Hosea 14
1 ʻE ʻIsileli, tafoki kia Sihova ko ho ʻOtua; he kuo ke tō ki lalo ʻi hoʻo hia.
Vend um, du Israel, til Herren, din Gud! For med di misgjerning hev du ført deg i fall.
2 Toʻo kiate kimoutolu ʻae lea, pea tafoki kia Sihova: lea pehē kiate ia, “Toʻo atu ʻae hia kotoa pē, pea maʻu fakafiemālie ʻakimautolu: ko ia te mau ʻatu ai kiate koe ʻae ngaahi fua ʻo homau loungutu.
Tak med dykk ord, og vend um til Herren! Seg til honom: «Forlat all misgjerning og tak imot det som godt er, lat oss betala med uksar - med våre lippor!
3 ʻE ʻikai fakamoʻui ʻakimautolu ʻe ʻAsilia, ʻe ʻikai te mau heka ʻi he hoosi: pea ʻe ʻikai te mau toe pehē ki he ngāue ʻa homau nima, ‘Ko homau ʻotua ʻakimoutolu:’ he ʻoku ʻilo ʻe he tamai mate ʻae ʻaloʻofa ʻiate koe.”
Assur skal ikkje frelsa oss. På hestar skal me ikkje rida. Og ikkje meir skal me segja: «Vår Gud!» til det som henderne våre hev gjort. For hjå deg er det at den faderlause fær miskunn.»
4 “Te u fakamoʻui ʻenau fakaholomui, te u ʻofa mataʻataʻatā kiate kinautolu: he kuo afe meiate ia ʻa hoku houhau.
Ja, deira fråfall vil eg lækja. Eg vil elska deim av fri hug, av di vreiden min hev vendt seg ifrå deim.
5 Te u hangē ko e hahau ki ʻIsileli: te ne tupu ʻo hangē ko e lile, pea totolo hono aka ʻo hangē ko Lepanoni.
Eg skal vera som dogg for Israel. Bløma skal han som ei lilja, og røtast skal han som Libanon.
6 ʻE hoko ʻo lau lahi hono ngaahi vaʻa, pea ko hono lelei ʻe hangē ko e ʻakau ko e ʻolive, pea ko hono nanamu ʻe hangē ko Lepanoni.
Renningarne hans skal spreida seg, og skal vera som eit oljetre i fagerleik, og anga som Libanon.
7 Ko kinautolu ʻoku nofo ʻi he malu ʻo ia, te nau toe haʻu; te nau toe moʻui hangē ko e koane, pea tupu ʻo hangē ko e vaine: ko hono nanamu, ʻe hangē ko e uaine ʻo Lepanoni.
Dei som bur i skuggen hans, skal atter avla korn og bløma som vintreet. Minnet um honom skal vera som vin ifrå Libanon.
8 ʻE pehē ʻe ʻIfalemi, Ko e hā te u toe kau ai mo e ngaahi tamapua? Kuo u fanongo, pea mamata kiate ia: ʻoku ou hangē ko e ʻakau mata ko e fea. ʻOku maʻu meiate au hoʻo fua.”
Men du, Efraim! Kva skal eg med avgudarne meir? Eg bønhøyrer og ser til honom. Eg er som eit grønt cypresstre. Frå meg skal di frukt vera å finna.
9 Ko hai ʻae poto, pea te ne ʻilo ʻae ngaahi meʻa ni? ʻAe fakapotopoto, pea te ne ʻiloʻi ia? He ko e ngaahi hala ʻo Sihova ʻoku totonu, pea ʻe ʻaʻeva ai ʻae angatonu: ka ʻe hinga hifo ai ʻae kau talangataʻa.
Den som er vis, han agte på dette, den som er vitug, merke seg det! For Herrens vegar er rette, og rettvise ferdast på deim, men illgjerdsmenner stuper på deim.
