ʻIsaia 61
1 ʻOku ʻiate au ʻae Laumālie ʻoe ʻEiki ko Sihova; koeʻuhi kuo fakanofo au ʻe Sihova ke u malangaʻaki ʻae ongoongolelei ki he angamalū; kuo ne fekau au ke nonoʻo ʻae loto mafesi, ke fakahā ʻae tauʻatāina ki he kau pōpula, pea ke fakaava ʻae fale fakapōpula kiate kinautolu kuo haʻisia;
Herrens, Herrens ande er yver meg, for Herren hev salva meg til å bera fagnadbod til dei smålåtne, han hev sendt meg til å binda um dei hugbrotne, til å ropa ut fridom for fangar, og for dei bundne utløysing,
2 Ke fakahā ʻae taʻu lelei ʻo Sihova, pea ko e ʻaho ʻoe houhau ʻo hotau ʻOtua; ke fakafiemālieʻi ʻakinautolu kotoa pē ʻoku mamahi;
ropa ut eit nåde-år for Herren og ein hemnedag frå vår Gud, til å trøysta alle dei syrgjande,
3 Ke ʻatu ʻae fiefia kiate kinautolu ʻoku mamahi ʻi Saione, ke ʻatu kiate kinautolu ʻae hoihoifua ko e fetongi ʻoe efuefu, ʻae lolo ʻoe fiefia ko e fetongi ʻoe mamahi, ʻae kofu ʻoe fakamālō ko e fetongi ʻoe laumālie kuo mafesi; ke ui ʻakinautolu ko e ngaahi ʻakau ʻoe māʻoniʻoni, naʻe tō ʻe Sihova, koeʻuhi ke ongoongolelei ai ia.
til å gjeva dei syrgjande i Sion høgtidskruna for syrgjebunad, gledeolje i staden for sorg, lovsongs-klæde for vanmoda ånd, og dei skal heita rettferds eiker, Herrens plantning til herleggjering.
4 Pea te nau langa ʻaia naʻe muʻaki maumau, te nau toe fokotuʻu ʻaia naʻe fakaʻauha fuoloa, pea te nau fakafoʻou ʻae ngaahi kolo kuo liʻaki, ko e maumau ʻoe toʻutangata toko lahi.
Dei skal byggja upp att gamle grushaugar, reisa upp att ruinar frå federne, nya upp att nedbrotne byar, øydegarder frå ætt til ætt.
5 Pea ʻe tuʻu ʻae kau muli ʻo fafanga hoʻomou fanga manu, pea ʻe hoko ʻae fānau ʻae muli ko hoʻomou kau tangata ngoue mo hoʻomou kau tauhi vaine.
Framande skal gjæta smalen dykkar, utlendingar dyrka åt dykk både åker og vingard.
6 Ka e fakahingoa ʻakimoutolu ko e ngaahi Taulaʻeiki ʻa Sihova: ʻe ui ʻakimoutolu ʻe he kakai ko e kau Faifekau ʻa hotau ʻOtua: te mou kai ʻae koloa ʻae kakai Senitaile, pea ʻi heʻenau ongoongolelei ʻe polepole ai ʻakimoutolu.
Men de skal heita Guds prestar, tenarar åt vår Gud skal dei kalla dykk; folke-eiga skal de njota, og deira herlegdom skal de få.
7 Koeʻuhi ko hoʻomou mā te mou maʻu ʻae totongi ke liunga ua, pea ʻe fetongi ʻaki hoʻomou fakamaaʻi ʻae fiefia ʻi honau tofiʻa; he te mou maʻu ke liunga ua hake ʻae tofiʻa ʻi honau fonua pea temou fiefia ai ʻo taʻengata.
For dykkar skam fær de dobbelt att, dei som leid skjemsla, skal prisa sin lut. Difor fær dei dobbel lut i sitt land, æveleg gleda skal dei få.
8 “He ko au ko Sihova ʻoku ou ʻofa ki he fakamaau, ʻoku ou fehiʻa ki he kaihaʻa ke feilaulau tutu ʻaki; pea te u fakahinohino ʻenau ngāue ʻi he moʻoni, pea te u fai ʻae fuakava taʻengata mo kinautolu.
For eg, Herren, elskar retten, eg hatar urett ran, og trufast gjev eg deim løni deira og gjer med deim ei æveleg pakt.
9 Pea ʻe ʻilo honau hako ʻe he kakai Senitaile, pea mo ʻenau fānau ʻi he kakai: ko kinautolu kotoa pē ʻoku mamata kiate kinautolu, te nau fakahā ʻakinautolu ko e hako kuo tāpuakiʻi ʻe Sihova.”
Namngjeti vert deira ætt millom folki og avkjømet deira bland tjoderne; alle som ser deim, skal kjenna deim, at dei er ei ætt som Herren hev signa.
10 Te u fiefia lahi ʻia Sihova, ʻe nekeneka hoku laumālie ʻi hoku ʻOtua: he kuo ne fakakofuʻaki au ʻae kofu ʻoe fakamoʻui, kuo ne ʻufiʻufi ʻaki au ʻae kofu tōtōlofa ʻoe māʻoniʻoni, ʻo hangē ko e tangata taʻane ʻoku teuʻi ʻaki ia ʻae ngaahi meʻa teunga, pea hangē ʻoku teuʻi ʻaki ʻe he taʻahine fakamaʻu hono ngaahi maka koloa.
Eg gled meg storleg i Herren, sjæli mi fegnast i min Gud. For han hev klædt meg i frelse-klæde, sveipt meg i rettferds-kåpa, som ein brudgom seg pryder med prestehuva og ei brur tek på seg sin prydnad.
11 ʻO hangē ʻoku tupu mei he kelekele hono moto, pea mo e ngoue ʻoku ne fakatupu hake ʻae ngaahi meʻa ʻoku tūtuuʻi ki ai; ʻe pehē, ʻe pule ʻe he ʻEiki ko Sihova ke tupu hake ʻae māʻoniʻoni mo e fakamālō ʻi he ʻao ʻoe ngaahi puleʻanga kotoa pē.
For som jordi sin grode let renna, og hagen sitt sæde let veksa, so let Herren, Herren rettferd renna og lovsong for alle folks åsyn.
