ʻIsaia 5

1 “Ko eni te u hiva ki hoku ʻofaʻanga ʻaki ʻae hiva, ʻo ia ʻoku ou mamana ki ai, ʻoku kau ki heʻene ngoue vaine. ʻOku maʻu ʻe hoku ʻofaʻanga ʻae ngoue vaine ʻi he moʻunga kelekele moʻui:

Eg vil syngja um min ven, songen åt min ven um hans vinhage, min ven hadde ein vinhage på ein grøderik haug.

2 Pea naʻa ne ʻāʻi ia, mo fetuku mei ai ʻae ngaahi maka, pea ne tō ʻi ai ʻae ngaahi vaine lelei lahi, mo ne langa ʻae fale leʻo ki ai, pea naʻe ngaohi foki ʻi ai ʻae tataʻoʻanga uaine: pea ne ʻamanaki ʻe tupu ai ʻae ngaahi kālepi, ka naʻe tupu ai ʻae kālepi vao pe.

Han hakka honom upp, han reinsa honom for stein og sette gode vintre der; han bygde eit vakttårn og hogg attpå ei vinpersa. So venta han seg ein haust av egte druvor, men fekk berre villbær.

3 “Pea ko eni ʻae kakai ʻo Selūsalema, mo e kau tangata ʻo Siuta, ʻoku ou kōlenga ke mou fakamaau kiate au mo ʻeku ngoue vaine.

Og no, de Jerusalems-buar og de Juda-menner, døm no millom meg og min vinhage!

4 Ko e hā mo ha meʻa ʻe faʻa fai ki heʻeku ngoue vaine, ʻoku teʻeki te u fai ki ai? Ko e hā kuo u ʻamanaki ki he tupu ai ʻae ngaahi kālepi, ka kuo tupu pe ʻae fua kona?

Kva meir var det å gjera med min vinhage enn eg hev gjort? Kvi bar han villbær, når eg venta meg egte druvor?

5 Pea ko eni; te u fakahā kiate kimoutolu ʻaia te u fai ki heʻeku ngoue vaine: te u toʻo mei ai ʻā hono ʻā, pea ʻe keina ia ʻo ʻosi; pea ʻe holoki ʻā hono maka, pea ʻe malaki hifo ia:

So vil eg då kunngjera dykk kva eg etlar meg til å gjera med vinhagen min: Eg vil riva ned gjerdet, so han vert avbeitt, brjota ned muren, so han vert nedtrakka.

6 Pea te u liʻaki ia: ʻe ʻikai ʻauhani ia, pe keli; ka e tupu ʻi ai ʻae ngaahi ʻakau talatala: pea te u fekau foki ki he ngaahi ʻao ke ʻoua naʻa ʻuha ki ai.

Eg vil gjera honom til ei øydemark; han skal aldri verta kvista eller graven, men han skal gro full av torn og tistel, og skyerne vil eg bjoda dei skal ikkje senda regn yver honom.

7 He ko e ngoue vaine ʻa Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko e fale ʻo ʻIsileli ia, pea ko e kau tangata ʻo Siuta, ko ʻene ʻakau toulekeleka: pea naʻa ne ʻamanaki ki he fakamaau, kae vakai ko e fakamālohi; ki he māʻoniʻoni, kae vakai ko e tangi.”

For vinhagen åt Herren, allhers drott, er Israels hus, og Juda-folket er hans kjæraste plantning; men når han venta lov, fann han rov, og når han venta rettferd, fann han uferd.

8 ‌ʻE malaʻia ʻakinautolu ʻoku fakahoko ʻae fale ki he fale, ʻonau ai ʻae ʻapi ki he ʻapi, ke ʻoua naʻa toe ha potu, koeʻuhi ke māʻolunga taha pe ʻakinautolu ʻi he fonua!

Usæle dei som legg hus til hus og åker til åker, til dess det inkje meir rom finst, so de bur åleine midt i landet!

9 Naʻe pehē ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau ki hoku telinga, “Ko e moʻoni ʻe lahi ʻae fale ʻe lala, ʻio, ʻe ʻikai kakai ʻae ngaahi fale lahi mo lelei.

Frå Herren, allhers drott, kling det i øyro mine: Sanneleg, dei mange husi skal leggjast i øyde, kor store og gode dei er, skal ingen bu der.

10 He ko e ngoue vaine, ko e ʻeka ʻe hongofulu hono lahi, ʻe maʻu mei ai ʻae pate pe taha, pea ko e homa ʻe taha ʻoe tenga, ʻe utu mei ai ha efa pe taha.”

For ein vinhage på ti plogland skal berre gjeva av seg eitt anker, og tri tunnor utsæde berre ei skjeppa.

11 ‌ʻE malaʻia ʻakinautolu ʻoku tuʻu hengihengi hake, ke kumi ki he kava mālohi; pea nofo ʻo aʻu ki he pō, kaeʻoua ke nau kona ʻi he uaine!

Usæle dei som årle hastar til sterk drykk og sit utetter natti eldraude av vin!

12 Pea ʻoku ʻi heʻenau ngaahi kātoanga ʻae haʻape, mo e vaiole, mo e lali, mo e mimiha, mo e uaine: ka ʻoku ʻikai te nau tokanga ki he ngāue ʻa Sihova, pe vakai ki he ngāue ʻa hono nima.

Cither og harpa og trumma og fløyta og vin hev dei i drikkelagi sine, men Herrens gjerningar ansar dei ikkje, og verket av hans hender ser dei ikkje.

13 Ko ia kuo ʻave pōpula ai ʻa hoku kakai, koeʻuhi ʻoku ʻikai ʻiate kinautolu ʻae ʻilo: pea kuo fiekaia honau kau tangata ongoongo, pea mo honau tokolahi ʻoku mate fieinu.

Difor lyt folket mitt fara i utlægd fyrr det varast, storkararne lida hunger, og dei skrålande skarar ormegtast av torste.

14 Ko ia kuo fakalahi ai ʻa heli ʻe ia, mo fakamanga lahi ʻaupito hono ngutu: pea ʻe ʻalu hifo ki ai honau mālohi, mo honau tokolahi, mo ʻenau laukau, mo ia ʻoku fiefia. (Sheol h7585)

Difor vert helheimen dess meir grådig og spilar upp sitt gap umåteleg, og ned sturtar dei som er store i byen, dei som ståkar og bråkar, og dei som hev gaman der. (Sheol h7585)

15 Pea ʻe fakahifo ki lalo ʻae lāuvale, pea ʻe fakavaivaiʻi mo e tangata mālohi, pea ʻe hifo ki lalo ʻae mata ʻoe fielahi:

Då må menneskja bogna og mannen bøygjast, og dei stolte augo sjå ned.

16 Ka e hiki hake ʻa Sihova ʻoe ngaahi kautau ʻi he fakamaau, pea ʻe fakaongoongoleleiʻi ʻae ʻOtua māʻoniʻoni ʻi he angatonu.

Men Herren, allhers drott, vert høg ved domen, og den heilage Gud syner seg heilag ved rettferd.

17 Pea ʻe toki kai ʻae fanga lami ʻo hangē ko ʻenau anga, pea ʻe kai ʻe he muli ʻae ngaahi potu lala ʻoe kakai koloaʻia.

Og lamb gjeng der på beite som på si eigi mark, og aude tufter etter rikmennerne beiter framande av.

18 ‌ʻE malaʻia ʻakinautolu ʻoku fusi ʻae angahala ʻaki ʻae afo ʻoe vaʻinga, pea fai hala ʻo hangē ko e maea mālohi:

Usæle dei som dreg fram syndestraff med lygnetog og syndebot liksom med vognreip,

19 ‌ʻAkinautolu ʻoku pehē, “Tuku ke ne fai vave, pea fakatoʻotoʻo ʻene ngāue, ke tau mamata ki ai: pea tuku ke ʻunuʻunu mai pea haʻu ʻae tuʻutuʻuni ʻae tokotaha māʻoniʻoni ʻo ʻIsileli, koeʻuhi ke tau ʻilo ki ai!”

dei som segjer: «Lat honom hasta og skunda seg med verket sitt, so me kann få sjå det! Lat Israels Heilage fullføra si rådgjerd, so me kann få kjenna henne!»

20 ‌ʻE malaʻia ʻakinautolu ʻoku ui ʻae kovi ko e lelei, mo e lelei ko e kovi; ʻoku ui ʻae poʻuli ko e maama, mo e maama ko e poʻuli; ʻoku ui ʻae kona ko e melie, mo e melie ko e kona!

Usæle dei som kallar det vonde godt og det gode vondt, dei som gjer myrker til ljos og ljos til myrker, dei som gjer beiskt til søtt og søtt til beiskt!

21 ‌ʻE malaʻia ʻakinautolu ʻoku poto ʻi honau mata ʻonautolu, mo kinautolu ʻoku pehē ʻoku nau fai fakapotopoto!

Usæle dei som er vise i sine eigne augo og kloke i sine eigne tankar!

22 ‌ʻE malaʻia ʻakinautolu ʻoku mālohi ke inu uaine, mo e kau tangata mālohi ke felingiʻaki ʻae kava mālohi:

Usæle dei som er kjempor til å drikka vin, og djerve karar til å blanda sterk drykk,

23 ‌ʻAkinautolu ʻoku fakatonuhiaʻi ʻae angahala koeʻuhi ko e totongi, ʻonau toʻo ʻae meʻa totonu ʻae māʻoniʻoni meiate ia!

dei som gjev den skuldige rett for gåvor skuld, og tek retten frå den rettferdige!

24 Ko ia, hangē ʻoku keina ʻe he afi ʻae veve, pea fakaʻauha ʻe he ulo afi ʻae louveve, ʻe popo pehē honau aka, pea ʻe puna hake honau fisi ʻo hangē ko e efu: koeʻuhi kuo nau liʻaki ʻae fono ʻa Sihova ʻoe ngaahi kautau, pea kuo nau fehiʻa ki he folofola ʻae tokotaha māʻoniʻoni ʻo ʻIsileli.

Difor, liksom eldslogen øyder strå, og halm skrøkk saman på bålet, soleis skal roti deira rotna og blomen føykjast burt som dust, for di dei vraka lovi åt Herren, allhers drott, og vanvyrde ordet åt Israels Heilage.

25 Ko ia kuo tupu ai ʻae houhau ʻo Sihova ki hono kakai, pea kuo ne mafao hono nima kiate kinautolu, pea kuo ne taaʻi ʻakinautolu: pea naʻe tetetete ʻae ngaahi moʻunga, pea naʻe haehae honau ʻangaʻanga ʻi he ngaahi hala ʻoe kolo. Pea neongo ʻa eni kotoa pē ʻoku teʻeki ai ke taʻofi hono houhau, ka ʻoku kei mafao hono nima.

Difor hev Herrens vreide loga upp imot folket hans, og han retter handi ut imot det og slær det, so fjelli skjelv, og lik ligg som sorp og saur på gatorne. Men med alt dette hev ikkje vreiden hans vendt seg; og endå retter han ut handi.

26 Pea te ne hiki hake ʻae fuka ki he ngaahi puleʻanga mei he mamaʻo, pea te ne seseʻe ʻakinautolu mei he ngataʻanga ʻo māmani: pea vakai te nau haʻu vave mo fakatoʻotoʻo:

Og han reiser eit hermerke for heidningfolki langt burte og blistrar honom hit frå enden av jordi, og sjå, snart og snøgt kjem han.

27 ‌ʻE ʻikai vaivai pe humu ha taha ʻiate kinautolu, ʻe ʻikai ha taha ʻe tulemohe pe mohe pea ʻe ʻikai vete ʻae noʻo ʻi honau konga loto, pe motu ʻae nonoʻo ʻo honau topuvaʻe:

Det finst ingen der som er trøytt eller snåvar, ingen som blundar eller søv; på ingen losnar beltet um livet, ikkje ei skoreim slitnar på nokon av deim.

28 ‌ʻOku māsila ʻenau ngaahi ngahau, pea kuo teke ʻenau kaufana kotoa pē; ʻe fakatatau ki he maka afi ʻae pesipesi ʻo ʻenau fanga hoosi, pea ko ʻenau ngaahi saliote ʻe hangē ko e ʻahiohio:

Pilerne hans er kvasse, og bogarne hans er alle spente. Hovarne på hestarne er som flint, og vognhjuli hans likjest kvervelstorm.

29 Te nau ngungulu ʻo hangē ko e laione, te nau ngungulu ʻo hangē ko e fanga laione mui, ʻio, te nau ngungulu, pea puke ʻae meʻakai, pea te nau vete ia, pea ʻe ʻikai ha taha te ne taʻofi.

Han burar som løva, han murrar som ungløvorne; burande grip han sitt rov og ber det burt, og det er ingen som bergar.

30 Pea ʻi he ʻaho ko ia te nau tangi kiate kinautolu ʻo hangē ko e ʻuʻulu ʻoe tahi: pea kapau ʻoku sio ha tokotaha ki he fonua, vakai ko e fakapoʻuli mo e mamahi, pea kuo fakapoʻuli ʻae maama ʻi he langi.

Det durar inn yver honom på den dagen som duren av havet; og skodar han på jordi, so er det myrker og naud, ljoset vert dimt under dei tunge skyer!