ʻIsaia 66

1 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “Ko hoku ʻafioʻanga ʻae langi, pea ko hoku tuʻuʻanga vaʻe ʻa māmani: kofaʻā ia ʻae fale ʻoku mou langa kiate au? Pea kofaʻā ia ʻae potu ʻo ʻeku mālōlō?

Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden mine føtters skammel; hvad hus kunde I bygge mig, og hvor skulde det finnes et hvilesteed for mig?

2 He ʻoku pehē ʻe Sihova, “Ko e ngaahi meʻa na kotoa pē naʻe ngaohi ʻe hoku nima, pea kuo ʻi ai pe ʻae ngaahi meʻa ko ia: ka te u vakai ki he tangata ni, ʻio, kiate ia ʻoku masiva pea ʻoku loto fakatomala moʻoni, pea ʻoku tetetete ʻi heʻeku folofola.

Alt dette har jo min hånd gjort, og således blev alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.

3 Ko ia ʻoku ne tāmateʻi ʻae pulu ʻoku hangē ia kuo ne tāmateʻi ha tangata; ko ia ʻoku ne feilaulau ʻaki ha lami, ʻo hangē kuo ne tuʻusi ke motu ʻae kia ʻoe kulī; ko ia ʻoku ne ʻatu ha feilaulau, ʻoku hangē kuo ne ʻatu ʻae toto ʻoe puaka; ko ia ʻoku ne tutu ʻae meʻa namu kakala, ʻo hangē kuo ne tāpuaki ha tamapua. ʻIo, kuo nau fili honau ngaahi hala, pea ʻoku fiefia honau laumālie ʻi heʻenau ngaahi meʻa fakalielia.

Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann; den som ofrer et lam, er som den som bryter nakken på en hund; den som ofrer matoffer, er som den som ofrer svineblod; den som bærer frem ihukommelsesoffer av virak, er som den som priser avguder. Likesom de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter,

4 Pea ko au foki te u tuʻutuʻuni ʻenau ngaahi mamahi, pea ko e meʻa ʻoku nau manavahē ki ai te u ʻomi kiate kinautolu; koeʻuhi ʻi heʻeku ui, naʻe ʻikai tali ʻe ha tokotaha ʻi heʻeku lea, naʻe ʻikai te nau fanongo, kā naʻa nau fai kovi ʻi hoku ʻao, pea naʻa nau fili ʻaia naʻe ʻikai te u fiemālie ai.”

så vil jeg velge å gjøre ondt imot dem, og det de frykter for, vil jeg la komme over dem, fordi jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men de hørte ikke, de gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i.

5 Fanongo ki he folofola ʻa Sihova, ʻakimoutolu ʻoku tetetete ki heʻene folofola; “Ko homou ngaahi kāinga naʻe fehiʻa kiate kimoutolu, ʻo kapusi kituʻa ʻakimoutolu koeʻuhi ko hoku huafa, naʻa nau pehē, ‘Ke ongoongoleleiʻia ʻa Sihova: ka e ʻafio ia ko homou fakafiefia,’ pea ʻe mā ʻakinautolu.

Hør Herrens ord, I som er forferdet over hans ord! Eders brødre som hater eder, som støter eder fra sig for mitt navns skyld, sier: La Herren vise sin herlighet, så vi kan få se eders glede! Men de skal bli til skamme.

6 Ko e leʻo ʻoe longoaʻa mei he kolo, ko e leʻo mei he falelotu lahi, ko e leʻo ʻo Sihova ʻaia ʻoku ne totongi totonu ki hono ngaahi fili.

Hør! Bulder fra byen! En røst fra templet, Herrens røst, han som gjengjelder sine fiender det de har gjort!

7 “ʻI he teʻeki ai ke langā, naʻa ne fāʻeleʻi, ʻi he teʻeki ai ke mamahi ia, naʻe fāʻeleʻi ia ʻae tamasiʻi tangata.

Før hun var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne. har hun født et guttebarn til verden.

8 Ko hai kuo ne fanongo ki ha meʻa pehē? Ko hai kuo ne mamata ki he ngaahi meʻa pehē? ʻE faʻa ngaohi ʻa māmani ke fanauʻi ʻi he ʻaho pe taha? Pe ʻe fanauʻi fakafokifā ha puleʻanga? He naʻe kamata langa pe ʻa Saione, pea fanauʻi leva ʻa ʻene fānau.

Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner.

9 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova, He te u ʻomi ke fanauʻi, ka e ʻikai te u ngaohi ke fāʻele?” ʻOku pehē ʻe ho ʻOtua, He te u ngaohi ke fānau, kae tāpuni [ʻae manāva]?

Skulde jeg åpne modermunnen og ikke la føde? sier Herren. Eller skulde jeg som lar føde, lukke den igjen? sier din Gud.

10 “Ke fiefia ʻakimoutolu mo Selūsalema, pea nekeneka mo ia, ʻakimoutolu kotoa pē ʻoku ʻofa kiate ia: mou fiefia ʻi he fiefia mo ia, ʻakimoutolu kotoa pē ʻoku mamahi koeʻuhi ko ia:

Gled eder med Jerusalem og juble over henne, alle I som elsker henne! Fryd eder storlig med henne, alle I som sørger over henne!

11 Koeʻuhi ke mou huhu, pea mākona ʻi he huʻahuhu ʻo ʻene fakafiemālie? Koeʻuhi ke mou mimisi, pea fiefia ʻi hono lahi ʻo hono nāunau.

Så skal I få die og mettes av hennes husvalende bryst, suge og glede eder ved hennes store herlighet.

12 He ʻoku pehē ʻe Sihova, “Vakai, te u tuku ʻae melino kiate ia ʻo hangē ko e vaitafe, pea ko e nāunau ʻoe Senitaile ʻo hangē ko e vaitafe laulahi: pea te mou toki huhu, ʻe fua ʻakimoutolu ʻi hono vakavaka, pea lulululu ʻe hono ongo tui.

For så sier Herren: Se, jeg lar fred komme over henne som en elv og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk, og I skal få die; på armen skal I bæres, og på knærne skal I kjærtegnes.

13 ‌ʻO hangē ko e tokotaha ʻoku fakafiemālie ki ai ʻene faʻē, ʻe pehē ʻeku fakafiemālie kiate koe; pea ʻe fakafiemālieʻi ʻakimoutolu ʻi Selūsalema.”

Som en mor trøster sitt barn, således vil jeg trøste eder; i Jerusalem skal I få trøst.

14 Pea ka mou ka mamata ki he meʻa ni, ʻe fiefia homou loto, pea moʻui homou hui ʻo hangē ko e ʻakau mata: pea ʻe hā ʻae nima ʻo Sihova ki heʻene kau tamaioʻeiki, mo hono houhau ki hono ngaahi fili.

Og I skal se det, og eders hjerte skal fryde sig, og eders ben skal grønnes som gresset, og det skal kjennes at Herrens hånd er med hans tjenere, men han skal vredes på sine fiender.

15 Kae vakai, ʻe hāʻele mai ʻa Sihova mo e afi, pea hangē ko e ʻahiohio ʻa ʻene ngaahi saliote, ke ʻatu hono houhau ʻi he mālohi, pea mo ʻene valoki ʻaki ʻae ulo ʻoe afi.

For se, Herren skal komme i ild, og hans vogner skal være som stormvind, for å gjengjelde med sin vrede i glødende brand og med sin trusel i ildsluer;

16 Koeʻuhi ʻe fai ʻe Sihova mo e kakano kotoa pē ʻaki ʻae afi mo ʻene heletā: pea ko e tokolahi ʻe tāmateʻi ʻe Sihova.

for med ild skal Herren holde dom og med sitt sverd slå alt kjød, og mange skal det bli som Herren slår ihjel.

17 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “ʻE ʻauha fakataha, ʻakinautolu ʻoku teuteu mo fakamaʻa ʻakinautolu ʻi he ngoue ʻi he tuʻa [ʻakau ʻe taha ]ʻi he lotolotonga, ʻo kai ʻae kakano ʻoe puaka, pea mo e meʻa fakalielia, pea mo e kumā.

De som helliger og renser sig for havene efter en som er midt iblandt dem, de som eter svinekjøtt og vederstyggelige dyr, endog mus, de skal omkomme alle sammen, sier Herren.

18 “He ʻoku ou ʻilo ʻenau ngaahi ngāue pea mo ʻenau ngaahi mahalo: ʻe hoko ʻo pehē, te u tānaki ʻae ngaahi puleʻanga kotoa pē mo e lea kehekehe kotoa pē; pea te nau haʻu, ʻo mamata ki hoku nāunau.

Og jeg, jeg gjør deres gjerninger og deres tanker til intet; den tid kommer da jeg samler alle folk og tungemål, og de skal komme og se min herlighet.

19 “Pea te u ai ha fakaʻilonga ʻiate kinautolu, pea te u fekau ʻakinautolu ʻoku hao ʻiate kinautolu ki he ngaahi puleʻanga, ki Tasisi, mo Puli, mo Luti, ʻakinautolu ʻoku teke ʻae kaufana, ki Tupale, mo Savani, ki he ngaahi motu mamaʻo, ʻaia ʻoku teʻeki ai ke fanongo ki hoku ongoongo, pea teʻeki ai ke mamata ki hoku nāunau; pea te nau fakahā hoku nāunau ki he kakai Senitaile.

Og jeg vil gjøre et tegn på dem og sende nogen av de undkomne blandt dem til hedningefolkene, til Tarsis, Ful og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt tidenden om mig og ikke sett min herlighet; og de skal kunngjøre min herlighet blandt hedningefolkene.

20 Pea ʻoku pehē ʻe Sihova, te nau ʻomi homou ngaahi kāinga kotoa pē ko e feilaulau kia Sihova mei he puleʻanga kotoa pē ʻi he fanga hoosi, pea ʻi he ngaahi meʻa teka, pea ʻi he meʻa fata, pea ʻi he fanga miuli, pea ʻi he fanga manu veʻe vave, ki hoku moʻunga tapu ko Selūsalema, ʻo hangē naʻe ʻomi ʻe he fānau ʻo ʻIsileli ʻae feilaulau ʻi he ipu maʻa ki he fale ʻo Sihova.

Og fra alle hedningefolkene skal de komme med alle eders brødre til matoffer for Herren, på hester, på vogner, i bærestoler, på mulesler og på hurtigløpende kameler, og føre dem op på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren, likesom Israels barn bærer matofferet i rene kar til Herrens hus;

21 Pea ʻoku pehē ʻe Sihova, “Te u fokotuʻu ʻiate kinautolu foki ʻae kau taulaʻeiki pea mo e kau Livai.”

også av dem vil jeg ta mig nogen til prester, til levitter, sier Herren.

22 ‌ʻOku pehē ʻe Sihova, “ʻO hangē ko e tuʻumaʻu ʻi hoku ʻao, ʻae ngaahi langi foʻou pea mo e maama foʻou, ʻaia te u ngaohi, ʻe pehē ʻae tuʻumaʻu ʻo homou hako mo homou hingoa.

For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid.

23 Pea ʻoku pehē ʻe Sihova, “ʻE haʻu ʻae kakai kotoa pē ke lotu ʻi hoku ʻao, mei he māhina foʻou ʻe taha ʻo aʻu ki he māhina foʻou ʻe taha, pea mei he ʻaho tapu ʻe taha ʻo aʻu ki he ʻaho tapu ʻe taha.

Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.

24 “Pea te nau ʻalu atu, pea sio ki he ngaahi ʻangaʻanga ʻoe kakai naʻe angatuʻu kiate au: koeʻuhi ʻe ʻikai mate honau ʻuanga, pea ʻe ʻikai tāmateʻi ʻenau afi; pea te nau hoko ko e fehiʻanekina ki he kakai kotoa pē.”

Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød.