Selemaia 21

1 Ko e folofola naʻe hoko kia Selemaia meia Sihova, ʻi he fekau kiate ia ʻe he tuʻi ko Setikia ʻa Pasuli ko e foha ʻo Malikia, mo Sefania ko e foha ʻo Māseia ko e taulaʻeiki, ʻo pehē,

Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren da kong Sedekias sendte Pashur, Malkias sønn, og presten Sefanja, Ma'asejas sønn, til ham og lot si:

2 “ʻOku ou kole kiate koe, ke ke hūfia ʻakimautolu kia Sihova; he ʻoku teu tau kiate kimautolu ʻa Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone; heiʻilo ʻe fai ʻe Sihova kiate kitautolu ʻo hangē ko ʻene ngaahi ngāue fakaofo kotoa pē, koeʻuhi ke ne ʻalu atu ʻiate kitautolu.”

Spør Herren for oss! For Babels konge Nebukadnesar strider mot oss. Kanskje Herren vil gjøre med oss efter alle sine undergjerninger, så han drar bort fra oss.

3 Pea naʻe toki lea ʻa Selemaia kiate kinautolu, Te mou lea pehē kia Setikia:

Da sa Jeremias til dem: Så skal I si til Sedekias:

4 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli; “Vakai, te u fakatafoki ʻae ngaahi meʻa tau ʻoku ʻi homou nima, ʻaia ʻoku mou tau ʻaki ki he tuʻi ʻo Papilone, mo e kau Kalitia, ʻakinautolu ʻoku tauʻi ʻakimoutolu mei tuaʻā, pea te u fakataha ʻakinautolu ki loto kolo ni.

Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vender om de krigsvåben som er i eders hånd, og som I strider med utenfor muren mot Babels konge og mot kaldeerne, som har kringsatt eder, og jeg vil samle dem midt i denne by.

5 Pea ko au te u tauʻi kimoutolu ʻaki ʻae nima mafao atu pea mo e nima mālohi, ʻio, ʻi he ʻita, pea mo e houhau kakaha, pea mo e tuputāmaki lahi.

Og jeg vil selv stride mot eder med utrakt hånd og med sterk arm og med vrede og harme og stor fortørnelse.

6 Pea te u taaʻi ʻae kakai ʻoe kolo ni, ko e tangata mo e manu: pea te nau mate ʻi he mahaki fakaʻauha.

Og jeg vil slå denne bys innbyggere, både mennesker og dyr; i en stor pest skal de dø.

7 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova, Hili ia te u tukuange ʻa Setikia ko e tuʻi ʻo Siuta, mo ʻene kau tamaioʻeiki, pea mo e kakai, pea mo kinautolu ʻi he kolo kuo hao mei he mahaki fakaʻauha, mo e heletā, pea mo e honge, ki he nima ʻo Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone, pea ki he nima ʻo honau ngaahi fili, pea ki honau nima ʻoku kumi ʻenau moʻui: pea te nau taaʻi ʻakinautolu ʻaki ʻae mata ʻoe heletā: ʻe ʻikai te ne ʻofa kiate kinautolu, pea ʻe ʻikai te ne fakamoʻui, pea ʻe ʻikai te ne fai ʻaloʻofa.”

Og derefter, sier Herren, vil jeg gi Sedekias, Judas konge, og hans tjenere og folket, de som i denne by er blitt igjen efter pesten, sverdet og hungersnøden, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet; og han skal slå dem med sverdets egg, han skal ikke spare dem og ikke skåne og ikke forbarme sig.

8 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova, ke ke pehē ki he kakai ni, “Vakai ʻoku tuku ʻi homou ʻao ʻae hala ki he moʻui, pea mo e hala ki he mate.

Og til dette folk skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger frem for eder livets vei og dødens vei:

9 Ko ia ʻoku nofo ʻi he kolo ni te ne mate ʻi he heletā, pea ʻi he honge, pea ʻi he mahaki fakaʻauha: ka ko ia ʻoku ʻalu kituʻa ʻā ʻo hola ki he kau Kalitia, ʻakinautolu ʻoku kāpui ʻakimoutolu, te ne moʻui, pea ʻe ʻiate ia ʻene moʻui ʻo hangē ko e koloa.

Den som blir i denne by, skal dø ved sverd og ved hunger og ved pest; men den som drar ut og går over til kaldeerne, som har kringsatt eder, skal bli i live, og han skal få sitt liv til krigsbytte.

10 He ʻoku pehē ʻe Sihova, kuo u hanga ki he kolo ni, ke fakahoko ki ai ʻae kovi, kae ʻikai ko e lelei: ʻe tukuange ia ki he nima ʻoe tuʻi ʻo Papilone, pea te ne tutu ia ʻaki ʻae afi.”

For jeg har vendt mitt åsyn imot denne by til det onde og ikke til det gode, sier Herren; i Babels konges hånd skal den bli gitt, og han skal brenne den op med ild.

11 Pea ko e meʻa ʻoku kau ki he fale ʻoe tuʻi ʻo Siuta, Mou fanongo ki he folofola ʻa Sihova.

Og til Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord, du Davids hus!

12 ‌ʻE fale ʻo Tevita, ʻoku pehē ʻe Sihova; Fai fakatoʻotoʻo ʻae fakamaau, pea fakamoʻui ia kuo fakamālohia mei he nima ʻoe fakamālohi, telia naʻa ʻalu atu ʻa ʻeku houhau kakaha ʻo hangē ko e afi ʻo vela, pea ʻe ʻikai ha taha ʻe faʻa fuʻifuʻi ia, koeʻuhi ko e kovi ʻo hoʻomou ngaahi faianga.

Så sier Herren: Hold rett hver morgen, og fri den som er plyndret, ut av undertrykkerens hånd, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld!

13 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “Vakai, ʻoku ou fai mo koe, ʻa koe ʻoku ke nofo ʻi he teleʻa, pea mo e maka ʻi he toafa; ʻakimoutolu ʻoku pehē, ko hai ʻe tauʻi ʻakimautolu? Pe ko hai ʻe hū ki homau nofoʻanga?”

Se, jeg kommer over dig, du som bor i dalen, på berget på sletten, sier Herren - I som sier: Hvem kan komme ned og overfalle oss, og hvem kan komme inn i våre boliger?

14 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “Te u tautea kiate kimoutolu ʻo tatau mo e fua ʻo hoʻomou ngaahi faianga; pea te u tutu ʻae afi ʻi hono vao ʻakau, pea te ne fakaʻauha ʻae ngaahi meʻa kotoa pē ʻoku takatakai ia.”

Jeg vil hjemsøke eder efter frukten av eders gjerninger, sier Herren, og jeg vil tende ild på dets skog, og den skal fortære alt rundt omkring det.