Hosea 5

1 “Fanongo eni, ʻae kau taulaʻeiki; pea fakafanongo, ʻe fale ʻo ʻIsileli; pea tokanga mai ho telinga, ʻe fale ʻoe tuʻi; he ʻoku fai kiate kimoutolu ʻae fakamaau, koeʻuhi ko e tauhele ʻakimoutolu ki Misipa, pea ko e kupenga naʻe fola ʻi Tepea.

Høyr dette, de prestar, og gjev gaum, du Israels hus, og du kongehus, legg øyra til! For dykk gjeld domen. For det hev vore ei snara åt Mispa, og eit utspila net på Tabor.

2 Pea ko e kau angatuʻu ʻoku loto ke fai ʻae fakapō, neongo ko au naʻaku valokiʻi ʻakinautolu kotoa pē.

Med ei offerslagting hev dei sokke berre djupare ned i villa. Men eg skal verta eit tukteris åt deim alle i hop.

3 ‌ʻOku ou ʻilo ʻa ʻIfalemi, pea ʻoku ʻikai puli ʻa ʻIsileli meiate au: he ko eni, ʻe ʻIfalemi, ʻoku ke fai feʻauaki, pea kuo ʻuliʻi ʻa ʻIsileli.

Eg kjenner Efraim, og Israel er ikkje løynt burt ifrå meg. For du Efraim hev drive hor, og Israel hev sulka seg til.

4 ‌ʻE ʻikai te nau ngaohi ʻenau anga ke liliu ki honau ʻOtua: he ko e laumālie ʻoe feʻauaki ʻoku ʻi loto ʻiate kinautolu, pea ʻoku ʻikai te nau ʻilo ʻa Sihova.

Gjerningarne deira let deim ikkje få venda um til deira Gud, av di dei hev ei hordoms ånd i bringa si, og Herren, honom kjenner dei ikkje.

5 Pea ko e fielahi ʻa ʻIsileli ʻe fakatōhifo ai hono mata: ko ia ʻe tō ki lalo ʻa ʻIsileli, mo ʻIfalemi ʻi heʻenau angahala; ʻe tō foki ʻa Siuta mo kinautolu.

Men Israels storlæte vitnar imot honom, og Israel og Efraim skal stupa for si misgjerning. Juda skal og falla med deim.

6 Te nau ʻalu mo ʻenau fanga sipi mo ʻenau fanga manu ke kumi ʻa Sihova; ka ʻe ʻikai te nau ʻilo ia; kuo ne mahuʻi meiate kinautolu.

Um dei fer av stad med sitt småfe og sitt storfe og skal søkja Herren, so finn dei honom ikkje. Han hev drege seg ifrå deim.

7 Kuo nau fai kākā kia Sihova: he kuo nau fakatupu ʻae fānau kehe: ko eni, ko e māhina pe taha, pea ʻe folo ʻakinautolu mo honau ngaahi tofiʻa.

Mot Herren hev dei vore utrue. For dei hev født born som ikkje er hans. Difor skal no ein nymåne eta deim upp med alt det dei eig.

8 “Ifi ʻae meʻa ifi ʻi Kipea, pea mo e meʻalea ʻi Lama: kalanga lahi ki Peteaveni, sio ki mui koe, ʻe Penisimani.

Blås i lur i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Etter deg, Benjamin!

9 ‌ʻE lala ʻa ʻIfalemi ʻi he ʻaho ʻoe valoki ʻi he lotolotonga ʻoe ngaahi faʻahinga ʻo ʻIsileli, kuo u fakahā ʻaia ʻe hoko moʻoni.

Efraim skal øydast på refsingsdagen. Mot Israelsfylki varslar eg det visse.

10 Ko e houʻeiki ʻo Siuta naʻe hangē ko kinautolu ʻoku hiki ʻae fakaʻilonga: ko ia te u lilingi hoku houhau kiate kinautolu, ʻo hangē ko e vai.

Juda hovdingar hev vorte liksom dei som flyt deilder. Yver deim skal eg ausa ut vreiden min som vatn.

11 “Kuo fakamālohi mo fesiʻi ʻa ʻIfalemi ʻi he fakamaau, koeʻuhi naʻa ne loto ke muimui ki he vaʻinga.

Efraim vert nedkua, retten hans rana. For han hev teke på med å fara etter menneskjebod.

12 Ko ia te u hangē ko e ane kia ʻIfalemi, pea hangē ko e popo ki he fale ʻo Siuta.

Og eg - som mol er eg no for Efraim og som beinåt for Judas hus.

13 “ʻI he mamata ʻe ʻIfalemi ki hono mahaki, pea mo Siuta ki hono lavea, naʻa ne toki ʻalu ʻa ʻIfalemi ki he ʻAsilia, pea ne fekau ki he tuʻi ko Salepi: ka naʻe ʻikai te ne faʻa fakamoʻui koe, ke moʻui ai ho lavea.

Og Efraim hev gått sjukdomen sin og Juda såret sitt. Difor hev Efraim fare til Assur og sendt bod til kong Jareb. Men han kann ikkje gjera dykk gode att, og såret dykkar vert ikkje lækt.

14 He te u hangē ko e laione ki ʻIfalemi, pea hangē ko e laione mui ki he fale ʻo Siuta: Ko au, ʻio, ko au, te u haeʻi, pea toe ʻalu; te u ʻave pea ʻe ʻikai ha tokotaha te ne fakahaofi.

For eg, som ei løva er eg mot Efraim og som ei ungløva mot Juda hus. Og eg, ja eg riv sund og fer min veg med det, og ikkje finst den som kann berga.

15 “Te u tafoki ʻo ʻalu ki hoku potu, kaeʻoua ke nau vete ʻenau hia, pea kumi ki hoku fofonga: ʻi heʻenau ngaahi mamahi, te nau kumi fakavave kiate au.”

Eg gjeng min veg attende til min stad, til dess dei hev lide det dei hev fortent, og so fer til å søkja mi åsyn. I si naud skal dei leita etter meg.