ʻIsaia 62
1 Koeʻuhi ko Saione ʻe ʻikai te u fakalongo pe, pea koeʻuhi ko Selūsalema ʻe ʻikai te u mālōlō, kaeʻoua ke ulo atu ʻa ʻene māʻoniʻoni ʻo hangē ko e maama lahi, pea mo ʻene fakamoʻui ʻo hangē ko e maama ʻoku ulo.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.
2 Pea ʻe mamata ʻae ngaahi Senitaile ki hoʻo māʻoniʻoni, mo e ngaahi tuʻi kotoa pē ki ho nāunau; pea ʻe ui ʻaki koe ʻae hingoa foʻou, ʻaia ʻe fakahā ʻe he folofola ʻa Sihova.
Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.
3 Pea te ke hoko foki ko e tatā ʻoe nāunau ʻi he nima ʻo Sihova, mo e pale fakatuʻi ʻi he nima ʻo ho ʻOtua,
Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.
4 ʻE ʻikai toe ui koe “ko e Liʻaki;” pea ʻe ʻikai toe ui ho fonua “ko e Lala:” ka e ui koe “ko Hefisipa,” mo ho fonua “ko Piula:” he ʻoku fiefia ʻa Sihova ʻiate koe, pea ʻe fai ʻae taʻane ʻi ho fonua.
Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte.
5 Hangē ʻoku mali ʻae talavou mo e tāupoʻou, ʻe pehē ʻae mali ho ngaahi foha mo koe: pea hangē ʻoku fiefia ʻae tangata taʻane ʻi he taʻahine, ʻe pehē ʻae fiefia ʻa ho ʻOtua ʻiate koe.
For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig.
6 Kuo u fekau ʻae kau tangata leʻo ki ho ngaahi ʻā, ʻE Selūsalema, pea ʻe ʻikai te nau fakalongo pē ʻi he ʻaho pe ʻi he pō; ko kimoutolu ʻoku fakahā ʻa Sihova, ʻoua ʻe fakalongo pe,
På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren, unn eder ingen ro!
7 Pea ʻoua naʻa tuku kiate ia ha fiemālie, kaeʻoua ke fokotuʻumaʻu ʻe ia ʻa Selūsalema, pea ke ne ngaohi ia ko e ongoongolelei ʻi māmani.
Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden!
8 Kuo fuakava ʻe Sihova ʻi hono nima toʻomataʻu, pea ʻi he nima ʻo hono mālohi, “Ko e moʻoni ʻe ʻikai te u toe foaki hoʻo uite ko e meʻakai ki ho ngaahi fili; pea ʻe ʻikai inu ʻe he ngaahi foha ʻoe muli ʻi hoʻo uaine, ʻaia kuo ke ngāue ke maʻu:
Herren har svoret ved sin høire hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mere gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt møie med;
9 Ka ko kinautolu kuo tānaki ia te nau kai ia, pea fakamālō kia Sihova; pea ko kinautolu kuo ʻomi fakataha ia te nau inu ia ʻi he ngaahi loto ʻā ʻo hoku māʻoniʻoni.
men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som innsamler mosten, skal drikke den i min helligdoms forgårder.
10 Hū atu, hū atu ʻi he ngaahi matapā; teuteu ʻae hala ʻoe kakai; fokotuʻu hake, fokotuʻu hake ʻae hala māʻolunga; tānaki mei ai ʻae ngaahi maka; fokotuʻu ʻae fuka maʻa ʻe kakai.
Dra inn, dra inn gjennem portene, rydd veien for folket, bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene!
11 Vakai, kuo folofola ʻa Sihova ʻo aʻu ki he ngataʻanga ʻo māmani, “Mou pehē ki he ʻofefine ʻo Saione, ‘Vakai, ʻoku haʻu hoʻo fakamoʻui; vakai, ʻoku ʻiate ia hono totongi, pea ʻi hono ʻao ʻa ʻene ngāue.’”
Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
12 Pea te nau ui ʻakinautolu, “Ko e kakai māʻoniʻoni, Ko e kakai kuo huhuʻi ʻe Sihova:” pea ʻe ui koe, “Ko e ʻofeina, Ko e kolo taʻeliʻaki.”
Og de skal kalles det hellige folk, Herrers gjenløste; og du selv skal kalles den søkte, den stad som ikke er forlatt.
