikke vin, og like til denne dag har de ikke drukket vin, men lydt sin fars bud. Og jeg har talt til eder tidlig og sent, men I har ikke adlydt mig.
15 Pea kuo u fekau foki kiate kimoutolu, ʻa ʻeku kau tamaioʻeiki ko e kau palōfita kotoa pē ʻo tuʻu hengihengi hake pe ʻo fekauʻi ʻakinautolu, ʻo pehē, ‘Mou tafoki ʻae tangata taki taha mei hono hala kovi, pea fakalelei hoʻomou ngaahi faianga, pea ʻoua naʻa mou muimui ki he ngaahi ʻotua kehe ke tauhi ʻakinautolu, pea te mou nofo ʻi he fonua ʻaia kuo u foaki kiate kimoutolu pea mo hoʻomou ngaahi tamai; ka naʻe ʻikai te mou fakafanongo homou telinga, pe tokanga kiate au,
Og jeg sendte til eder alle mine tjenere, profetene, tidlig og sent, og sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders gjerninger og følg ikke andre guder for å tjene dem! Så skal I få bo i det land jeg har gitt eder og eders fedre. Men I vendte ikke eders øre til og adlød mig ikke.
16 Koeʻuhi kuo fai ʻe he ngaahi foha ʻo Sonatapi ko e foha ʻo Lekapi ʻae fekau ʻa ʻenau tamai, ʻaia naʻa ne fekau kiate kinautolu; ka ʻoku ʻikai fanongo ʻae kakai ni kiate au:’”
Ja, Jonadabs, Rekabs sønns barn har holdt de bud som deres far gav dem; men dette folk har ikke adlydt mig.
17 “Ko ia ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua ʻoe ngaahi kautau, ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli; Vakai, te u ʻomi ki Siuta mo e kakai kotoa pē ʻo Selūsalema ʻae kovi kotoa pē kuo u lea ʻaki kiate kinautolu: koeʻuhi naʻaku lea kiate kinautolu, ka naʻe ʻikai te nau fanongo; pea kuo u ui kiate kinautolu, ka naʻe ʻikai te nau tali.”
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykke jeg har truet dem med, fordi de ikke vilde høre når jeg talte til dem, og ikke svarte når jeg kalte på dem.
18 Pea naʻe pehē ʻe Selemaia ki he fale ʻoe kau Lekapi, “ʻOku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli; ‘Koeʻuhi kuo mou talangofua ki he fekau ʻa Sonatapi ko hoʻomou tamai, pea tauhi ki heʻene tala kotoa pē, pea fai ʻo hangē ko ʻene fekau kotoa pē kiate kimoutolu:’
Men til rekabittenes slekt sa Jeremias: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi I har lydt eders far Jonadabs ord og holdt alle hans bud og i alt gjort som han bød eder,
19 Ko ia ʻoku pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli; ‘ʻE ʻikai masiva ʻa Sonatapi ko e foha ʻo Lekapi ʻi ha tangata ke tuʻu ʻi hoku ʻao, ʻo taʻengata.’”
derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Det skal aldri fattes en mann av Jonadabs, Rekabs sønns ætt som skal stå for mitt åsyn.

< Selemaia 35 >