ʻIsaia 54
1 “Hiva, ʻae paʻa, ʻa koe naʻe ʻikai te ke fānau; ke ke hiva, pea kalanga leʻo lahi, ʻa koe naʻe ʻikai te ke langā ʻi ha tamasiʻi:” he ʻoku pehē ʻe Sihova, “ʻOku tokolahi hake ʻae fānau ʻae liʻaki ʻi he fānau ʻoe fefine kuo mali.
Rop med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier Herren.
2 Fakalahi ʻae potu ʻo ho fale fehikitaki, pea tuku ke nau fofola ʻae puipui ʻo ho ngaahi nofoʻanga: ʻoua ʻe taʻofi, fakalōloa hoʻo ngaahi afo, pea tutuki ke maʻu hoʻo ngaahi tuki poupou;
Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste!
3 He te ke ʻalu atu ki he nima toʻomataʻu, pea ki he toʻohema; pea ʻe maʻu ʻa ho hako ʻae ngaahi Senitaile, pea ʻe fakakakai ʻae ngaahi kolo naʻe lala.
For du skal brede dig ut både til høire og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge op igjen ødelagte byer.
4 “ʻOua ʻe manavahē; koeʻuhi ʻe ʻikai te ke mā: pea ʻoua naʻa ke puputuʻu koeʻuhi ʻe ʻikai fakamaaʻi koe: he te ke fakangaloʻi ʻae mā ʻo hoʻo kei talavou, pea ʻe ʻikai te ke toe manatu ki he valoki ʻo hoʻo nofo taka pe ʻi he mate ho husepāniti.
Frykt ikke, du skal ikke bli skuffet, og vær ikke skamfull, du skal ikke bli til skamme! Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke mere komme i hu.
5 He ko ho Tupuʻanga kuo fakamaau mo koe; ko Sihova ʻoe ngaahi kautau ko hono huafa ia; pea ko ho Huhuʻi ko e tokotaha māʻoniʻoni ʻo ʻIsileli; ʻe ui ia ko e ʻOtua ʻo māmani kotoa pē.
For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han.
6 He kuo ui koe ʻe Sihova ʻo hangē ko e fefine liʻaki pea mamahi ʻi hono laumālie, pea hangē ko e uaifi ʻi heʻene kei siʻi, ka kuo liʻaki,” ʻoku pehē ʻe ho ʻOtua.
For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller Herren dig, og en ungdomshustru - skulde hun forskytes? sier din Gud.
7 “ʻI he kihiʻi fuoloa siʻi kuo u liʻaki koe; ka ʻi he ngaahi ʻaloʻofa lahi te u tānaki koe.
Et lite øieblikk forlot jeg dig, men med stor barmhjertighet vil jeg samle dig.
8 ʻI he houhau siʻi naʻaku fufū hoku fofonga meiate koe ʻi he kemo pe; ka ʻi he ʻofa taʻengata te u ʻaloʻofa kiate koe, ʻoku pehē ʻe Sihova ko ho Huhuʻi.
Da min vrede løp over, skjulte jeg et øieblikk mitt åsyn for dig, men med evig miskunnhet forbarmer jeg mig over dig, sier Herren, din gjenløser.
9 “He ʻoku tatau ʻae meʻa ni kiate au mo e ngaahi vai ʻo Noa: ʻo hangē kuo u fuakava ʻe ʻikai toe lōmaki ʻa māmani ʻaki ʻae ngaahi vai ʻo Noa; ʻoku pehē ʻeku fuakava ʻe ʻikai te u houhau kiate koe, pe valokiʻi koe.
For som Noahs flom er dette for mig; likesom jeg svor at Noahs flom ikke mere skal gå over jorden, således har jeg nu svoret at jeg ikke vil vredes på dig eller skjenne på dig.
10 Koeʻuhi ʻe mole ʻae ngaahi moʻunga, pea hiki mo e ngaahi tafungofunga; ka ko ʻeku ʻofa ʻe ʻikai mole meiate koe, pea ʻe ʻikai hiki ʻae fuakava ʻo ʻeku melino, ʻoku pehē ʻe Sihova ʻaia ʻoku ʻaloʻofa kiate koe.
For fjellene kan vei vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra dig, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer sig over dig.
11 “ʻA koe koe mamahi, pea vilingia ʻi he matangi, pea taʻefiemālie, vakai, te u ʻai hoʻo ngaahi maka ʻi he lanu lelei, pea ʻai hoʻo ngaahi tuʻunga ʻaki ʻae ngaahi safaia.
Du arme som er bortrevet av storm, som ingen trøst har funnet! Se, jeg legger dine stener i blyglans og bygger din grunnmur med safirer;
12 Pea te u ngaohi ho ngaahi matapā sioʻata ʻaki ʻae ʻakete, pea mo ho ngaahi matapā ʻaki ʻae kapunikale, pea mo ho ngaahi ngataʻanga ʻaki ʻae ngaahi maka mahuʻinga.
jeg gjør dine murtinder av rubiner og dine porter av karfunkelstener og hele din ringmur av dyre stener.
13 Pea ʻe akonakiʻi ʻe Sihova hoʻo fānau kotoa pē; pea ʻe lahi ʻae fiemālie ʻi hoʻo fānau.
Og alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor.
14 ʻE fokotuʻumaʻu koe ʻi he māʻoniʻoni: te ke mamaʻo mo e fakamālohia; koeʻuhi ʻe ʻikai te ke manavahē: pea mei he ilifia; koeʻuhi ʻe ʻikai haʻu ia ʻo ofi kiate koe.
Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet; vær langt fra angst, for du skal intet ha å frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme nær til dig!
15 Vakai, ko e moʻoni te nau tānaki fakataha, ka e ʻikai ʻiate au: ko ia kotoa pē ʻe fakataha ko e fili kiate koe ʻe hinga koeʻuhi ko koe.
Se, slår de sig sammen mot dig, så er det ikke fra mig; de som slår sig sammen mot dig, skal falle i striden mot dig.
16 “Vakai, kuo u fakatupu ʻae tufunga ukamea ʻaia ʻoku tapili ʻae malala ʻi he afi, pea ʻoku ʻomi ʻae meʻa fakatufunga ki heʻene ngāue; pea kuo u fakatupu ʻae fakaʻauha ke fakaʻauhaʻi.
Se, jeg skaper smeden, som puster i kullilden og lager et redskap til sin gjerning, og jeg skaper en ødelegger til å skade.
17 ʻE ʻikai monūʻia ha mahafutau kuo ngaohi ke tauʻi koe; pea ko e ʻelelo kotoa pē ʻe lea kovi kiate koe te ke fakamalaʻia ʻi he fakamaau. Ko eni ʻae tofiʻa ʻoe kau tamaioʻeiki ʻa Sihova, pea ʻoku meiate au ʻenau māʻoniʻoni,” ʻoku pehē ʻe Sihova.
Intet våben som blir smidd mot dig, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med dig, skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får av mig, sier Herren.
A Dove is Sent Forth from the Ark
